Skøyter - Oscar Mathisen-dagboka



Første tittel forsvart

Schšnberg: Blaues Selbstportrett, 1910For hundre år sida i dag fikk Arnold Schönberg den store inspirasjonen og komponerte fem av de 6 kjente små klaverstykkene sine (op. 19). I Pamirfjellene i Tadsjikistan begraver et kraftig jordskjelv landsbyen Usoi under et jordskred som demmer opp Murghab-elva. Alle de 302 innbyggerne i landsbyen omkommer, men katastrofen blir ikke kjent for de russiske sentralmyndighetene før 6 uker etterpå. Det dannes en ny innsjø som får navnet Sarez, og den naturlige demningen får navnet Usoi-dammen etter landsbyen. Nedenfor den ligger elva tørr inntil 1914, da vannstanden i innsjøen blir så høy at det begynner å renne over kanten. Men Sarez når ikke sin fulle utstrekning før i 1920. Demningen regnes i dag som ustabil, og man antar at hvis det kommer jordskjelv i området igjen, kan det føre til katastrofeflom.

Nede i Framheim fortsetter forberedelsene til den andre depotferden. Amundsen overlater støvlene sine til Oscar Wistings kyndige hender, og får dem tilbake i noe uskjønn, men atskillig mer funksjonell stand. Scott er på vei hjem fra sin første ferd og tilbakelegger nærmere 42 km denne søndagen, dels under ganske gode forhold. Han begynner å lure på om det kanskje kunne være en god idé å øke rasjonene til dyra, siden både hunder og ponnier har fått for vane å ete sine egne ekskrementer.

Otto Andersson og Otto Monsen i starten på 1500 m/Ejnar Sørensen/Kongens ankomstPå Hamar var det tilløp til panikk blant EM-arrangørene denne søndagsmorgenen. Snøstormen pågikk ennå for fullt da det begynte å lysne og nede på Lillemjøsa var det så tett at man ikke kunne se tvers over banen. Veiene inn til Hamar var flere steder så tilføyka at snøplogen måtte settes inn før det kunne bli snakk om å kjøre med slede. Det letna utover formiddagen og ved løpsstart kl. 1 var det brukbare forhold, men det fortsatte å snø gjennom hele stevnet og banen blei flittig feid. En ganske sterk og vekslende vind sjenerte også en del, særlig på den ene langsida. Tross været var det stor tilstrømning, ca. 6–8000 tilskuere var samla på tribunene og rundt banen, slett ikke ille med et folketall på 6104 ifølge tellinga 1910. Skøyteklubbens styre møtte på stasjonen kl. 11.45 for å ta imot kongen.

I første par på 1500 m møttes Bohrer og Mathisen igjen. Østerrikeren løp lett og ledig og førte skøytene med virtuositet. Han distanserte nordmannen grundig og kom inn på 2.32,1, ei bra tid etter forholda. I 2. par slo Gundersen Schou og gikk inn på 3.-plass med 2.39,4. I 3. slo Andersson Monsen med drøye 7 sekunder og gikk inn på andreplass med 2.34,0.

Så var det tid for en ny Strunnikov-Sæterhaug-duell. Den sterke trønderen var ikke i humør til å kapitulere fra start denne gangen som på milløpet i går. Her var det fight for hver meter. Første runde gikk og de passerte side om side. Andre gikk på samme måten. Den harde tredjerunden gikk under øredøvende bifall og det var ennå ikke noen avgjørelse. «Itte gje deg, Martin! Heng i!» Avgjørelsen kom ikke før russeren satte inn spurten i siste (antakelig indre) sving. Det blei for hard kule for Sæterhaug. Men de kom inn på de to beste tidene for dagen, 2.29,2 og 2.31,2. Og dermed var sannsynligvis også mesterskapet avgjort, om det ikke var det fra før.

I 5. par møtte Johansen Taconis og slo han uten å overbevise så veldig. I 6. møtte Jensen Stai, som han slo knepent samtidig som han satte en av dagens få perser. I 7. møtte Johannessen Hansen igjen og slo han klart etter et bra løp til 2.36,3 og foreløpig 5.-plass. Men den mista han overraskende til dansken Sørensen, som like overraskende avviste Lundgreen i siste par.

