Skøyter - Oscar Mathisen-dagboka



Flere finske erobringer

Søndag den 2. mars 1919 var det mye mildere vær i Viipuri. Temperaturen hadde gått opp til −6 grader, men det hadde blåst opp en sur vind, så det var langt fra ideelle forhold allikevel. Aksel Belewicz vant 1500 m på 2.38,1 foran Walter Tverin som fikk 2.40,5 og Bror Ravander som fikk 2.41,2. Roberts Vithofs (som kalte seg Kurt Valkotalo) vant 10000 m på 20.03,4 foran Atte Lindqvist som fikk 20.21,3 og Ravander som fikk 20.25,8. En ganske overbevisende seier for latvieren det der, men han hadde mye å ta igjen etter de andre distansene, og plassiffersystemet var ikke til noe hjelp, det hadde vært akkurat det samme om han vant på 20.20,4. Belewicz vant sammenlagt med 10 poeng foran Ravander som fikk 12 og Tverin som fikk 13.

I det internasjonale stevnet på Stockholms stadion gikk de den lite brukte distansen 1000 m. Tuomainen, som gikk i par med Blomqvist, klarte 1.39,6, men Mamen, som gikk i par med den norske veteranløperen Schou, lurte han og sikra seg distanseseieren med 1.39,4, som var sesongbeste i verden. Dermed korta han ned poengforspranget til finnen med 1 poeng og kunne avgjøre stevneseieren til sin fordel ved å slå han i samløp. Og det var nok et mektig samløp. Mamen var ikke noen hvem som helst på distansen, og avgjørelsen falt nok ikke før helt mot slutten. Det endte med at finnen vant med 9.07,7 mot 9.08,3. Tredjemann på distansen var Blomqvist med 9.32,2. Dermed fikk Tuomainen seg nok en seier på skandinaviaturneen sin.

Skutnabb og Bergström i innspurten på 5000 mI Trondhjem hadde det blitt enda et par grader mildere siden lørdagen, og noen topptider var det ikke håp om, men mildværet gjorde at folk tok veien til stadion i stedet for å prøve skiføret. Det internasjonale stevnet skulle starte kl. 12.15, men da var det ennå kø foran inngangsportene, så man bestemte seg for å utsette starten litt. Da de kom i gang en halvtime seinere, hadde over 4000 løst billett. Det var lenge siden klubben hadde hatt slike folkemengder innafor portene. Bildene er fra Adresseavisa.

Dessverre fikk publikummet seg et aldri så lite slag i ansiktet da det kom fram at Kristian Strøm fortsatt var indisponert og ikke kunne stille på dagens distanser. Også den 22 år gamle junioren Bjarne Granaas, som debuterte på 10000 m dagen før, holdt seg borte fra søndagens konkurranser.

Men det var fortsatt flere gode hjemmefavoritter med, og én av dem var Olav Olsen, som møtte Syversen, en av de to KSK-løperne, i første par. En god løper, som Olsen ikke lot seg slå med mer av enn det ene tidelet som han fikk å ta igjen etter en litt dårlig start. 2.32,6 var sesongbeste for Olsen.

Hans Trygve Hansen møtte finnen Bergström i andre par. Det gikk saktere med dem, men Hansen fant at han hadde krefter igjen i siste runde og slo finnen med om lag 10 meter. I tredje par distanserte Ole Olsen den lokale junioren Leif Eggan klart og gikk i mål med noen tideler bedre tid enn Bergström.

Fjerde par var Skutnabb mot Blomgren. Isen var allerede tydelig mer medtatt enn i starten og de la seg klart bak de beste tidene. Men omtrent halvveis lot det til at Skutnabb fikk melding om hvordan han lå an. Han tok seg sammen, satte opp farta kraftig og gikk i mål sekundet foran lederen Syversen.

