Strøm viser styrke
Lørdag den 12. februar 1921 var det skøyteaktivitet flere steder i Finland, men ingen så noe til det gode laget som hadde gjort det så sterkt i Stockholm. De ville til Norge og sette perser og motta penger under bordet. På Kaisaniemi-banen i Helsinki arrangerte den finskspråklige klubben i byen, Helsingin Luistelija, et todagersstevne som de innleda med en 5000 m. Her gikk Arvo Jalovaara, som ikke hadde vist noen stor form tidligere i sesongen , et godt løp og kom inn på 9.04,2, bare 0,7 fra persen sin. Harald Belewicz var nr. 2 med 9.34,6, Gösta Lindholm nr. 3 med 9.35,0 og Eino Korhonen fra Viipuri nr. 4 med 9.38,7. I Åbo vant Ernst Westerlund 5000 m med 9.42,0. Lauri Helander vant de andre distansene med 49,4 og 2.50,4.
I Tallinn i Estland begynte et fylkesmesterskap for Harju fylke eller Harjumaa. Christfried Burmeister vant begge distansene ganske suverent på 50,7 og 9.47,9.
Vinterklimaet hadde bedra seg, og det var nå skøyteis til og med i Königsberg i Øst-Preussen. Det var den lokale Foreningen for kroppskultur (Verein für Körperkultur) som holdt skøytefest (Eissportfest). Den mest meritterte løperen var Henri Kretzer fra Berlin som hadde deltatt før krigen og blant annet gått EM i Berlin 1914 sammen med Oscar Mathisen og Vasilij Ippolitov. Han vant både 1000 og 3000 m på ganske middelmådige tider, 2.15,8 og 7.43,1. Men siden dette var sesongens første 3000 m, blir dette sesongbeste i verden på distansen. Og endelig må man under 3 minutter for å komme inn blant de 30 beste på sesongstatistikken for 1000 m. Det begynner å tetne seg til.
Dette løpet utmerker seg ved at det hadde kvinnelig deltakelse, for 4. gang denne sesongen. Mye til å være Europa. Og denne gangen blei det også tatt ei tid. Baumann fra arrangørklubben vant 250 meter på 40,1. Eggert fra samme klubb var nr. 2, uten at det er oppgitt noen tid, og Plath står også som deltaker, men har brutt løpet.
Samtidig gikk Karl Neustadter 3000 m på 7.05,8 i det bayerske mesterskapet i Garmisch-Partenkirchen og forbedra den nysatte sesongbestetida, med mindre det var han som var den første som gikk den.
De 6 finnene som var på turné i Norge fordelte seg denne helga med 3 i Horten og 3 i Trondhjem. De to byene hadde også hver sin av de norske medaljevinnerne, Harald Strøm naturlig nok i Horten, og Ole Olsen i Trondhjem.
I Horten var det ypperlig skøytevær med sol og temperaturer så vidt under 0 grader. Dessverre er det umulig å få tak i noen gode referater så lenge sportsbladene ikke er digitalisert. De vanlige norske dagsavisene later til å bry seg lite om skøyteløp og er mye dårligere til å referere enn de finske og svenske. Kanskje ønsker de ikke å gå sportsbladene i næringa. Kanskje har de motforestillinger mot profesjonalismen som blei så påtrengende i skøytesporten i 1920. De er mye flinkere til å referere skiresultater og ønsker kanskje å framheve skisporten som en ny og hederligere nasjonalsport. Men det vi kan si er at på 500 m leda Rolf Reiersen med 47,0 foran Julius Skutnabb og Ilmari Danska, begge 47,2, da Harald Strøm møtte Walter Tverin i siste par. Parseieren her så ut til å gå til finnen, men så kom Strøm med en karakteristisk sluttspurt og sikra seg både paret og distanseseieren. Tider 46,9 og 47,0.
500 m 1.Harald Strøm Hortens SK 46,9 sb 2.Rolf Reiersen KSK 47,0 Walter Tverin Finland 47,0 sb 4.Julius Skutnabb Finland 47,2 sb Ilmari Danska Finland 47,2 6.Sigurd Syversen KSK 47,6 7.Knut Sundheim KSK 48,0 p 8.Marcus Johannessen KSK 48,2 9.Sigurd Moen DSK 48,9 10.Harald Halvorsen KSK 49,0 p 11.Øivind Martinsen Moss IF 50,2 12.John Olsen Hortens SK 50,3 sb
10000 m foreligger det ingen antydning om parsammensetning fra. Men John Olsen fra Horten må ha gått sammen med Øivind Martinsen fra Moss. Mossingen vant klart med 19.50,0 mot 20.32,3. Sigurd Moen må ha gått mot Harald Halvorsen. Ny overlegen seier til drammenseren med 18.48,0 mot 20.05,5. Knut Sundheim må ha møtt Marcus Johannessen og slått han klart med 19.23,0 mot 20.11,3. Sigurd Syversen må ha møtt en av de to finnene Skutnabb og Danska. Han fikk 20.09,0, mens Danska fikk 19.10,0 og Skutnabb 18.48,3. Harald Strøm må ha møtt Reiersen eller Tverin. Reiersen fikk 19.36,0, Tverin 18.51,0 og Strøm 18.04,0, som var banerekord og personlig rekord og en skikkelig maktdemonstrasjon. Kjennere viste til Skutnabb og Tverin og mente at dette var opptil flere ampere bedre enn 18.22 av Ole Olsen i Stockholm. Med dette løpet passerte han Martin Sæterhaug på adelskalenderen og la seg på 11.-plass.
