Vesle-Ola bryter igjennom
Mandag den 10. februar var et forslag om stemmerett for kvinner oppe til avstemming i det amerikanske senatet og tapte med én stemme. Silent Sentinels, den amerikanske suffragettegruppa, brente en figur som skulle forestille president Woodrow Wilson foran Det hvite huset.
Samtidig åpna en kvinnekonferanse i Paris for å ta opp saker som angikk kvinner og legge dem fram for fredskonferansen. Ledende kvinnesaksforkjempere hadde flere ganger bedt om å få være med på konferansen. De hadde fått avslag, med beskjed om at de kunne legge fram en presentasjon for kommisjonen for internasjonal arbeidslovgiving, som var en av kongressinstansene. Kvinnekonferansen hadde bare medlemmer fra seierherrene i krigen.
Samme dag endte den første palestinaarabiske kongressen etter 2 ukers arbeid. Kongressen avviste den politiske zionismen og Balfour-erklæringa og sendte et telegram til fredskonferansen i Paris med følgende resolusjoner:
- Palestina er ikke noe annet enn en del av det arabiske Syria og har aldri vært atskilt fra det på noe stadium. Vi er bundet til Syria med nasjonale, religiøse, språklige, moralske, økonomiske og geografiske band.
- Vi avviser alle franske krav på territoriet.
- Distriktet vårt, sør-Syria eller Palestina, skal ikke skilles ut fra den uavhengige syriske regjeringa og det skal være fritt for all utenlandsk påvirkning og beskyttelse.
- Alle utenlandske traktater for distriktet erklæres ugyldige.
- Vi vil opprettholde vennskapelige forbindelser med Storbritannia og de allierte nasjonene og mottar gjerne hjelp så lenge det ikke går ut over uavhengigheten vår og den arabiske enheten.
I et løp i Hammarby i Stockholm tirsdag den 11. februar gikk Helge Björk 10000 m på 19.51,0.
Samme dag blei sosialdemokraten Friedrich Ebert valgt til president av Tyskland med 277 mot 49 stemmer i Riksdagen, det første demokratisk valgte statsoverhodet av Tyskland.
Onsdag den 12. februar demonstrerte tyskere og ungarere i Bratislava mot at byen skulle innlemmes i Tsjekkoslovakia. Den tsjekkoslovakiske legionen brukte tsarens metode på demonstrantene: spre dem med geværild.
Abkhaserne er et folk som har bodd i Kaukasus nordøst for Svartehavet i flere tusen år. De bysantinske grekerne kjente dem som abasgoi. Abkhas var nok litt vanskelig å uttale for dem, eller det kan hende at abkhaserne har bytta på konsonantene etter hvert. Sånt skjer.
I middelalderen kom de under innflytelse av georgierne som hadde et stort kongedømme øst for Anatolia på den tida, og de ledende kretsene i landet begynte å skrive og snakke på georgisk. Men abkhasisk er nærmere i slekt med tsjerkessisk, språket til nabofolket i nordvest, enn med georgisk.
Etter at ottomanerne begynte å gjøre seg gjeldende i Kaukasus på 1500-tallet, gikk mange abkhaser over til islam, men konversjonen var ikke så fullstendig som i Tsjerkessia. På 1700-tallet kom russerne på banen, og Abkhasia begynte å operere som en bufferstat, med vekselvis kristne og muslimske herskere. Da russerne annekterte landet i 1864, konverterte ikke muslimene tilbake, de rømte til det ottomanske imperiet eller andre steder, og mange blei deportert. Det har blitt anslått at 40 % av innbyggerne dro sin vei eller blei renska ut mellom 1864 og 1878. En del russere, georgiere og armenere benytta sjansen til å slå seg ned i landet.
Under tsarstyret prøvde russerne å russifisere Abkhasia. I 1862 fikk abkhaserne et skriftspråk basert på kyrillisk. Tidligere hadde folk med utdanning i landet brukt gresk eller georgisk når de skulle kommunisere skriftlig. Abkhasisk er et fonetisk komplekst språk med mange, mange rare lyder, og det er ikke noen enkel sak å lage et skriftspråk for det. Det første kyrilliske alfabetet var på 37 tegn, men det var litt utilstrekkelig. I 1909 blei det utvida til 55 skrifttegn. På 1920-tallet prøvde en språkforsker å innføre et latinsk-basert alfabet med 75 tegn. Det gjenga fonologien bra, men var vanskelig å huske og gikk snart i glemmeboka. Georgisk skrift blei brukt 1938–54, men siden 1954 har abkhaserne brukt det kyrilliske alfabetet fra 1909.