Håpet til Sæterhaug nå var å slå Skutnabb på spesialdistansen sin. Men finnen hadde gått godt og lagt den gode svensken Blomgren over 4 sekunder bak seg. Uten noen flere mellom seg og Skutnabb var det nok ugjørlig å hamle opp med han i sammendraget. Parkameraten Aune kunne heller ikke bidra her. Sæterhaug gjorde så godt han kunne, men det endte med tap på distansen, og dermed var Skutnabb sikker pokalvinner.

1500 m
1.Julius Skutnabb    Finland 2.31,5
2.Martin Sæterhaug   TSK     2.32,2
3.Sigurd Syversen    KSK     2.32,5
4.Olav Olsen         TSK     2.32,6 sb
5.Hans Trygve Hansen KSK     2.34,4
6.Sverre Aune        TSK     2.34,8
7.Ole Olsen          KIF     2.35,0
8.Waldemar Bergström Finland 2.35,3
9.Eric Blomgren      Sverige 2.35,7
10.Leif Eggan        TSK     2.44,1
Sammenlagt
1.Julius Skutnabb     Finland  7
2.Martin Sæterhaug    TSK      9
3.Sigurd Syversen     KSK     13
4.Olav Olsen          TSK     14
5.Waldemar Bergström  Finland 16
Sverre Aune           TSK     16
7.Eric Blomgren       Sverige 17
8.Ole Olsen           KIF     21
9.Hans Trygve Hansen  KSK     21
10.Leif Eggan         TSK     30

Etter en «meget pen» oppvisning i kunstløp av frøknene Aagot Schjetne og Vera Høyer gikk man så løs på avslutningsdistansen 5000 m. Første par var Sverre Aune mot Blomgren. Aune hadde gått forbi svensken i sammendraget etter 1500 m, men det var bare ett poeng imellom dem, så den av dem som kom først i mål ville stå best sammenlagt og ha en mye bedre sjanse på en av de attraktive ærespremiene, som bare blei delt ut til de fire beste. Skulle man ha en sjanse på den, måtte man slå ut Syversen og Olav Olsen. Skutnabb og Sæterhaug var det ikke noe å gjøre med og etter alle solemerker å dømme ville Bergström holde plassen sin. Så Aune og svensken kjempa som besatt gjennom de 12 ½ rundene og de 4000 på tribunene fulgte levende med. Jubelen steig til et øredøvende crescendo da Aune sikra seg parseieren med 10 meters forsprang til Blomgren som ellers var kjent som en formidabel spurter. Tidene var 9.17,5 og 9.18,5.

De omtalte ærespremierivalene Olav Olsen og Syversen gikk sammen i neste par og sleit tungt på den bløte isen, særlig sprinteren Syversen. Tidene blei ikke bedre enn 9.38,3 og 9.54,0. Dermed lå begge à poeng med Aune.

Ole Olsen gikk et godt løp igjen og tok ledelsen med 9.14,1, mens makkeren Sæterhaug sikra ærespremien for klubbkameraten Aune med et utvilsomt nokså velberegna løp på 9.33,7.

De 4 ærespremievinnerneI siste par gikk finnene Skutnabb og Bergström et vakkert løp i en lett og smidig stil og høsta mye applaus fra det store publikummet. Bergström tok initiativet fra starten. Han visste at den flotte tredjepremien ville bli hans hvis han slo Aune på distansen. Han holdt teten til 11. runde, da Skutnabb rykka forbi. Bergström prøvde å kjempe seg inn igjen, men det nytta ikke, og Skutnabb gikk i mål som distansevinner og sammenlagtvinner på 9.11,4 mot 9.12,5.

Et par som ikke omtales i referatet til Dagsposten er Eggan mot Hansen, som fikk henholdsvis 10.11,4 og 9.48,0.