10000 m 1.Harald Strøm Hortens SK 18.04,0 pBR 2.Sigurd Moen DSK 18.48,0 3.Julius Skutnabb Finland 18.48,3 sb 4.Walter Tverin Finland 18.51,0 sb 5.Ilmari Danska Finland 19.10,0 p 6.Knut Sundheim KSK 19.23,0 sb 7.Rolf Reiersen KSK 19.36,0 8.Øivind Martinsen Moss IF 19.50,0 sb 9.Harald Halvorsen KSK 20.05,5 10.Sigurd Syversen KSK 20.09,0 sb 11.Marcus Johannessen KSK 20.11,3 12.John Olsen Hortens SK 20.32,3 sb
Sammenlagt etter 1. dag 1.Harald Strøm Hortens SK 2 2.Walter Tverin Finland 6,5 3.Julius Skutnabb Finland 7,5 4.Ilmari Danska Finland 9,5 Rolf Reiersen KSK 9,5 6.Sigurd Moen DSK 11 7.Knut Sundheim KSK 12 8.Øivind Martinsen Moss IF 19 Harald Halvorsen KSK 19 Marcus Johannessen KSK 19 10.Sigurd Syversen KSK 20 12.John Olsen Hortens SK 24
I et medlemsløp for IF Torodd på Dælenenga gikk Jakob Enge Hansen 5000 m på 9.24,3.
I et juniorløp på Frogner vant Asbjørn Steffensen fra Kongsberg 5000 m på 9.14,5 foran Osman Dieseth, 9.23,2, Alfred Johannessen, 9.23,3, Leif Bern, 9.27,2, Oscar Walvig, 9.28,0 og Ole Kristian Johnsen, 9.33,5. Steffensen forbedra seg fra 9.30,1 og virker som han er i ferd med å ta over fra Aksel Nilsen om å bli årets juniorstjerne.
De finnene som kom til Trondhjem for å sette perser, blei nok skuffa, for det som møtte dem der var snøslaps og kuling. Til tross for været var det møtt fram et ganske hyggelig antall tilskuere for å bevitne kampen mellom Ole Olsen og finnene. Og avisa Nidaros gjør et unntak fra den allmenne stemoderlige behandlinga av skøytesporten og bringer et godt referat fra stevnet.
Første par på 500 m var Ole Olsen mot Aksel Belewicz. Vesle-Ola må nok gå noen timer hos Oscar Mathisen igjen, for han kom på etterskudd her og blei klart slått. Tidene 49,1 og 49,7. Theodor Pedersen slo Erling Olsen ganske ettertrykkelig, men klarte ikke tida til Ole Olsen. Thunberg fikk hjemmefavoritten Olav Olsen i par og var knusende overlegen. Tida, 47,9, skulle vise seg å holde til seier foran Roald Larsen som fikk 48,4 i siste par mot Bergström.
500 m 1.Clas Thunberg Finland 47,9 2.Roald Larsen KSK 48,4 3.Aksel Belewicz Finland 49,1 4.Ole Olsen KIF 49,7 5.Theodor Pedersen KSK 50,9 6.Olav Olsen TSK 52,1 7.Waldemar Bergström Finland 53,1 8.Leif Eggan TSK 53,8 9.Erling Olsen KSK 53,9 10.Einar Lynum TSK 56,4
10000 m begynte med Erling Olsen som slo Einar Lynum med bortimot et par runder. Ole Olsen gikk i par med Aksel Belewicz på 10000 m også, og her var forholdet et helt annet. Han slo finnen med nærmere 3 runder og kom inn på 20.13,3, som den eneste under 21 minutter. Pedersen møtte hjemmefavoritten Olav Olsen og viste seg temmelig anonym. Antakelig hadde kroppstyngden noe å si har. Trønderen gikk bra og kunne klatra enda høyere opp på lista uten et fall som han fikk mot slutten av løpet. Bergström gikk med Eggan og slo han med over 2 runder. Tida 21.15,1 holdt til andreplass til nå. Thunberg mot Roald Larsen var det eneste litt spennende paret på denne distansen. Men det varte ikke lenge, for Larsen tok initiativet fra start og dro fra gjennom hele løpet. 21.02,0 holdt til andreplass og ledelse sammenlagt, ettersom Thunberg med 21.33,4 havna bak både Bergström og Olav Olsen.