Etter revolusjonen i 1917 skifta provinsen hender flere ganger de første månedene. I en periode var den en del av den sjølstendige nordkaukasiske fjellrepublikken. I mars 1918 tok lokale bolsjeviker makta under ledelse av Nestor Lakoba. Men i løpet av april hadde republikken Transkaukasia, ei sammenslutning av armenere, georgiere og kaukasus-tatarer, undertrykt bolsjevikstyret. Etter at Transkaukasia delte seg i tre i mai, kom Abkhasia under Georgia. En unionsavtale som blei inngått den 8. juni med det abkhasiske folkerådet, som hadde blitt oppretta rett etter revolusjonen, ga Abkhasia indre sjølstyre. Men relasjonene mellom georgiere og abkhaser surna litt da noen abkhasiske adelsmenn inviterte ottomanske soldater til å ta makta i landet i et landgangsforsøk som slo feil den 27. juni, og surna ytterligere da to abkhasiske offiserer i den georgiske hæren forsøkte et kupp i oktober. Georgierne oppløste det abkhasiske folkerådet og det indre sjølstyret blei avskaffa.
Men torsdag den 13. februar 1919 valgte abkhaserne et nytt folkeråd som var parlamentarisk. Det sosialdemokratiske partiet hadde reint flertall med 27 av de 40 representantene. 18 av representantene var abkhasere, 16 var georgiere. De 6 øvrige var av forskjellige andre nasjonaliteter. Så snart det trådte sammen, vedtok rådet at Abkhasia skulle være en sjølstyrt del av Den demokratiske republikken Georgia.
Dagen etter oppløste Georgia sitt eget parlament og gikk til valg, for første gang med stemmerett for kvinner. Valget var en stor seier for Sosialdemokratene, også kalt georgiske mensjeviker. De fikk 81,5 % av stemmene og kunne gjøre som de ville i parlamentet.
Samme dag begynte den polsk-sovjetiske krigen med slaget om Bereza Kartuska. Mye polsk territorium var ennå kontrollert av fremmede makter og polakkene var fast bestemt på å gjøre alt de kunne for å sikre seg det så fort som mulig og sikre innbyggerne mot overgrep fra herrer som betrakta dem som illojale. Slike overgrep som de kjente altfor godt til fra den lange delingsnatta.
Lørdag den 15. februar begynte det internasjonale løpet på sjøisen i nordre havn i Helsinki, det første internasjonale løpet i Finland siden 1914. Det internasjonale innslaget var en brukbar svenske, Verner Eriksson, og tre gode nordmenn, Ole Mamen, Oskar Olsen og Frithjof Paulsen, men fortærende nok ikke Kristian Strøm, som var forplikta til å delta i Horten, der nordmennene hadde internasjonale løp denne helga. På grunn av forliset til ferja Nordstjärnan hadde ikke nordmennene fått skipsleilighet før fredag og var derfor litt reisetrøtte.
Stevnet gikk inn i den finske versjonen av vinterleikene, som begynte denne lørdagen. Det var begunstiga av et vakkert vintervær, og isen holdt god kvalitet etter kaldt og stabilt vær og god pleie av banemannskapene til HSK den siste uka. Det som ødela litt var den vanlige sure vinden, som nå kom fra vest og derfor strøyk på langs av banen. I dag kom den i kast og kunne by på ujevne forhold for løperne. På formiddagen skya det også til og det kom en snøbyge før det klarna opp igjen med pent solskinn. Banen var festlig dekorert i anledning leikene, og det var bra med publikum på hovedtribunen tross litt høye billettpriser, 7,50 mark for de billigste plassene, 20 for de dyreste.
Stevnet begynte kl. 14 og første par på 500 m var hjemmefavoritten Julius Skutnabb mot den antatt sterkeste utlendingen, Ole Mamen. Ingen av dem var kjent for å være noen kløppere på distansen, men de gikk jamt og trutt og kom i mål på over 48 sekunder med nordmannen et par tideler foran: 48,5 og 48,7. Atskillig saktere gikk det med neste par, Joachim Kurtén og Axel Lindholm, begge fra HSK, som kom inn på henholdsvis 51,3 og 52,2. Tredje par var Frithjof Paulsen og Lauri Brander fra Kalevan-Veikot. Nordmannen imponerte journalisten i Uusi Suomi med lang og slank kroppsbygning og elegant skøyteføring. Han la parkameraten klart bak seg og kom inn på beste tid til da med 48,2. Brander fikk 49,2.