5000 m
1.Julius Skutnabb    Finland 9.11,4
2.Waldemar Bergström Finland 9.12,5
3.Ole Olsen          KIF     9.14,1
4.Sverre Aune        TSK     9.17,5
5.Eric Blomgren      Sverige 9.18,5
6.Martin Sæterhaug   TSK     9.33,7
7.Olav Olsen         TSK     9.38,3
8.Hans Trygve Hansen KSK     9.48,0
9.Sigurd Syversen    KSK     9.54,0
10.Leif Eggan        TSK    10.11,4
Sammenlagt
1.Julius Skutnabb     Finland  8
2.Martin Sæterhaug    TSK     15
3.Waldemar Bergström  Finland 18
4.Sverre Aune         TSK     20
5.Olav Olsen          TSK     21
6.Eric Blomgren       Sverige 22 (211,025)
7.Sigurd Syversen     KSK     22 (216,038)
8.Ole Olsen           KIF     24
9.Hans Trygve Hansen  KSK     29
10.Leif Eggan         TSK     40

Av andre norske løp denne søndagen kan det nevnes et gutteløp på Dælenenga der 1000-meteren i eldste klasse førte til noen endringer i sesongstatistikken. I yngste klasse, under 14 år, gikk 12 år gamle Carsten Christensen 500 m på 64,7 og blei nr. 7.

Det 18-årige supertalentet Charles Jewtraw var ikke så dominerende i innendørsmesterskapet for veststatene i St. Paul Hippodrome som han hadde vært i øststatsmesterskapet i Lake Placid. På grunn av fallet i milløpet kvalifiserte han seg bare for tre av de fire finalene, og han fikk også hardere konkurranse på den trange innendørsbanen, først og fremst av Charles Fisher fra Milwaukee, men også av hjemmehåpet Everett McGowan.

McGowan fikk en dårlig start med et fall i kvartmilsfinalen som ga han et hardt sammenstøt med veggen. Han var bevisstløs i flere minutter, men kom til seg sjøl igjen etter litt legehjelp og var fast bestemt på å fortsette mesterskapet. Han var kvalifisert til alle de andre finalene også. Resten av feltet fortsatte løpet uanfekta etter fallet. Jewtraw leda hele veien, men Fisher var i ryggen på han, rykka forbi i siste sving og vant knapt etter et tett oppløp.

Halvmilsløpet var ikke så spennende. Jewtraw vant det lett foran Fisher og Harry Thorne fra Toronto. Og milløpet som Jewtraw ikke var kvalifisert til, vant Fisher like lett. Dermed var Fisher så klart i teten i konkurransen om sammenlagttrofeet at han ikke kunne innhentes uansett hva som skjedde på siste distanse.

Men det skulle deles ut en tittel for tomilsløpet også. Her veksla flere løpere om teten i runde etter runde med heller moderat tempo. Fisher og Jewtraw var stadig blant de fremste her også. McGowan, som hadde begynt å komme til hektene igjen etter fallet, holdt seg i bakgrunnen til den 19. runda, da han begynte å ta kraftig inn på tetgruppa. Han passerte dem i siste runde til stor jubel for de 1000 tilskuerne, men Jewtraw var oppmerksom og hang med i innspurten, der de gikk så likt over mål at måldommerne måtte til for å kåre vinneren. To av dem holdt på hjemmefavoritten, mens én holdt på Jewtraw, og dermed var McGowan vinneren.

Det vil si, ikke helt, for Fisher hadde nedlagt protest, han mente seg å være hindra. Mens protesten sto, erklærte dermed overdommer Julian T. FitzGerald Jewtraw som vinner. Men siden trakk Fisher protesten sin igjen. Han uttalte til journalisten at han bare hadde lagt den ned med forbehold mot at McGowan vant løpet. Han ville ikke ha skylda for at tittelen gikk til en øststatsmann. Dermed fikk McGowan 2-milsgullet allikevel. Slik gikk det til i Amerika.