10000 m 1.Ole Olsen KIF 20.13,3 2.Roald Larsen KSK 21.02,0 3.Waldemar Bergström Finland 21.15,1 4.Olav Olsen TSK 21.30,2f 5.Clas Thunberg Finland 21.33,4 6.Erling Olsen KSK 21.49,2 7.Aksel Belewicz Finland 22.48,0 8.Theodor Pedersen KSK 22.58,5 9.Leif Eggan TSK 23.20,5 10.Einar Lynum TSK 23.27,2
Sammenlagt etter 1. dag 1.Roald Larsen KSK 4 2.Ole Olsen KIF 5 3.Clas Thunberg Finland 6 4.Waldemar Bergström Finland 10 Olav Olsen TSK 10 Aksel Belewicz Finland 10 7.Theodor Pedersen KSK 13 8.Erling Olsen KSK 15 9.Leif Eggan TSK 17 10.Einar Lynum TSK 20
Av andre nyheter kan vi nevne at ekskeiser Wilhelm har gitt det første intervjuet sitt etter abdikasjonen. Den nederlandske journalisten Heinrich Petermeijer, som hadde vært privatlærer for barna til grev Oldenburg Bentinck på Amerongen-slottet, der ekskeiseren var losjert, men nå var Berlin-korrespondent for flere Amsterdam-aviser, hadde fått Wilhelm i tale under et besøk på slottet. Han forteller at –
Da han kom ut i den store hagen, så han ekskeiseren i den andre enden marsjere fram og tilbake i militært tempo med hoffmarskalk general Friedrich von Gontard, som skulle presentere han for ekskeiseren. Ekskeiserinne Augusta Victoria satt på en benk i et hjørne for seg sjøl og stura. Petermeijer hadde fått beskjed om at han måtte innfinne seg fluksens når hoffmarskalken klappa i hendene. Så kom klappet, og journalisten sprang som et lyn over plenen med hatten i handa slik at den ikke skulle blåse vekk av luftmotstanden. Samtidig reiste ekskeiserinna seg og gikk inn. Hun var ikke frisk. Verdensbegivenhetene hadde tatt på henne. Hun døde bare to måneder etter at intervjuet kom på trykk i flere engelskspråklige aviser fredag den 11. februar.
Ekskeiseren var kledd i et brunt jegerkostyme for å gå i ett med all hjorten og hadde på seg en jegerhatt som det til overmål var ei fjær i til tross for krigsnederlaget. Han snudde seg brått og spidda journalisten med et ørneblikk, som tatt rett fra eksriksvåpenet. Etter presentasjonen veksla journalisten og ekskeiseren et fast og kompromissløst handtrykk. Samtalen begynte i rask militær marsj med journalisten og ekskeiseren side om side og hoffmarskalken et par skritt bak.
– Sett på Dem hatten igjen, sa Wilhelm, – og fortell meg om studiene Deres. De er hollender, men har tysk far?
– Han kommer fra Lippe-Detmold, svarte journalisten.
– Det er et sted jeg alltid minnes med glede, sa ekskeiseren. – I begynnelsen av regjeringstida mi, i 1888, ja, det er lenge siden, jeg husker det var i september, var jeg der på gjennomreise. Måneden etter var jeg på besøk hos min venn Franz Josef i Wien, som jeg aldri skal glemme, i egenskap av keiser og konge av Det tyske keiserriket.
– Verden så annerledes ut da. Jeg kom til Roma da du var spedbarn. Hvem kunne ha gjetta at vennen jeg hadde der da skulle bli verdens fiende? Jeg fikk advarsler, og det var ikke uten baktanker at jeg viste Viktor Emanuel, italieneren, flåten min i Kiel i juli 1913.
Hoffmarskalk von Gontard prøvde å dreie samtalen vekk fra politikken med et nøytralt spørsmål: – Med Deres majestets tillatelse, denne unge hollenderen er lærer i tysk på høyt nivå.
Ekskeiseren forsto hvor han ville. Han hadde hatt selskap med hoffmarskalken lenge og kjente han ut og inn. Han var taus et øyeblikk. Så sa han: – Da håper jeg De er i stand til å forstå ting fra middelalderen. De husker Walther von der Vogelweide. Hjemlandets affærer var hellige for han, og tenk hvilke vidunderlig vakre strofer han har skapt til fedrelandets ære!
Hele den mer eller mindre ærefulle tyske historia braste og rulla gjennom tankene til ekskeiseren og han blei blank og fjern i blikket. Han fortsatte med lav stemme: – For meg har middelalderen en egen sjarm, og det skal ikke falle Dem lett å bevise for meg at vi har det bedre nå enn da. (Konger og keisere hadde det nok kjempegreit i middelalderen – min anm.) Jeg tilbringer deler av dagene mine innvevd i den vidunderlig vakre heroiske middelalderen.
– Er De også interessert i Nibelungen-problemet? Hvor sterke og sunne må de ikke ha vært, det folket som alte fram slike helter! Når et slikt naturlig folk viser seg falskt, det vil si, mister den nasjonale stoltheta si, må de ta følgene.
Igjen skøyt von Gontard inn en kommentar: – Kanskje Deres majestet vil tillate meg å bemerke at det er i ferd med å begynne å regne? Skal jeg hente en paraply?
Ekskeiseren stirra kaldt og ironisk på hoffmarskalken og vifta med høyrehanda på en måte som enten kunne bety «Forsvinn!» eller «Hent den fordømte paraplyen!» Von Gontard virka tvilrådig. Han nølte et øyeblikk og trakk seg så skyndsomt bort.