I fjerde par tapte latvieren Vithofs, som kalte seg Valkotalo her i Finland, for Theodor Lönnfors fra arrangørklubben, 50,2 mot 50,1. Neste par var temmelig umake, sprintspesialisten Oskar Olsen mot distanseflåeren Waldermar Bergström. Olsen fikk ikke noen pes av makkeren her, men demonstrerte god sprintform med 46,5, som var ei sterk utfordring i vindværet mot den finske rekordholderen Tuomainen. Han hadde også siste ytre, som ikke var noen fordel slik vinden arta seg. Bergström fikk 50,7.
Tverin og Ravander kjempa godt om seieren i sjette par. Begge fikk samme tid, 49,3, men Ravander blei dømt først i mål. I sjuende par kom den eneste svensken, Verner Eriksson, som var stand-in for den svenske mesteren Blomgren. Blomgren hadde valgt å gå i Horten, «av diplomatiske grunner» som det heter i referatet. Eriksson gjorde iallfall jobben sin her ved å beseire parkameraten Hjalmar Tuomi med 49,4 mot 50,0.
Tuomainen hadde fordelen av siste indre i par med Ilmari Danska, men fikk ei ekstra sterk vindkule og klarte så vidt å slå Paulsen med 47,7. Den ellers gode sprinteren Danska fikk 49,3. Det siste finske håpet sto da til Aksel Belewicz, også en god sprinter, som hadde blitt trekt ut til å gå aleine i siste par. Han starta godt, men kom ut av det etter et par feilskjær og gikk i mål på 49,5. Dermed vant Oskar Olsen en helt overlegen seier på distansen.
500 m 1.Oskar Olsen NOR 46,5 2.Arvo Tuomainen FIN 47,7 3.Frithjof Paulsen NOR 48,2 4.Ole Mamen NOR 48,5 5.Julius Skutnabb FIN 48,7 6.Lauri Brander FIN 49,2 7.Bror Ravander FIN 49,3 Ilmari Danska FIN 49,3 9.Walter Tverin FIN 49,3 10.Verner Eriksson SWE 49,4 11.Aksel Belewicz FIN 49,5 12.Hjalmar Tuomi FIN 50,0 13.Theodor Lönnfors FIN 50,1 14.Roberts Vithofs LAT 50,2 15.Waldemar Bergström FIN 50,7 16.Joachim Kurtén FIN 51,3 17.Axel Lindholm FIN 52,2
Trekninga for 10000 m hadde gitt mange umake par og de beste gikk sist. Det førte til stor trengsel i varmestua, der det var mulig å se litt av banen gjennom vinduene. Men noen tilbrakte pausa ute i kulda med å se på kunstløperne som trente til søndagens konkurranser. Mange gikk nok hjem.
Første par var Vithofs mot Lönnfors. Latvieren beskrives som lett i kroppen, men velbygd og et lovende emne, som bare har gått på skøyter i 2 år. Han hadde ikke noen problemer med Lönnfors og slo han med så å si eksakt to runder. Tidene var 20.26,0 og 22.18,9.
Sprinteren Belewicz kunne ikke henge med Hjalmar Tuomi i det andre paret og Tuomi måtte gå sitt eget løp. Han var også plaga av skaden han fikk i borgerkrigen, som avisene konsekvent kaller frihetskrigen, men klarte å slå ledertida med 20.23,6. Belewicz var nesten ei runde bak med 21.10,0.
Både Ravander og Tverin i tredje par gikk under ledertida. Ravander var vanligvis best av dem på denne distansen og han tok ledelsen fra start, men vinden sleit hardt med den større kroppen hans, og etter hvert fikk Tverin overtaket og vant paret med 20.07,4 mot 20.12,5.
Danska var best på de korte vanligvis, men gikk overraskende godt mot svensken Eriksson i det 4. paret. Han fikk mye jubel fra tribunene, som mora seg over at «dansken» slo svensken. Til slutt var svensken nesten ei runde på etterskudd. Tidene var 19.48,2 og 20.30,1 og klar ledelse for sprinteren. Vinden hadde nok også løya litt nå.
Det neste paret lokka folkemengden ut av varmestua igjen, Skutnabb mot Brander. Eksmesteren var ikke heldig med parkameraten, som ikke ga noen pes i det hele tatt og blei slått med over ei runde. Men han var heldig med været, vinden var forholdsvis rolig da han gikk. Han tok en klar ledelse med 19.02,4. Brander fikk 20.27,2.
De beste nordmennene, Mamen og Paulsen hadde trekt sammen i det sjette paret og skulle nå gå til angrep på denne tida. Det starta bra med Mamen i føringa, men nå begynte det å blåse igjen og de blei hengende etter. Det blei en umulig kamp og de tapte sekunder per runde. Mamen kjempa seg i mål på 19.41,7. Paulsen hadde ikke slike kjempekrefter og måtte nøye seg med 20.12,7.