Resultater:
¼ mile
1.Charles Fisher, Mechanic High 40,0 2.Charles Jewtraw, Lake Placid 3.Ed Horton, Saranac Lake
½ mile
1.Jewtraw 1.30,6 2.Fisher 3.Harry Thorne, Toronto
1 mile
1.Fisher 2.54,0 2.Leon Grieh, Milwaukee 3.James Hennessy, Lake Placid
2 miles
1.Everett McGowan, St. Paul 6.05,5 2.Jewtraw 3.Martin Topper, Chicago
½ mile for jenter
1.Edith Lee, Minneapolis 1.46,2 2.Olga Munkholm, Minneapolis 3.Agda Edmark, St. Paul
½ mile gutter under 17
1.Gus Fetz, Chicago 1.29,6 2.P. Norris, St. Paul 3.Morris Baker, Chicago
½ mile gutter under 13
1.L. Lindholm, St. Paul 2.Conrad Rice, St. Paul 3.W. Warburton, St. Paul

Samme dag åpna en verdenskongress i Kreml i Moskva som det russiske kommunistpartiet hadde invitert til og ga betegnelsen «Den tredje internasjonalen». Det var 19 delegater fra kommunistpartiene i Russland, Tyskland, USA, Tysk-Østerrike, Balkan, Finland, Ungarn, Norge, Polen, Sverige, Sveits, Ukraina, Armenia, Estland, Frankrike, Latvia og Litauen-Hviterussland som hadde full stemmerett og 13 delegater fra Russland, Bulgaria, Kina, Tsjekkia, Frankrike, Storbritannia, Korea, Nederland, Sveits, USA, Jugoslavia, Italia og en fellesrepresentant for Georgia, Aserbajdsjan, Persia, Turkestan og Tyrkia som hadde konsultativ status, altså til sammen 52 delegater fra 29 land pluss den uspesifiserte representanten for Balkan. Kongressen erklærte Den tredje internasjonalen som også gikk under navnet Den kommunistiske internasjonalen eller Komintern blant venner.

Den første internasjonalen oppsto mer eller mindre spontant på en fransk-britisk arbeiderkongress i London i 1864 som var kalt sammen på grunn av oppstanden i Polen året før. Deltakerne kom til enighet om at arbeidere burde forene seg over landegrensene for at det skulle bli rettferd i verden. «Internasjonalen» var bare et klengenavn i starten, det offisielle navnet var «International Workingmen’s Association» (IWA). Men snart var det bare klengenavnet som blei brukt. I juni 1871, da Paris-kommunen hadde falt, skreiv den franske dikteren Eugne Pottier et dikt som han kalte opp etter den, og som opprinnelig var tenkt som en ny tekst til Marseillaisen, men i 1888 ga den belgiske komponisten Pierre De Geyter diktet den melodien som vi kjenner i dag.

Den første internasjonalen spredde organisasjonstanken, la det teoretiske fundamentet for den internasjonale sosialismen og fikk etter hvert opp til 8 millioner medlemmer som kunne støtte hverandre i konflikter. De konspirerte mot undertrykkerne og borgerskapet var redd for Internasjonalen, motarbeida den aktivt og utvikla mange mer eller mindre merkelige konspirasjonsteorier. Fra begynnelsen var den nokså sammensatt ideologisk og etter hvert blei den mer og mer sekterisk. Striden mellom anarkistene, som ville knuse kapitalismen med direkte virkemidler under ledelse av Mikhail Bakunin, og marxistene, som ville gå omveien gjennom parlamentarismen under ledelse av Karl Marx, blei etter hvert ødeleggende, og Internasjonalen delte seg i to i 1872 og gikk i oppløsning i løpet av 1870-åra.