Petermeijer greip sjansen øyeblikkelig: – Hvordan mener Deres majestet det kan være mulig at folket hans kunne synke så djupt? spurte han.
Ekskeiseren stoppa brått, kasta fra seg sigarettstumpen som han hadde i venstrehanda og hveste: – Folket mitt har forrådt seg sjøl, guden sin og meg. Sosialdemokratene sto for det, allerede under krigen. De har det meste av skylda.
– Alle tyske soldater som kom hjem til kone og barn på perm under krigen blei bearbeida – det vil si – systematisk ødelagt. Så de vendte tilbake under en falsk innflytelse og var ikke soldater lenger. Deretter prøvde de å bearbeide de trufaste kameratene sine og lyktes ofte.
– Vi hadde aldri tapt krigen hvis folket mitt hadde vært tru mot seg sjøl. Jeg har alltid ment som Martin Luther at «Hvis verden var full av djevler som ville sluke oss, ville vi fortsatt lykkes hvis vi ikke var så redde for skinnet vårt» (ikke et presist sitat fra Luther – min anm.) Vi hadde allerede seira over sult og nød, til tross for at Amerika hadde gått hand i hand med den evige fienden vår, britene (ikke en presis gjengivelse av hendelsesforløpet – også min anm.) Forræderiet mot Tyskland betydde dødsdommen for landet.
– Og se hvordan Gud straffer hele verden – all ondskap straffer seg her på Jorda!
Nå kom von Gontard strenende i all hast med to paraplyer som han hadde fått fra en eller annen lakei. Petermeijer skyndte seg med å lure inn et spørsmål til: – Betyr det en endelig dødsdom?
– Det kan ingen vite, sa ekskeiseren. – Bare den allmektige Gud kan vite det. For den nærmeste framtida forventer jeg ikke mye. Verden ser svartere ut for hver dag. Den har aldri vært så fjernt fra fred som nå. Hele verden har fornekta Gud – det er ikke bare mitt folk som har fornekta guden sin.
– I tjueseks år kjempa jeg aleine for å bevare freden for folket mitt – så slo de beste vennene mine fredens sverd ut av hendene mine.
– Jeg har aldri ønska krig.
Hoffmarskalk von Gontard ropte desperat: – Hvis Deres majestet tillater, jeg vil gi Dem en paraply!
Ekskeiseren sendte han et irritert blikk og bemerka skarpt: – Den som er redd for regn kan søke ly under greinene.
De var framme ved slottsbrua, og van Gontard ga Petermeijer et vennlig men inntrengende klaps som skulle bety farvel. Petermeijer tok farvel med ekskeiseren ved porten. De veksla handtrykk og Wilhelm ba han om å si til faren sin at det hadde vært en glede å bli kjent med sønnen hans.
Samme dag svingte Gud pisken over Georgia, som nå var det eneste landet i Kaukasus med folkerepresentativ regjering, da det brøyt ut et opprør i Lori-provinsen, som hadde armensk flertall. Eller kanskje det var bolsjevikene som svingte den. Georgierne hadde en fredsavtale med bolsjevikstyret i Russland, men den var betinga av at de løslot bolsjeviker som satt i fengsel. Og de var ikke seine om å tre i aktivitet. Dagen etter spredde opprøret seg til Borchalo i den sentrale Tbilisi-provinsen.
Dette uttrykket som ekskeiseren bruker i intervjuet, å være tru mot seg sjøl, sier oss noe om kjernepunktet ved nasjonalismen. I det engelskspråklige intervjuet står det «true to themselves». Det er et shakespearesk uttrykk, henta fra Hamlet. Intervjuet, som blei publisert i flere engelskspråklige aviser den 11. februar under enerett for United Press, har naturligvis blitt oversatt til tysk i ettertid, og i de tyske versjonene har de sikkert brukt «sich selbst treu»; det er et veletablert uttrykk på tysk, antakelig lånt fra Shakespeare. Tyskerne har jo lenge vært et kultivert folk. Antakelig er det også det uttrykket ekskeiseren sjøl brukte, men det kan vi ikke vite 100 %. Noen tysk originalversjon av intervjuet eksisterer ikke.
Ideen om at tyskerne ikke hadde tapt krigen hvis de hadde vært tru mot seg sjøl, fant et fertilt jordsmonn og satte rike frukter. For så vidt var ikke ekskeiseren på langt nær den første som hadde ytra slike ideer. Men det ligger underforstått i uttrykket at tyskerne må vinne over alle andre folk hvis de er tru mot seg sjøl, og underforståtte uttrykk er effektive. Det er tyskernes egenart å være best. Til og med etter å ha tapt to verdenskriger sliter tyskerne hardt med å gi slipp på slike tanker. Særlig tett henger de rundt Die Fußballmannschaft. Etter tapet mot Italia i 1982 kom det uttalelser som kunne vært tatt rett ut av ekskeiser Wilhelms munn.