I neste par starta Tuomainen og Oskar Olsen. Det begynte å mørkne og de elektriske lampene kom på. Vinden hadde gitt seg litt og Tuomainen hadde ikke noen problemer med tidene til nordmennene, men tida til Skutnabb kunne han ikke rekke. Olsen la seg bak fra start og blei tatt igjen mot slutten av løpet. Da hang han seg på, men måtte slippe igjen. Etter en to runders langspurt gikk finnen i mål på 19.08,2. Olsen fikk 20.17,4.
Siden Lindholm hadde trekt seg av hensyn til funksjonærer og publikum, var Bergström og Kurtén siste par. Bergström gikk optimistisk til verks på spesialdistansen sin og tok snart innpå Tuomainen etter en forsiktig start. Vinden hadde nå stilna atskillig. Snart var han foran, opptil 5 sekunder, men det stabiliserte seg på 3. Det var klart at ledertida til Skutnabb var i fare. Da det var 5 runder igjen tok han igjen Kurtén og gikk forbi. Og da han gikk i mål, viste klokkene 19.03,0. Det var ei god hjelp til klubbkameraten Skutnabb, som dermed eliminerte 2 av de 3 poenga som Tuomainen lå foran i sammendraget. Kurtén fikk også ei god tid, 19.50,4.
500 m 1.Julius Skutnabb FIN 19.02,4 2.Waldemar Bergström FIN 19.03,0 3.Arvo Tuomainen FIN 19.08,2 4.Ole Mamen NOR 19.41,7 5.Ilmari Danska FIN 19.48,2 6.Joachim Kurtén FIN 19.50,4 7.Walter Tverin FIN 20.07,4 8.Bror Ravander FIN 20.12,5 9.Frithjof Paulsen NOR 20.12,7 10.Oskar Olsen NOR 20.17,4 11.Hjalmar Tuomi FIN 20.23,6 12.Roberts Vithofs LAT 20.26,0 13.Lauri Brander FIN 20.27,2 14.Verner Eriksson SWE 20.30,1 15.Aksel Belewicz FIN 21.10,0 16.Theodor Lönnfors FIN 22.18,9
Sammenlagt 1.Arvo Tuomainen FIN 5 2.Julius Skutnabb FIN 6 3.Ole Mamen NOR 8 4.Oskar Olsen NOR 11 5.Frithjof Paulsen NOR 12 6.Ilmari Danska FIN 12,5 7.Bror Ravander FIN 15,5 8.Walter Tverin FIN 16 9.Waldemar Bergström FIN 17 10.Lauri Brander FIN 19 11.Joachim Kurtén FIN 22 12.Hjalmar Tuomi FIN 23 13.Verner Eriksson SWE 24 14.Roberts Vithofs LAT 26 Aksel Belewicz FIN 26 16.Theodor Lönnfors FIN 29
De forskjellige finske avisene har vidt forskjellige resultater, men jeg baserer meg på Uusi Suomi, som hadde dette gode referatet. Jeg mener dette er det riktige fordi parsammensetninga på 10000 m stemmer overens med 500 m-resultata. Det kan se ut som de andre aviserne har bytta om mange resultater.
Mens den svenske mesteren Eric Blomgren var i Horten, var den andre svenske mesteren Axel Blomqvist på Hammarby sjö i Stockholm og deltok i distriktsmesterskapet. Han vant ikke spesialdistansen sin 500 m som han tok gull i det svenske mesterskapet på, den var det Helge Björk som vant på 48,1. Blomqvist tok sølv med 48,7 og Erik Wingnér bronse på 49,3. Men han vant 10000 m på 19.28,7, langt foran Wingnér som tok sølv med 20.21,5 og Emanuel Bergsman som tok bronse med 20.26,7. Merkelig nok opptrer også John Augustsson på resultatlista med ei tid på 20.05,1. Juniorene hadde også distriktsmesterskap, men de imponerte ikke noe særlig. Framtida til svensk skøytesport var åpenbart mørk. Oldboys-løperne var bedre. Der vant Emerik Larsson 1500 m på 2.43,1 foran Sigfrid Lundgren 2.48,2.
Også i Horten var det vakkert vær og gode isforhold under det internasjonale stevnet i anledning klubbens 10-årsjubileum. Over 1000 personer hadde møtt fram for å se de to blad Strøm møte utlendingskontingenten, som besto av den svenske mesteren Eric Blomgren. Skal det være internasjonalt, så skal det være internasjonalt. Men stevnet hadde også et godt oppbud av norske toppløpere, bare helsinkifarerne mangla.
Kristian Strøm var overlegen seierherre på 500 m med 45,6, som var sesongbeste i verden. Ellers tangerte Roald Larsen persen sin på 47,0 og Harald Strøm forbedra persen sin fra 48,7 til 48,0.