Den andre internasjonalen blei grunnlagt på et møte i Paris i 1889 med delegater fra 20 land. På grunn av erfaringene fra den første var anarkister utestengt fra starten. Det var dette møtet som vedtok 1. mai som arbeidernes dag. Som den første hadde også denne regelmessige kongresser der resolusjonene kom som perler på ei snor. 8-timersdagen var ei av merkesakene, det samme var antimilitarismen og internasjonalismen. Sosialister i alle land var brødre med en felles fiende. Men i forspillet til 1914 fikk det pasifistiske arbeidet seg en knekk når de forskjellige fraksjonene ikke kunne bli enige om hva som skulle gjøres hvis krigen brøyt ut. Internasjonalen skulle samle alle sosialister (med unntak for anarkistene), men mange sosialister var også patrioter og villige til å forsvare fedrelandet mot ytre fiender, mange støtta til og med imperialismen. Andre ville stoppe krigen ved å erklære generalstreik og revolusjon. Det var ikke mulig å komme til enighet om noe mottiltak mot krigen, og da den kom, ga mange etter for trykket fra de nasjonalistiske velgerne. Partimedlemmer møtte hverandre som fiender på slagmarkene.

Ett forsøk på å bøte på dette var Zimmerwald-konferansen. Mange sosialister som hadde stilt seg på sidelinja begynte å bli utålmodige etter hvert som krigen vedvarte inn i vintermånedene. I desember 1914 var Karl Liebknecht den første sosialisten som stemte mot krigsbevilgningene i den tyske riksdagen. Sammen med Rosa Luxemburg blei han sentral i den tyske krigsmotstanden. Mange betrakta krigsutbruddet som et fatalt nederlag for Internasjonalen. Lenin og Trotskij erklærte den død. Representanter for sosialistpartiene i nøytrale land kom sammen til konferanser i Lugano i september, Stockholm i oktober og København i januar. Luganokonferansen som hadde representanter fra Sveits og Italia, fordømte krigen som et resultat av den imperialistiske politikken til stormaktene og oppfordra Internasjonalen til å tre i aktivitet igjen. Sosialister som støtta krigen møttes i London i februar og de på den andre sida i Wien i april. Den italienske parlamentarikeren Oddino Morgari gjorde et stort arbeid for å samle sammen en ny konferanse i Sveits med sosialister både fra nøytrale land og fra begge sider av konflikten. Han besøkte også Emile Vandervelde, den belgiske formannen til eksekutivkomiteen til Internasjonalen, som hadde hatt hovedkvarter i Brussel, men nå var i eksil. Han var forbitra over det tyske angrepet på hjemlandet og ville ikke delta i fredsbestrebelsene. Den sveitsiske venstresosialisten Robert Grimm påtok seg å organisere møtet og fant et hotell i den lille landsbyen Zimmerwald ikke langt fra Bern der de kunne møtes i all hemmelighet. Konferansen åpna den 5. september 1915 under ledelse av Grimm.

Robert Grimm38 delegater møtte på konferansen, fordelt på 9 forskjellige land: Sveits, Italia, Frankrike, Nederland, Sverige, Norge, Tyskland, Bulgaria og Russland (noen av dem representanter for polske og latviske organisasjoner). Tre briter var også påmeldt, men fikk ikke pass og reisetillatelse av de britiske myndighetene. Robert Grimm åpna konferansen og bidro med jodling i pausene i god samklang med Viktor Tsjernov som foredro russiske folkesanger. Turterrenget var fantastisk og blei benytta flittig i alle ledige stunder. Men de politiske resultatene var ikke all verden. Konferansen hadde delt seg i ei høyrefløy som ville blåse liv i Internasjonalen igjen og bruke lovlige midler, og ei venstrefløy som ville proklamere en tredje internasjonale uten det demokratiske mangfoldet som hemma beslutningskrafta til organisasjonen. Og denne delinga hemma utvilsomt beslutningskrafta til konferansen. Men den er forferdelig interessant og det burde vært lagd en film om den. Her er Lenin og Trotskij mens de ennå er opposisjonelle i eksil og inngikk i det russiske sosialdemokratiet, som på denne tida var den eneste europeiske sosialdemokratiske bevegelsen som var enige om å være imot krigen, fordi de ikke hadde noe velgerpress å ta hensyn til. Tenk om de hadde holdt på den krigsmotstanden etter februarrevolusjonen i mars 1917 – mye ville vært annerledes da. Her er franske og tyske sosialister i full forbrødring. Unge, arbeidsføre og optimistiske menn, og 1 kvinne, fra den gryende europeiske sosialistiske kulturen, som skulle få mye å si i åra som kom.

