Fisk!
Onsdag den 31. mai 1917 kommer Brooklyn-avisa Nordisk Tidende med nye opplysninger om Oscar Mathisens virke på den nye skøytefabrikken Alfred Johnson Skate Co. Han skal jobbe i fabrikken og bli fullt opplært i å mekke skøyter. Det er også kontraktfesta, naturlig nok, at han skal bruke fabrikkens skøyter i alle løp til vinteren. Håper de er gode nok, da. Som før er det Julian T. Fitzgerald som tar seg av forretningene for Oscar. Fitzgerald har også ei høy stilling i fabrikken, dessuten er han visepresident i det vestamerikanske skøyteforbundet. Avisa skriver at han allerede har gått i gang med å sikre seg matcher for skøytekongen kommende sesong. Bobby McLean, Norval Baptie, Edmund Lamy, Morris Wood, Anton og Ben O’Sickey nevnes med navn. Arrangørsteder nevnes ikke, men de skulle prøve flere steder både i USA og Canada. Aktuelle distanser er 440 yards, 880 yards, ¾ mil, en mil, to mil, tre mil, fem mil og ti mil. 220 yards og mindre blir for spedt. Slikt rusk er bare for pyser, det må være underforstått her.
Avisa melder også om ikke mindre enn 4 norske torpederinger med mange dødsofre, og to av dem skjedde utafor den erklærte blokadesona. Det var en svart dag, men i løpet av 1917 senka ubåter til sammen 423 norske skip, altså mer enn ett per dag, så det var ikke så mye over gjennomsnittet. Den verste måneden var mars med 66 tapte skip. Fra slutten av april blei englandsfarten organisert i konvoier med eskorte av britiske skip, og væpna britiske handelsskip overtok etter hvert mye av frakta også. Det hjalp på tapsprosenten, men ikke på forholdet til Tyskland. Gjennom hele krigen gikk 898 norske skip og 2000 norske sjøfolk tapt.
Norsk skipsfart var en overmåte viktig faktor i det internasjonale samspillet på den tida. Vi var en stor sjøfartsnasjon med så mye tonnasje registrert at det utgjorde over 1 tonn per innbygger i 1914, i alt 2,5 millioner registertonn. De første krigsåra var også svært lønnsomme for nasjonen. Fraktratene gikk opp til det mangedobbelte på grunn av risikoen og råvarene våre var etterspurt på begge sider. På grunn av den britiske blokaden kjøpte tyskerne opp så mye norsk fisk de bare kunne og dreiv prisene til himmels. Det samme skjedde med krigsviktig malm. Den norske børsen summa av aktivitet, det var jobbetid.
Dette hullet i blokaden kunne jo ikke britene bare stå og se på, og i et par måneder fra februar 1916 overbydde de tyskerne og skapte en eventyrlig bonanza på det norske fiskemarkedet. Men dette var kostbart for britene og fisk var noe de hadde mer enn nok av fra før. Siden nordmennene var svært avhengig av britiske forsyninger med den begrensa hjemmeproduksjonen sin, kunne de presse nordmennene til å inngå en fiskeavtale i august som innebar at vi fortsatt kunne eksportere fisk til Tyskland, men ikke mer enn 15 prosent av fangsten. Og britene forplikta seg til å kjøpe resten av det vi ikke trengte hjemme til en fast og mye lavere pris. Dermed kom det fisk på norske middagsbord igjen. I en periode hadde bare de rikeste hatt råd til det. Bildet er fra allkunne.no.
En annen avtale med britene samme måned innebar stans i eksporten av kobbermalm til Tyskland. Men med ubåtene sine kunne tyskerne også legge press på nordmennene. I september var de for første gang på besøk i arktis og torpederte norske skip som gikk på Arkhangelsk. Rederne pressa regjeringa til å erklære i en kongelig resolusjon at ubåter i norske farvann risikerte angrep uten varsel. Dette protesterte tyskerne meget skarpt på, og regjeringa måtte gå i forhandlinger med tyskerne om en handelsavtale. Britene fikk snusen i dette og krevde bevis på at Norge ikke eksporterte kobbermalm til tyskerne. Da nordmennene ikke skaffa fram det innen 18. desember, innførte de stopp i kulleksporten til Norge. Dette var skikkelig krise, for ikke bare var skipsfarten avhengig av kull, men det viste seg også å bli en spesielt kald vinter. Den norske kullproduksjonen på Svalbard var bare så vidt i startgropa. Store Norske blei stifta i november, nettopp med henblikk på det nevnte avhengighetsforholdet. En handelsavtale med tyskerne, som også innebar moderering av ubåtresolusjonen, blei undertegna i slutten av januar, og i februar, etter at den uinnskrenka ubåtkrigen begynte, kunne de også gi britene garantier om å stoppe kobbermalmeksporten.