500 m 1.Kristian Strøm NOR 45,6 2.Sigurd Syversen NOR 46,6 3.Roald Larsen NOR 47,0 4.Eric Blomgren SWE 47,2 5.Gustav Gulbrandsen NOR 47,3 6.Martin Sæterhaug NOR 47,4 7.Harald Strøm NOR 48,0 8.Sverre Aune NOR 48,3 9.John Olsen NOR 49,0 10.Eugen Engebretsen NOR 49,5 11.Ole Olsen NOR 49,9
Kristian Strøm beseira Syversen med over ei runde på 10000 m og gikk i mål på 18.23,6, men fikk vondt i magen på slutten og var litt hemma av det. Svensken Blomgren beseira Roald Larsen med eksakt 20 sekunder og gikk i mål på 18.38,8. Han berømmes for lange, sterke og seige tak. Sæterhaug brukte 18.43,8 og beseira Gulbrandsen med ei halv runde. Harald Strøm gikk antakelig i par med Ole Olsen, og her fikk vi en pekepinn om hva som skulle prege norsk skøytesport noen år framover. Olsen gikk sitt beste milløp til dato og hadde ingen respekt for hjemmefavoritten, han tok sekund etter sekund og kom i mål på ny banerekord med 18.07,3. Hans første av mange storseire på distansen og pers med over minuttet. Harald Strøm satte pers med nesten et minutt og besatte tredjeplassen med 18.34,2. Det er tydelig at Horten har en ny toppløper allerede.
500 m 1.Ole Olsen NOR 18.07,3 2.Kristian Strøm NOR 18.23,6 3.Harald Strøm NOR 18.34,2 4.Eric Blomgren SWE 18.38,8 5.Martin Sæterhaug NOR 18.43,8 6.Roald Larsen NOR 18.58,8 7.Gustav Gulbrandsen NOR 19.03,6 8.Sigurd Syversen NOR 19.28,4 9.John Olsen NOR 19.42,2
Sammenlagt 1.Kristian Strøm NOR 3 2.Eric Blomgren SWE 8 3.Roald Larsen NOR 9 4.Ole Olsen NOR 10 Sigurd Syversen NOR 10 Harald Strøm NOR 10 7.Martin Sæterhaug NOR 11 8.Gustav Gulbrandsen NOR 12 9.John Olsen NOR 17
De to beste 10000 m-tidene er rapportert som 18.07,0 og 18.23,0 i WSSSA-databasen, men flere aviser har 18.07,3 og 18.23,6. Noen har 18.07 uten tideler og 18.23,06. Etter min mening er de førstnevnte sannsynligvis riktige.
Ellers var det et pokalløp på Dælenenga i Kristiana med mange gode juniortider på 5000 m. Mossingen Øivind Martinsen vant på 9.12,1 foran drammenseren Henry Aahlander som fikk 9.21,2, og Nils Nilsen fra Hamar og Erling Nilsen fra KSK som delte tredjeplassen med 9.23,9. I eldste klasse, over 45, vant Peter Sinnerud 500 m på 49,4. Ingen av løperne i klasse 35–40 eller klasse 40–45 hadde bedre tid.
Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse
500 m menn 1.Kristian Strøm NOR 45,6 Horten 15.2.1919 2.Martin Sæterhaug NOR 45,9 Trondhjem 26.1.1919 3.Oskar Olsen NOR 46,2 Stockholm st 8.2.1919 4.Arvo Tuomainen FIN 46,3 Tampere Näsij 8.2.1919 5.Sigurd Syversen NOR 46,6 Horten 15.2.1919 6.Jakov Melnikov RUS 46,9 Moskva DP 1.2.1919 7.Roald Larsen NOR 47,0 Horten 15.2.1919 8.Olav Olsen NOR 47,2 Trondhjem 21.1.1919 Frithjof Paulsen NOR 47,2 Trondhjem 26.1.1919 Eric Blomgren SWE 47,2 Horten 15.2.1919 11.Ilmari Danska FIN 47,3 Tampere Näsij 8.2.1919 Aksel Belewicz FIN 47,3 Tampere Näsij 8.2.1919 Gustav Gulbrandsen NOR 47,3 Horten 15.2.1919 14.Axel Blomqvist SWE 47,4 Stockholm st 8.2.1919 Theodor Pedersen NOR 47,4 Stockholm