Resultater:

1.Nikolaj Strunnikov      2.29,2
2.Martin Sæterhaug        2.31,2
3.Thomas Bohrer           2.32,1
4.Otto Andersson          2.34,0
5.Ejnar Sørensen          2.35,8
6.Stener Johannessen      2.36,3
7.Trygve Lundgreen        2.37,4
8.Magnus Johansen         2.37,7
9.Sigurd Mathisen         2.38,2
10.Reidar Gundersen       2.39,4
11.Otto Monsen            2.41,1
12.Wynout Hendrik Taconis 2.42,4
13.Gunerius Schou         2.42,8
14.Sigurd Jensen          2.44,0 p
Olaf Hansen               2.44,0
16.Karinius Larsen-Stai   2.44,8

Sammenlagt

1.Strunnikov   3 poeng
2.Bohrer       8
3.Sæterhaug   11
4.Andersson   13
5.Johannessen 18
6.Lundgreen   20
7.Sørensen    22
8.Mathisen    23
9.Johansen    25
10.Monsen     28
11.Hansen     30,5
12.Taconis    36
13.Jensen     37,5
14.Stai       39

Første par på 5000 m var Andersson-Lundgreen. Det blei jamt og spennende, men svensken avgjorde det til sin fordel med en drivende langspurt. Tidene 9.14,1 og 9.15,7. Sørensen i andre par klarte igjen å beseire sin nordmann, som nå var Mathisen, men tidene var ikke så gode her. Sæterhaug og Hansen la seg også godt bak svenskens passeringstider, og det vakte en viss oppmerksomhet at trønderen lot seg slå av Hansen med 9.22,3 mot 9.24,0, noe som også bidro til at Andersson gikk forbi han i sammendraget og vi fikk en seierspall (hvis det hadde eksistert noe slikt) uten nordmenn. I 4. par møttes de to milslukerne Johansen og Johannessen, og førstnevnte fikk her revansj over gårsdagens rekordmann med et fint løp til 9.16,4. I 5. par måtte Jensen gå aleine da Stai trakk seg, men satte likevel pers med 9.46,0.

Så var det da endelig klart for møtet mellom Strunnikov og Bohrer, stevnets to sterkeste løpere til nå. Men det foregikk uten Haakon VII, for han hadde forlatt skueplassen kl. 3, da ekstratoget hans var oppsatt. Ellers var tribunene fortsatt pakkfulle, få hadde gjort som kongen og dratt hjem. Dette var jo sjølve finalen. I og for seg var jo mesterskapet avgjort, men her skulle man vise en gang for alle hvem som var best, mann mot mann. Flagget falt og de to satte av gårde. Side om side kom de opp til første passering. Synet av de to elegantene satte seg fast i minnet til mang en døl og hamarborger, inkludert min farfar. Russeren med sine lange, avmålte, presise skjær, opptil 13 meter, og østerrikeren med sine mer livlige bevegelser, oppsatt på å yte konkurrenten den hardeste motstand. Fire runder til gikk på samme måten, men Strunnikovs enestående energi og utholdenhet måtte snart gjøre seg gjeldende selv overfor en løper av så høy klasse som Bohrer, og fra 5. runde økte avstanden jamt og sikkert under publikums stormende bifall. Mesteren gikk inn til klar ledelse på distansen med 9.02,4, og Bohrers tid holdt til andreplass, 9.12,6.

Så var det bare to par igjen av mesterskapet, og i det første av dem slo Gundersen Schou mens begge satte personlige rekorder: 9.31,8 og 9.37,8, og i det siste beseira nederlenderen Taconis hjemmefavoritten Monsen med drøye minuttet til demonstrativt bifall. De siste tidene var 9.39,3 og 10.41,0. Da var klokka nærmere fire.

Resultater

1.Nikolaj Strunnikov      9.02,4
2.Thomas Bohrer           9.12,6
3.Otto Andersson          9.14,1
4.Trygve Lundgreen        9.15,7
5.Magnus Johansen         9.16,4
6.Stener Johannessen      9.21,0
7.Olaf Hansen             9.22,3
8.Martin Sæterhaug        9.24,0
9.Reidar Gundersen        9.31,8 p
10.Ejnar Sørensen         9.32,7
11.Gunerius Schou         9.37,8 p
12.Sigurd Mathisen        9.38,2
13.Wynout Hendrik Taconis 9.39,3
14.Sigurd Jensen          9.46,0 p
15.Otto Monsen           10.41,0

StrunnikovSammenlagt

1.Strunnikov   4 poeng
2.Bohrer      10
3.Andersson   16
4.Sæterhaug   19
5.Johannessen 24
6.Lundgreen   24
7.Johansen    30
8.Sørensen    31
9.Mathisen    33
10.Hansen     37,5
11.Monsen     41
12.Taconis    47
13.Jensen     49,5

Musikken spilte den russiske nasjonalsangen og Strunnikov gikk æresrunde med en medalje som hadde bånd med norske nasjonalfarger. Det meldes at flere filmkameraer hadde vært i sving under stevnets løp. Går ut fra at det bare er smuldrende nitratrester igjen av de filmene nå, hvis det er noe i det hele tatt. Som avslutning blei det arrangert middag på Victoria Hotel kl. 6, og belivet seksa med premieutdeling i Håndverkerforeningen kl. 8. Her imponerte Bohrer i elegant sportskostyme og strålende humør tross tapet. Men her vant han iallfall publikums og ikke minst damenes hjerter. Vinneren, Strunnikov blei bært på gullstol salen rundt.