Den tyske nasjonalismen er ulik nasjonalismen i de andre store europeiske nasjonene fordi den er yngre. De andre store nasjonene, først og fremst Frankrike, Storbritannia og Russland, var store på det fordi de var mektige. På 1800-tallet da den moderne nasjonalismen vokste fram, var tyskerne splitta og avmektige. Men de så seg tilbake og så store verk både i ord og gjerning som minst kunne sammenliknes med noen av de andre store nasjonene som dreiv og delte globusen mellom seg og gjorde seg rike på bekostning av folkeslag nede i det solrike sør som ikke hadde vært med på den industrielle revolusjonen. Det hasta med å skaffe seg en slik plass i sola, og sterke krefter tok fatt med nasjonalismen som grunntanke; de hadde som egenart å være best, derfor fortjente de en slik plass.
Det er ikke tvil om at nasjonalismen er ei sterk drivkraft. Vi har den også sjøl. Det er typisk norsk å være god. Og den ligger til grunn for all moderne sport. Sport har vært folkeforlystelse i all kjent og ukjent forhistorie, men den moderne internasjonale idrettsbevegelsen blei grunnlagt av militære som ville ha sterke, utholdende soldater med sterk lojalitet til nasjonen. Sport er gøy, men gøyest når vi kan slå svenskene, eller gjerne andre folk som det er mulig for oss å slå.
Men er det noen folkeslag som er best? Kanskje amerikanerne, et konglomerat av alle verdens folkeslag. Tyskerne fikk seg noen alvorlige tankevekkere på vestfronten i 1918 da de sto overfor en ny motstander som trossa kuleregnet med ei hittil ukjent dristighet. «Come on you sons of bitches, do you want to live forever?» De gjorde alt de kunne for å holde dem ute av den neste krigen. Seirene i disse to krigene og andre seire ga amerikanerne en ballast av felles sjølbevissthet som kan grense til det patologiske og til tider har vært tung å bære. Eller hva med russerne? De har verdens største territorium og hersker fortsatt over mange folk. I den store fedrelandskrigen 1941–45 bar de tyngre bører enn noen andre. Tanken om at folk de har herska over før nå gjør som de vil, kan være enda vanskeligere å bære. Det oljerike Kaukasus, Baltikum med isfrie havner, kornkammeret Ukraina. Bolsjevikene var for nasjonenes sjølbestemmelse i starten, men snudde temmelig fort. Amerikanerne og russerne dominerer olympiske og andre idrettslige medaljetabeller, men hvem av dem er best?
Nasjonskampen gir sporten en annen og større dimensjon. I starten er alt bare leik og moro, men snart dras talentene inn i en større sammenheng og ales opp til å bli gode representanter for nasjonen. Tanken om å representere landet og seire for landet ligger nært for dem også, men det er ikke det eneste som driver dem. Å finne ut at man har evner og kan bruke dem til å vinne fram virker ofte besettende og kan føre til en monomani som leder fram til en VM-tittel eller et olympisk gull eller gjerne en hel serie av dem hvis de rette forutsetningene og ressursene er til stede. I vår kommersialiserte tid virker også det økonomiske inn. Idrett kan bli en karrierevei. Kennedy ba oss, eller amerikanerne da, om å ikke spørre hva nasjonen kunne gjøre for oss, men hva vi kunne gjøre for nasjonen. Det var hans nasjonalisme, før kommersialismen slo igjennom for fullt.
Sport kan være gøy også uten nasjonalisme. Statistikere kan sortere kvantifiserte prestasjoner like greit med eller uten slike tre bokstavers koder som vi ser under her. Men det kan være ekstra gøy å sammenlikne nasjoner med hverandre. En ekstra dimensjon. Løkkefotball eller skøytekarusell med ungene kan være like gøy som VM. Eller kanskje ikke. Iallfall ikke for alle. Vi har kommersialismen og egoet, men nasjonalismen er fortsatt ei viktig drivkraft. Erfaringene tilsier vel at de folkerikeste nasjonene gjør det best, de som har flest talenter å øse av og mest penger. Dette betyr vel at det ikke er noen nasjon egentlig som har som egenart å være best. Men det er stadig noen nasjoner som gjør det bedre eller dårligere enn folketallet skulle tilsi, og det gjelder enten det er sport eller vitenskap eller kunst eller industri eller hva som helst. Det har en tendens til å veksle fra tideverv til tideverv, derfor har det mest sannsynlig noe med vekslende kulturstrømmer å gjøre, ikke med at noen har som egenart å være best.
Noen biter likevel konsistent hardere fra seg enn de har kjeft til. Det kan skyldes ekstra sterke lokale kulturtradisjoner, lokale naturlige forutsetninger eller lokal avl av talent. Individuelt har vi ulike forutsetninger for å bli best. Nasjonalt jamner det seg ut. Med dagens treningsmetoder og ressurser er vi heller ikke så avhengig av talent, mer av å framkalle den monomane besettelsen som fører til topprestasjoner. Kanskje er det små forskjeller mellom nasjonene i det å være best i det ene eller det andre – idrett, poesi, etikk, hva som helst. Men det er likevel ikke så viktig som sjølve ideen om å ha som egenart å være best. Alle vil holde med det kjente og det kjære, enten det er på bygdenivå, på landsdel, land, verdensdel for ikke å si planet hvis vi skulle komme til å få besøk fra verdensrommet. Patriotismen kan drive oss fram til mange gode og store prestasjoner og gi ekstra dimensjoner til livet, men kan også stå i veien for integrering av innflyttere og den fredelige sameksistensen mellom nasjoner. Hegemonisme kan holde generasjoner av skapende krefter nede eller bryte en kultur eller ei idrettsgrein ned. Så nasjonalisme er ikke bare gøy. Men hvordan skulle vi klart oss uten?
Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse
500 m menn 1.Roald Larsen NOR 46,0 Drammen 16.1.1921 2.Clas Thunberg FIN 46,4 Helsinki Kai 21.1.1921 Ole Olsen NOR 46,4 Frogner 22.1.1921 Arvo Tuomainen FIN 46,4 Stockholm st 5.2.1921 Rolf Reiersen NOR 46,4 Kongsberg 6.2.1921 6.Henning Olsen NOR 46,5 Frogner 22.1.1921 Theodor Pedersen NOR 46,5 Moss 29.1.1921 8.Johan Nilsen NOR 46,8 Dælenenga 1.1.1921 Axel Blomqvist SWE 46,8 Stockholm st 5.2.1921 10.Aksel Belewicz FIN 46,9 Stockholm st 5.2.1921 Harald Strøm NOR 46,9 Horten 12.2.1921 12.Ole Mamen NOR 47,0 Moss 29.1.1921 Walter Tverin FIN 47,0 Horten 12.2.1921 14.Aksel Nilsen NOR 47,2 Drammen 16.1.1921 Johan Narvestad NOR 47,2 Frogner 22.1.1921 Sigurd Syversen NOR 47,2 Kongsberg 6.2.1921 Julius Skutnabb FIN 47,2 Horten 12.2.1921 Ilmari Danska FIN 47,2 Horten 12.2.1921 19.Marcus Johannessen NOR 47,4 Drammen 16.1.1921 Asser Wallenius FIN 47,4 Helsinki Kai 21.1.1921 21.Sigurd Moen NOR 47,6 Frogner 22.1.1921 22.Eugen Berntzen NOR 47,7 Dælenenga 9.1.1921 23.Olav Olsen NOR 47,8 Moss 29.1.1921 24.Eric Blomgren SWE 47,9 Stockholm st 5.2.1921 25.Melvin Johansen NOR 48,0 Lillehammer 9.1.1921 Osman Dieseth NOR 48,0 Frogner 23.1.1921 Hilmar Engebretsen NOR 48,0 Frogner 23.1.1921 Alfred Johannessen NOR 48,0 Frogner 23.1.1921 Asbjørn Steffensen NOR 48,0 Kongsberg 5.2.1921 Knut Sundheim NOR 48,0 Horten 12.2.19213r
1000 m menn 1.Max Kniel SUI 1.43,6 Davos 30.1.1921 2.Alexander Spengler SUI 1.44,8 Davos 30.1.1921 3.Alfred Kaltenbrunner SUI 1.48,0 Davos 30.1.1921 4.Sverre Herstad NOR 2.00,8 Trondhjem 16.1.1921 5.Gunnar Nilsen NOR 2.06,1 Trondhjem 16.1.1921 6.Alf Qvam NOR 2.06,6 Trondhjem 16.1.1921 7.Olaf Kjeldsberg NOR 2.08,8 Trondhjem 16.1.1921 8.Thor Tønsberg NOR 2.15,8 Bjørkelangen 6.2.1921 Henri Kretzer GER 2.15,8 Königsberg 12.2.1921 10.Andorff Bjørnlund NOR 2.20,6 Tvedestrand 6.2.1921 11.Miek GER 2.25,8 Königsberg 12.2.1921 12.Sverre Bergerud NOR 2.26,8 Bjørkelangen 6.2.1921 13.Thorleif Dammerud NOR 2.28,0 Bjørkelangen 6.2.1921 14.Kuklinski GER 2.30,2 Königsberg 12.2.1921 15.Osterode GER 2.31,4 Königsberg 12.2.1921 16.Guttorm Havnaas NOR 2.32,8 Bjørkelangen 6.2.1921 Aage Holm NOR 2.32,8 Tvedestrand 7.2.1921 18.Arnor Wroldsen NOR 2.35,0 Tvedestrand 7.2.1921 Mattern GER 2.35,0 Königsberg 12.2.1921 20.Pekka Savia FIN 2.37,3 Tampere 6.2.1921 21.Ragnvald Samuelsen NOR 2.38,6 Tvedestrand 6.2.1921 22.Einar Gogstad NOR 2.39,0 Sandefjord 6.2.1921 Gunder Gundersen NOR 2.39,0 Tvedestrand 6.2.1921 24.Stark GER 2.43,0 Königsberg 12.2.1921 25.Thorbjørn Andresen NOR 2.48,0 Sandefjord 6.2.1921 26.Gudmund Henriksen NOR 2.50,0 Sandefjord 6.2.1921 27.Johnny Olsen NOR 2.52,4 Sandefjord 16.1.1921 28.Trygve Jensen NOR 2.52,8 Sandefjord 6.2.1921 29.K. Heino FIN 2.57,9 Tampere 6.2.1921 30.Henry Skogly NOR 2.58,0 Sandefjord 16.1.1921