st 8.2.1919 16.Julius Skutnabb FIN 47,5 Tampere Näsij 8.2.1919 17.Erling Søberg NOR 47,8 Hamar 26.1.1919 Gunerius Schou NOR 47,8 Frogner 9.2.1919 19.Rudolf Gundersen NOR 47,9 Frogner 9.2.1919 20.Ole Mamen NOR 48,0 Stockholm st 8.2.1919 Harald Strøm NOR 48,0 Horten 15.2.1919 22.Sverre Aune NOR 48,1 Trondhjem 21.1.1919 Helge Björk SWE 48,1 Stockholm HS 15.2.1919 24.Vasilij Trofimov RUS 48,2 Moskva DP 1.2.1919 25.Thorstein Eng NOR 48,3 Trondhjem 25.1.1919 Walter Tverin FIN 48,4 Tampere Näsij 8.2.1919 27.Bror Ravander FIN 48,6 Tampere Näsij 8.2.1919 Sigurd Nybonde FIN 48,6 Tampere Näsij 8.2.1919 29.Marcus Johannessen NOR 48,7 Frogner 12.1.1919 Alfred Jokinen FIN 48,7 Tampere Näsij 8.2.1919
1000 m menn 1.Max Kniel SUI 1.46,2 Davos 2.2.1919 2.Alfred Kaltenbrunner SUI 1.48,2 Davos 2.2.1919 3.Alexander Spengler SUI 1.51,0 Davos 2.2.1919 4.Reidar Schelmann NOR 1.52,2 Dælenenga 30.1.1919 5.Osman Dieseth NOR 1.52,3 Dælenenga 30.1.1919 6.Olaf Hansen NOR 1.52,7 Hamar 9.2.1919 7.Arne Lommerud NOR 1.54,1 Hamar 9.2.1919 8.Birger Holst NOR 1.56,9 Dælenenga 30.1.1919 9.Bjarne Johansen NOR 1.57,1 Hamar 9.2.1919 10.Sverre Lindberg NOR 1.57,2 Dælenenga 30.1.1919 11.Emil Leicht SUI 1.57,8 Davos 2.2.1919 12.Fredrik Mikkelsen NOR 1.59,1 Hamar 9.2.1919 13.Albert Leicht SUI 2.02,8 Davos 2.2.1919 14.Leif Nordrum NOR 2.02,9 Hamar 9.2.1919 15.Mattson GER 2.03,2 Berlin Westeisb 9.2.1919 16.Fritz Moser AUT 2.11,0 Wien 7.2.1919 17.W. Adomat GER 2.22,0 Berlin Westeisb 9.2.1919 18.Otto Karpe AUT 2.22,1 Wien 7.2.1919 19.W. Himpe GER 2.23,8 Berlin Westeisb 9.2.1919 20.Stoltmann GER 2.28,6 Berlin Westeisb 9.2.1919
1500 m menn 1.Jakov Melnikov RUS 2.25,8 Moskva DP 2.2.1919 2.Martin Sæterhaug NOR 2.28,4 Trondhjem 26.1.1919 3.Kristian Strøm NOR 2.29,5 Stockholm st 9.2.1919 4.Arvo Tuomainen FIN 2.30,6 Tampere Näsij 9.2.1919 5.Nikolaj Ivanov RUS 2.31,0 Moskva DP 2.2.1919 6.Julius Skutnabb FIN 2.31,1 Tampere Näsij 9.2.1919 7.Eric Blomgren SWE 2.31,2 Stockholm st 9.2.1919 8.Ole Mamen NOR 2.31,8 Stockholm st 9.2.1919 9.Frithjof Paulsen NOR 2.32,7 Trondhjem 26.1.1919 10.Konstantin Postnikov RUS 2.33,6 Moskva DP 2.2.1919 11.Sigurd Syversen NOR 2.34,0 Moss 9.2.1919 12.Gustav Gulbrandsen NOR 2.34,3 Frogner 12.1.1919 13.Aksel Belewicz FIN 2.34,5 Tampere Näsij 9.2.1919 14.Nikita Najdenov RUS 2.34,7 Moskva DP 2.2.1919 Axel Blomqvist SWE 2.34,7 Stockholm HS 2.2.1919 16.Oskar Olsen NOR 2.35,1 Stockholm st 9.2.1919 17.Theodor Pedersen NOR 2.35,8 Stockholm st 9.2.1919 18.Roald Larsen NOR 2.36,0 Moss 9.2.1919 Marcus Johannessen NOR 2.36,0 Moss 9.2.1919 20.Øivind Martinsen NOR 2.36,4 Moss 9.2.1919 21.Rolf Reiersen NOR 2.36,5 Frogner 12.1.1919 Hans Trygve Hansen NOR 2.36,5 Frogner 12.1.1919 23.Olav Olsen NOR 2.37,1 Trondhjem 21.1.1919 Ilmari Danska FIN 2.37,2 Tampere Näsij 9.2.1919 25.Bror Ravander FIN 2.37,5 Tampere Näsij 9.2.1919 26.Sverre Aune NOR 2.37,6 Trondhjem 26.1.1919 27.Ole Olsen NOR 2.38,9 Frogner 12.1.1919 Hjalmar Tuomi FIN 2.38,9 Tampere Näsij 9.2.1919 29.Verner Eriksson SWE 2.39,1 Stockholm st 9.2.1919 30.Øivind Hansen NOR 2.39,2 Frogner 12.1.1919 Nils Nilsen NOR 2.39,2 Frogner 12.1.1919