I slutten av mai var altså den verste krisa over og man kunne konsentrere seg om å tjene penger igjen. På denne tida var nordmennene framfusne folk med nyvunnen sjølstendighet som gikk på alt nytt, de hadde ikke tatt til seg den trauste identiteten de blei så glade i siden. Men det var ikke alle som hadde utbytte av jobbetida. Det var ei god tid for fiskere, bønder, redere, spekulanter og investorer. Men det var også dyrtid. Arbeidere og andre lønnsmottakere som ikke fikk del i oppsvinget, hadde det vanskelig. Og sosialistene så det som skjedde i Petrograd og blei veldig oppmuntra av det. Kunne revolusjonen komme til Norge?
Både i Frankrike og Italia var det tendenser. Det var ikke bare russerne som var trøtte av å slaktes ned i myriader på slagmarka. Franske tropper gjorde mytteri avdeling for avdeling, og det var et tidsspørsmål hvor lenge de kunne opprettholde presset på vestfronten. I Italia var det opptøyer fra og med 1. mai, og Milano var en periode i hendene på anarkister og krigsmotstandere til opprøret blei slått ned den 23. mai og byen satt under militært styre. Bare i Storbritannia var det rolig. Til og med suffragettene slutta lojalt opp. Tyskerne manøvrerte så godt de kunne. Lenin var ikke den eneste agenten deres. En viss misnøye hadde de også på hjemmebane på grunn av den stadig vanskeligere forsyningssituasjonen. Men ennå hadde de kontroll. Hvis russerne lot seg true til separatfred og ubåtblokaden og terrorbombinga av London, først med zeppelinere, men fra 25. mai også med fly, knekte britene før amerikanerne begynte å gjøre seg gjeldende, kunne situasjonen ennå reddes.
Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse
500 m menn
1000 m menn
1500 m menn
3000 m menn
5000 m menn
10000 m menn
500 m kvinner
Gjeldende adelskalender
1.Oscar Mathisen NOR 43,4-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,960 2.Kristian Strøm NOR 44,7-2.21,7-8.33,7-17.59,6 197,283 3.Vasilij Ippolitov RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735 4.Nikolaj Strunnikov RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313 5.Thomas Bohrer AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383 6.Peder Østlund NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443 7.Ole Mamen NOR 46,3-2.26,7-8.37,8-17.50,3 200,495 8.Martin Sæterhaug NOR 45,2-2.23,4-8.52,1-18.28,6 201,640 9.Moje Öholm SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,987 10.Jakov Melnikov RUS 46,6-2.26,5-8.50,1-17.53,4 202,113 11.Henning Olsen NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138 12.Gunnar Strömstén FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,197 13.Jaap Eden NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,227 14.Julius Skutnabb FIN 47,2-2.25,7-8.46,0-18.06,8 202,707 15.Sverre Aune NOR 47,6-2.27,8-8.33,8-18.12,0 202,847 16.Johan Schwartz NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,857 17.Platon Ippolitov RUS 47,2-2.27,2-8.44,2-18.08,0 203,087 18.Rudolf Gundersen NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,117 19.Sigurd Mathisen NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413 20.Arvo Tuomainen FIN 45,8-2.27,3-8.54,4-18.22,2 203,450 21.Eric Blomgren SWE 46,6-2.28,1-8.50,7-18.09,3 203,502 22.Trygve Lundgreen NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715 23.Julius Seyler GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850 24.Bjarne Frang NOR 44,3-2.24,4-9.10,9-18.47,7 203,908 25.Frithjof Paulsen NOR 47,1-2.28,7-8.50,7-18.09,3 204,202 26.Väinö Wickström FIN 46,2-2.27,3-9.00,4-18.25,3 204,605 27.Otto Andersson SWE 46,8-2.26,9-8.53,4-18.31,8 204,697 28.Antti Wiklund FIN 47,4-2.24,2-9.01,4-18.24,0 204,807 29.Theodor Pedersen NOR 46,4-2.26,9-8.52,9-18.44,1 204,862 30.Arne Schrey FIN 45,4-2.24,4-9.07,6-18.55,2 205,053