Skøyter - Oscar Mathisen-dagboka



Den nye sesongen

Gasoline Alley #1

Søndag den 24. november debuterte tegneserien Gasoline Alley i Chicago Tribune. I begynnelsen var den en del av ei moroside tegna av Frank King. Serien går ennå i Chicago Tribune og er den nest eldste i verden etter Knoll og Tott. Den særmerker seg ved at hovedpersonene ikke er tidløse, men forandrer seg og blir eldre akkurat som vanlige folk, med noen viktige unntak. Serien har aldri gått i Norge. Ideen med forgjengelige tegneseriefigurer var vel ikke regna for gangbar her. Illustrasjonen er fra Chicago Tribune.

Mandag den 25. november undertegna Paul von Lettow-Vorbeck, kommandanten i Tysk øst-Afrika, en våpenhvile i Abercorn i Nord-Rhodesia. Dermed var alle tyskere omfatta av våpenhvilen.

Samme dag vedtok den såkalte store nasjonalforamlinga av det serbiske folket i Montenegro at landet skulle slås sammen med Serbia til et stort sørslavisk land der også kroater og slovenere var med. Samtidig skulle Nikola I, kongen av Montenegro avsettes. Men det var ikke alle som var begeistra for dette. Kongehuset hadde mange tilhengere, særlig i hovedstaden Cetinje, og mange satte pris på å kunne styre seg sjøl. Dessuten hadde valget til denne nasjonalforsamlinga vært litt selektivt. Det skulle føre til litt uro i åra som kom.

Torsdag den 28. november var Wilhelm II ferdig installert i Amerongen i Nederland og erklærte formelt at han frasa seg alle rettigheter til den tyske og den prøyssiske trona for all framtid.

Samme dag invaderte den russiske røde hæren Estland og gikk til angrep på grensebyen Narva.

Dette var også dagen da ei forsamling i hertugdømmet Bukovina som besto av 100 polske, rumenske og tyske sjøloppnevnte representanter vedtok enstemmig å oppløse hertugdømmet og legge Bukovina under Romania. Ukrainerne i Bukovina, som heller ville slå seg sammen med Vest-Ukraina, var også invitert, men de avslo, siden utfallet var gitt.

Fredag den 29. november okkuperte den røde hæren Narva og satte opp en Estlands arbeiderkommune som skulle operere som ei bolsjevikvennlig regjering over de delene av landet de klarte å erobre. De hadde et eget rødt og gult flagg med estisk og russisk skrift i det gule feltet.

Samme dag begynte general Anatolij Pepeljajev, som hadde erobra det meste av Sibir for de hvite, å rykke fram vestover.

Lørdag den 30. november vedtok litauerne i den lille prøyssiske delen av Litauen å slå seg sammen med den større tidligere russiske i den såkalte Tilsitakten. I dag har russerne herredømmet over det meste av den prøyssiske delen igjen i form av Kaliningrad oblast.

Ekskeiser Wilhelm hadde glemt at han også var konge av Württemberg, men denne lørdagen sa han fra seg også denne tittelen og var deretter helt borgerlig, mens borgerne i Württemberg kunne danne en fristat slik som de fleste andre av de gamle monarkiene.

Søndag den 1. desember proklamerte Aleksandar Karadjordjević, prinsregent av Serbia, kongeriket Jugoslavia, som forente alle serbere, kroater og slovenere, iallfall brorparten. Det var et stort land på 257542 km² og med 12 millioner innbyggere, så alt tyda vel på at det ville klare seg bra i verden.

Islands flagg 191544Samme dag undertegna islandske og danske representanter den dansk-islandske forbundslova av 1918, som anerkjente Island som en fullt suveren stat, kongeriket Island, knytta til Danmark i en personalunion med felles statsoverhode, kong Christian X. Island fikk sitt eget flagg, erklærte seg nøytralt og ba Danmark om å ta seg av alle utenriks- og forsvarssaker. Litt begrensninger var det altså på suvereniteten, men la gå, det var bedre enn ingenting. Island hadde ført et eget flagg siden 1915 som likner det nåværende flagget, men det hadde en lysere blåfarge.

Samme dag begynte Ententen på okkupasjonen av Rhinland, som de hadde sett seg ut i samsvar med våpenhvileavtalen.

Denne dagen så også Kars-republikken dagens lys, med et flagg som var inspirert av det ottomanske, rødt med hvit stjerne og månesigd, men snudd 90 grader og med et grønt felt ved masta. Ottomanerne hadde fått ordre om å gi fra seg de russiske provinsene de hadde krevd tilbake i Brest-Litovsk-avtalen siden de russiske erobringene i 1878. Men de nølte så pass lenge med å trekke troppene sine tilbake at innbyggerne rakk å sette opp en ottomanskvennlig republikk for å unngå at armenerne og georgierne overtok administrasjonen. Det var kanskje greit siden folkeflertallet nå var muslimsk etter folkemordet i 1915.

Etter at serberne hadde nedkjempa og okkupert Banat-republikken, oppsto det visse spenninger mellom Romania og den nye staten Jugoslavia, siden deler av Banat-republikken lå på rumensk side der det bodde mange rumenere. Derfor toga en fransk fredsbevarende styrke på 15000 mann tirsdag den 3. desember inn i Timișoara, hovedstaden i republikken, for å bevare freden.

Samme dag grunnla de radikale tyske malerne Max Pechstein (slektning av Claudia?), Georg Tappert (slektning av Horst?), César Klein, Moriz Melzer og Heinrich Richter «November-gruppa», inspirert av novemberrevolusjonen. De skulle etter hvert vokse seg nokså store og tallrike.

Også samme dag begynte den røde hæren å nærme seg Minsk, og regjeringa i Den hviterussiske folkerepublikken pakka sakene sine og etablerte seg i Smolensk.

Torsdag den 5. desember dukka det opp nok en minirepublikk i Polen, Lemko-rutenernes folkerepublikk med landsbyen Florynka som hovedstad og et eget flagg, en trikolor som hadde de ukrainske fargene blått og gult henholdsvis øverst og i midten og grønt nederst. Folkeflertallet i den nye republikken var vestukrainsk eller rutensk, men i motsetning til naborepublikken i øst, Komańcza, som hadde eksistert i en måned og en dag, hadde de ikke som mål å bli en del av Vest-Ukraina, de ville heller bli en del av Russland, som ukrainerne hørte til i de gode gamle dager, og som de var på god vei til igjen hvis den nye offensiven til den røde hæren lyktes.

Søndag den 8. desember holdt det norske skøyteforbundet styremøte og vedtok å legge NM til Hamar 1. og 2. februar. Kristiania IF, Kristiania SK, Drammens SK, Hortens SK, Moss IF, Hamar IL og Trondhjems SK hadde søkt om og fått nasjonale løp i januar og februar. Horten fikk internasjonale løp 15. og 16. februar, Kristiania 22. og 23. februar, Trondhjem 1. og 2. mars og Drammen 8. og 9. mars. Det internasjonale skøyteforbundet hadde ennå ikke hatt tid på seg til å skipe til internasjonale mesterskap, derfor hadde det svenske og det norske forbundet gått sammen om å arrangere en serie nordiske mesterskap som skulle gå på tur mellom de tre nordiske skøytenasjonene. Det første mesterskapet skulle legges til det internasjonale stevnet i Kristiania den 22. og 23. februar. Så der har vi da noe å se fram til.