3000 m menn 1.Max Tetzner NED 6.20,4 Zwolle 8.2.1919 2.Jacques de Koning NED 6.22,4 Zwolle 8.2.1919 3.Albert Wajer NED 6.27,8 Zwolle 8.2.1919 4.Coen de Koning NED 6.41,4 Zwolle 8.2.1919 5.Harry Krul NED 6.46,8 Zwolle 8.2.1919 6.G. J. Faber NED 6.55,8 Zwolle 8.2.1919 7.Harm Bartelds NED 6.57,2 Zwolle 8.2.1919 B. de Boer NED 6.57,2 Zwolle 8.2.1919 9.J. Reynders NED <7.00,9 Zwolle 8.2.1919 10.Phillippus Adrian NED 7.05,6 Zwolle 8.2.1919 11.Grady van Engen NED 7.06,2 Zwolle 8.2.1919 12.Hans Tetzner NED 7.15,8 Zwolle 8.2.1919 13.Evert van Linge NED 7.16,4 Zwolle 8.2.1919 14.R. H. Aukema NED 7.19,2 Zwolle 8.2.1919 15.P. J. Crucq NED 7.20,2 Zwolle 8.2.1919 16.H. J. Bartelink NED 7.24,0 Zwolle 8.2.1919 17.P. T. A. Kok NED <7.35,9 Zwolle 8.2.1919 18.J. van Engen NED <7.45,9 Zwolle 8.2.1919
5000 m menn 1.Jakov Melnikov RUS 8.45,2 Moskva DP 1.2.1919 2.Arvo Tuomainen FIN 9.04,8 Tampere Näsij 8.2.1919 3.Kristian Strøm NOR 9.06,3 Stockholm st 9.2.1919 4.Nikita Najdenov RUS 9.08,0 Moskva DP 1.2.1919 Nikolaj Ivanov RUS 9.08,0 Moskva DP 1.2.1919 6.Ole Mamen NOR 9.08,6 Stockholm st 9.2.1919 7.Julius Skutnabb FIN 9.09,7 Tampere Näsij 8.2.1919 8.Øivind Martinsen NOR 9.12,1 Dælenenga 15.2.1919 9.Axel Blomqvist SWE 9.15,1 Stockholm st 9.2.1919 10.Martin Sæterhaug NOR 9.15,3 Stockholm st 9.2.1919 11.Eric Blomgren SWE 9.16,0 Stockholm HS 2.2.1919 12.Frithjof Paulsen NOR 9.16,7 Stockholm st 9.2.1919 13.Ole Olsen NOR 9.17,1 Moss 9.2.1919 14.Henry Aahlander NOR 9.21,2 Dælenenga 15.2.1919 15.Nils Nilsen NOR 9.23,9 Dælenenga 15.2.1919 Erling Nilsen NOR 9.23,9 Dælenenga 15.2.1919 17.Waldemar Bergström FIN 9.25,0 Tampere Näsij 8.2.1919 18.Olaf Moen NOR 9.27,0 Dælenenga 15.2.1919 19.Harald Strøm NOR 9.27,2 Frogner 12.1.1919 20.Verner Eriksson SWE 9.27,5 Stockholm st 9.2.1919 21.Harald Hermansen NOR 9.27,9 Dælenenga 15.2.1919 22.Marcus Johannessen NOR 9.28,1 Dælenenga 15.2.1919 23.Oskar Olsen NOR 9.28,8 Stockholm st 9.2.1919 24.Hilmar Engebretsen NOR 9.30,5 Dælenenga 15.2.1919 25.Hans Trygve Hansen NOR 9.30,8 Moss 9.2.1919 26.Aksel Strand NOR 9.31,9 Dælenenga 15.2.1919 27.Bror Ravander FIN 9.32,4 Tampere Näsij 8.2.1919 28.Walter Tverin FIN 9.32,5 Tampere Näsij 8.2.1919 29.Olav Olsen NOR 9.33,3 Trondhjem 16.1.1919 30.Johan Nilsen NOR 9.33,5 Dælenenga 15.2.1919
10000 m menn 1.Jakov Melnikov RUS 17.48,7 Moskva DP 2.2.1919 2.Ole Olsen NOR 18.07,3 Horten 15.2.1919 2.Nikita Najdenov RUS 18.09,1 Moskva DP 2.2.1919 4.Nikolaj Ivanov RUS 18.23,4 Moskva DP 2.2.1919 5.Kristian Strøm NOR 18.23,6 Horten 15.2.1919 6.Harald Strøm NOR 18.34,2 Horten 15.2.1919 7.Ole Mamen NOR 18.36,5 Stockholm st 8.2.1919 8.Eric Blomgren SWE 18.38,8 Horten 15.2.1919 9.Martin Sæterhaug NOR 18.43,8 Horten 15.2.1919 10.Roald Larsen NOR 18.58,8 Horten 15.2.1919 11.Arvo Tuomainen FIN 18.46,1 Tampere Näsij 9.2.1919 12.Julius Skutnabb FIN 