1500 m menn 1.Ole Olsen NOR 2.25,6 Drammen 16.1.1921 2.Roald Larsen NOR 2.26,0 Drammen 16.1.1921 3.Arvo Tuomainen FIN 2.26,1 Stockholm st 6.2.1921 4.Henning Olsen NOR 2.26,8 Frogner 23.1.1921 5.Clas Thunberg FIN 2.27,2 Stockholm st 6.2.1921 6.Rolf Reiersen NOR 2.28,6 Frogner 23.1.1921 Harald Strøm NOR 2.28,6 Stockholm st 6.2.1921 8.Theodor Pedersen NOR 2.29,8 Frogner 23.1.1921 9.Sigurd Syversen NOR 2.30,6 Drammen 16.1.1921 Sigurd Moen NOR 2.30,6 Drammen 16.1.1921 11.Aksel Nilsen NOR 2.30,8 Frogner 22.1.1921 12.Erling Olsen NOR 2.31,0 Drammen 16.1.1921 13.Eric Blomgren SWE 2.32,2 Stockholm st 23.1.1921 Ole Mamen NOR 2.32,2 Frogner 23.1.1921 15.Eugen Berntzen NOR 2.32,3 Drammen 16.1.1921 Julius Skutnabb FIN 2.32,3 Stockholm st 6.2.1921 17.Harald Halvorsen NOR 2.32,6 Drammen 16.1.1921 18.Marcus Johannessen NOR 2.32,9 Drammen 16.1.1921 19.Erling Søberg NOR 2.33,0 Drammen 16.1.1921 20.Knut Sundheim NOR 2.33,2 Frogner 23.1.1921 21.Johan Narvestad NOR 2.33,4 Drammen 16.1.1921 Walter Tverin FIN 2.33,5 Helsinki Kai 22.1.1921 23.Asbjørn Steffensen NOR 2.33,8 Frogner 22.1.1921 24.Hilmar Engebretsen NOR 2.34,2 Frogner 22.1.1921 Aksel Belewicz FIN 2.34,2 Stockholm st 6.2.1921 26.Leif Bern NOR 2.34,4 Frogner 22.1.1921 27.Ilmari Danska FIN 2.34,5 Helsinki Kai 22.1.1921 28.Melvin Johansen NOR 2.35,0 Frogner 23.1.1921 29.Dagfinn Elnæs NOR 2.35,8 Frogner 22.1.1921 30.Axel Blomqvist SWE 2.36,3 Stockholm st 23.1.1921
3000 m menn 1.Karl Neustadter GER 7.05,8 Garmisch-P 12.2.1921 2.Henri Kretzer GER 7.43,1 Königsberg 12.2.1921 3.Miek GER 7.48,1 Königsberg 12.2.1921 4.Wiemer GER 7.56,3 Königsberg 12.2.1921
5000 m menn 1.Ole Olsen NOR 8.48,8 Stockholm st 6.2.1921 2.Harald Strøm NOR 8.51,4 Stockholm st 6.2.1921 3.Clas Thunberg FIN 8.56,9 Stockholm st 6.2.1921 4.Arvo Tuomainen FIN 8.57,0 Stockholm st 6.2.1921 5.Sigurd Moen NOR 9.01,0 Kongsberg 6.2.1921 6.Ole Mamen NOR 9.02,2 Frogner 23.1.1921 7.Roald Larsen NOR 9.03,4 Drammen 16.1.1921 8.Theodor Pedersen NOR 9.03,6 Frogner 23.1.1921 9.Arvo Jalovaara FIN 9.04,2 Helsinki Kai 12.2.1921 10.Eric Blomgren SWE 9.05,2 Stockholm st 26.1.1921 11.Knut Sundheim NOR 9.07,0 Kongsberg 6.2.1921 12.Erling Olsen NOR 9.09,6 Frogner 23.1.1921 13.Henning Olsen NOR 9.10,6 Frogner 23.1.1921 Julius Skutnabb FIN 9.10,6 Tampere 29.1.1921 15.Walter Tverin FIN 9.11,4 Tampere 29.1.1921 16.Waldemar Bergström FIN 9.11,5 Stockholm st 6.2.1921 17.Asbjørn Steffensen NOR 9.14,5 Frogner 12.2.1921 18.Ilmari Danska FIN 9.18,3 Stockholm st 6.2.1921 19.Osman Dieseth NOR 9.20,3 Dælenenga 27.1.1921 20.Rolf Reiersen NOR 9.20,7 Frogner 23.1.1921 21.Aksel Belewicz FIN 9.21,1 Stockholm st 6.2.1921 22.Alfred Strömstén FIN 9.22,2 Tampere 29.1.1921 Alfred Johannessen NOR 9.23,3 Frogner 12.2.1921 24.Rolv Gihle NOR 9.23,9 Dælenenga 27.1.1921 Harry Kristoffersen NOR 9.23,9 Dælenenga 27.1.1921 26.Melvin Johansen NOR 9.24,3 Frogner 23.1.1921 Jakob Enge Hansen NOR 9.24,3 Dælenenga 12.2.1921 28.Reidar Olsen NOR 9.24,6 Dælenenga 29.1.1921 29.Rolf Thoresen NOR 9.25,1 Dælenenga 27.1.1921 30.Olav Olsen NOR 9.25,2 Trondhjem 4.2.1921
10000 m menn 1.Ole Olsen NOR 17.50,9 Moss 29.1.1921 2.Eric Blomgren SWE 18.01,8 Stockholm st 10.2.1921 3.Harald Strøm NOR 18.04,0 Horten 12.2.1921 4.Ole Mamen NOR 18.23,0 Moss 29.1.1921 5.Erling Olsen NOR 18.31,3 Moss 29.1.1921 6.Roald Larsen NOR 18.33,0 Moss 29.1.1921 7.Sigurd Moen NOR 18.35,4 Moss 29.1.1921 8.Arvo Tuomainen FIN 18.39,5 Stockholm st 5.2.1921 9.Clas Thunberg FIN 18.44,7 Stockholm st 5.2.1921 10.Olav Olsen NOR 18.48,1 Moss 29.1.1921 11.Julius Skutnabb FIN 