18.56,6 Tampere Näsij 9.2.1919 13.Waldemar Bergström FIN 19.03,0 Helsinki NH 15.2.1919 14.Gustav Gulbrandsen NOR 19.03,6 Horten 15.2.1919 15.Frithjof Paulsen NOR 19.05,0 Stockholm st 8.2.1919 16.Verner Eriksson SWE 19.12,1 Stockholm st 8.2.1919 17.Axel Blomqvist SWE 19.16,0 Stockholm st 8.2.1919 18.Theodor Pedersen NOR 19.27,0 Stockholm st 8.2.1919 19.Sigurd Syversen NOR 19.28,4 Horten 15.2.1919 20.Oskar Olsen NOR 19.29,2 Stockholm st 8.2.1919 21.Alfred Strömstén FIN 19.37,9 Tampere Näsij 9.2.1919 22.John Olsen NOR 19.42,2 Horten 15.2.1919 23.Roberts Vithofs LAT 19.42,6 Helsinki Kai 2.2.1919 24.Bror Ravander FIN 19.44,3 Tampere Näsij 9.2.1919 25.Ilmari Danska FIN 19.48,2 Helsinki NH 15.2.1919 26.Joachim Kurtén FIN 19.50,4 Helsinki NH 15.2.1919 27.Helge Björk SWE 19.51,0 Stockholm 11.2.1919 28.Hjalmar Tuomi FIN 19.53,2 Tampere Näsij 9.2.1919 29.Walter Tverin FIN 19.53,4 Tampere Näsij 9.2.1919 30.John Augustsson SWE 20.05,1 Stockholm HS 15.2.1919
Gjeldende adelskalender
1.Oscar Mathisen NOR 43,4-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,960 2.Kristian Strøm NOR 44,7-2.21,7-8.33,7-17.59,6 197,283 3.Vasilij Ippolitov RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735 4.Nikolaj Strunnikov RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313 5.Thomas Bohrer AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383 6.Peder Østlund NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443 7.Ole Mamen NOR 46,3-2.26,7-8.37,0-17.50,3 200,415 8.Jakov Melnikov RUS 46,6-2.25,8-8.45,2-17.48,7 201,155 9.Martin Sæterhaug NOR 45,2-2.23,4-8.52,1-18.28,6 201,640 10.Moje Öholm SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,987 11.Henning Olsen NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138 12.Gunnar Strömstén FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,197 13.Jaap Eden NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,227 14.Julius Skutnabb FIN 47,2-2.25,7-8.46,0-18.06,8 202,707 15.Sverre Aune NOR 47,6-2.27,8-8.33,8-18.12,0 202,847 16.Johan Schwartz NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,857 17.Platon Ippolitov RUS 47,2-2.27,2-8.44,2-18.08,0 203,087 18.Rudolf Gundersen NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,117 19.Sigurd Mathisen NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413 20.Arvo Tuomainen FIN 45,8-2.27,3-8.54,4-18.22,2 203,450 21.Eric Blomgren SWE 46,6-2.28,1-8.50,7-18.09,3 203,502 22.Trygve Lundgreen NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715 23.Julius Seyler GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850 24.Bjarne Frang NOR 44,3-2.24,4-9.10,9-18.47,7 203,908 25.Frithjof Paulsen NOR 47,1-2.28,0-8.50,7-18.09,3 203,968 26.Theodor Pedersen NOR 46,0-2.26,9-8.52,9-18.44,1 204,462 27.Väinö Wickström FIN 46,2-2.27,3-9.00,4-18.25,3 204,605 28.Otto Andersson SWE 46,8-2.26,9-8.53,4-18.31,8 204,697 29.Antti Wiklund FIN 47,4-2.24,2-9.01,4-18.24,0 204,807 30.Arne Schrey FIN 45,4-2.24,4-9.07,6-18.55,2 205,053