18.48,3 Horten 12.2.1921 12.Theodor Pedersen NOR 18.50,1 Moss 29.1.1921 13.Waldemar Bergström FIN 18.50,5 Stockholm st 5.2.1921 14.Walter Tverin FIN 18.51,0 Horten 12.2.1921 15.Knut Sundheim NOR 18.54,0 Moss 29.1.1921 16.Henning Olsen NOR 18.55,1 Frogner 22.1.1921 17.Ilmari Danska FIN 19.10,0 Horten 12.2.1921 18.Rolf Reiersen NOR 19.14,5 Moss 29.1.1921 19.Harald Halvorsen NOR 19.22,2 Frogner 22.1.1921 20.Melvin Johansen NOR 19.25,2 Frogner 22.1.1921 21.Alfred Strömstén FIN 19.33,1 Tampere 30.1.1921 22.Karl Johansson SWE 19.38,7 Stockholm st 5.2.1921 23.Johan Narvestad NOR 19.38,8 Frogner 22.1.1921 24.Roberts Vithofs LAT 19.39,2 Tampere 16.1.1921 25.Aksel Belewicz FIN 19.39,6 Stockholm st 5.2.1921 26.Alfred Jokinen FIN 19.39,3 Tampere 16.1.1921 27.Verner Eriksson SWE 19.41,1 Stockholm st 10.2.1921 28.Axel Blomqvist SWE 19.47,3 Stockholm st 10.2.1921 29.Erik Wingnér SWE 19.47,4 Stockholm st 10.2.1921 30.Karl-Arvid Hagstedt SWE 19.50,9 Stockholm st 10.2.1921
Gjeldende adelskalender
1.Oscar Mathisen NOR 43,3-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,860 2.Kristian Strøm NOR 44,7-2.21,7-8.33,7-17.59,6 197,283 3.Vasilij Ippolitov RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735 4.Nikolaj Strunnikov RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313 5.Thomas Bohrer AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383 6.Peder Østlund NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443 7.Ole Mamen NOR 46,0-2.26,1-8.37,0-17.50,3 199,915 8.Ole Olsen NOR 46,4-2.25,6-8.40,0-17.50,9 200,478 9.Arvo Tuomainen FIN 45,0-2.25,6-8.42,9-18.16,1 200,628 10.Jakov Melnikov RUS 46,1-2.25,8-8.45,2-17.48,7 200,655 11.Harald Strøm NOR 45,6-2.26,5-8.45,8-18.04,0 201,213 12.Martin Sæterhaug NOR 45,2-2.23,4-8.52,1-18.28,6 201,640 13.Moje Öholm SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,986 14.Frithjof Paulsen NOR 46,9-2.26,0-8.40,7-18.09,3 202,102 15.Henning Olsen NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138 16.Sverre Aune NOR 46,9-2.27,8-8.33,8-18.12,0 202,146 17.Gunnar Strömstén FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,196 18.Jaap Eden NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,226 19.Eric Blomgren SWE 46,3-2.28,1-8.48,2-18.01,8 202,576 20.Julius Skutnabb FIN 47,1-2.25,7-8.46,0-18.06,8 202,606 21.Johan Schwartz NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,856 22.Platon Ippolitov RUS 47,2-2.27,2-8.44,2-18.08,0 203,086 23.Rudolf Gundersen NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,116 24.Roald Larsen NOR 46,0-2.26,0-8.50,4-18.33,0 203,357 25.Sigurd Mathisen NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413 26.Trygve Lundgreen NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715 27.Julius Seyler GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850 28.Bjarne Frang NOR 44,3-2.24,4-9.10,9-18.47,7 203,908 29.Bobby McLean USA 43,7-2.28,2-8.53,7-19.19,4 204,440 30.Theodor Pedersen NOR 46,0-2.26,9-8.52,9-18.44,1 204,462
500 m kvinner 1.Näär EST 95,7 Tallinn 30.1.1921 2.Brii EST 106,7 Tallinn 30.1.1921 3.Under EST 109,3 Tallinn 30.1.1921 4.Saviir EST 110,5 Tallinn 30.1.1921 5.Arnlaug Jørgensen NOR 113,3 Hønefoss 6.2.1921