De franske og tyske delegatene hadde blitt enige om å erklære at de fordømte det tyske angrepet på det nøytrale Belgia og krevde at Belgias uavhengighet skulle gjenopprettes. De fordømte imperialismen som årsak til krigen og krevde at alle sosialistpartier skulle slutte å støtte krigen og vende tilbake til klassekampen. Målet for kampen skulle være fred så snart som mulig og uten annekteringer.

Etter lange og trøttende diskusjoner vedtok Zimmerwald-konferansen et manifest som Trotskij hadde utarbeida et utkast til, Zimmerwald-manifestet. Her henvendte de seg til Europas arbeidere. Det begynner med å beskrive årsakene til og virkningene av krigen i brutal naken realisme, avkledd alle nasjonalistiske og heroiske keiserklær. Sosialistpartiene i Europa får hard kritikk får måten de retirerte fra fredsresolusjonene sine, stemte for krigsbevilgninger, inngikk såkalt borgfred med de krigførende regjeringene og i noen tilfeller deltok i dem. Særlig mjukere var ikke kritikken mot Det internasjonale sosialistbyrået, eksekutivorganet til Den andre internasjonalen, som hadde flykta til Frankrike da tyskerne inntok Belgia og ubeskjemma støtta den franske krigsinnsatsen. Men manifestet inneholdt ikke noe krav om å slutte å stemme for krigsbevilgninger. Dette var etter påtrykk for de tyske delegatene, som var påfallende hårsåre på dette punktet. Og det tegna ikke opp noen eksplitt strategi for å få slutt på krigen. Det var bare liksom et minste felles multiplum, en sum av alt som hele det demokratiske mangfoldet i den internasjonale sosialistbevegelsen kunne bli enige om. Venstresida på konferansen med Lenin og Trotskij i spissen fikk derfor lov til å legge ved et tillegg til manifestet der de forklarte hvilke punkter de var uenige i, men at de undertegna likevel fordi de forsto det som et kampskrift og at de var innstilt på å kjempe side ved side med de sosialistiske brødrene sine.

Konferansen etablerte en ny internasjonal sosialistkommisjon (ISK) under ledelse av Robert Grimm til erstatning for det internasjonale sosialistbyrået som tyskerne hadde spredd for alle vinder da de okkuperte hovedkvarteret i Brussel. Nyhetene om konferansen og manifestet spredde seg langsomt fordi de krigførende maktene gjorde alt de kunne for å sensurere dem bort. Men etter hvert fant de fram og fikk gjenklang blant de fraksjonene av de sosialdemokratiske partiene som fortsatt var skeptiske til krigen og etter hvert konsoliderte seg til en aktiv opposisjon, bl.a. i Tyskland under ledelse av Karl Liebknecht og Rosa Luxemburg. ISK arrangerte også oppfølgende konferanser i april 1916, Kienthal, en avsidesliggende landsby i kantonen Bern i Sveits, og i september 1917 i Stockholm, også kalt den andre og tredje Zimmerwald-konferansen.

Siden det hadde bolsjevikene tatt makta i Russland og kjempa iherdig for å gjenerobre de andre delene av imperiet som hadde falt fra. Avstanden mellom den revolusjonære og den sosialdemokratiske sida av Internasjonalen hadde bare blitt større i løpet av krigen. Freden hadde vært det overordna målet for Zimmerwald-bevegelsen, men nå hadde den inntrådt, iallfall over deler av Europa, og kunne ikke binde bevegelsen sammen lenger. Den tredje internasjonalen var også i navnet påtenkt å være en organisasjon for all verdens sosialister. Men ideen hadde ikke gyldighet lenger, den hadde gått ut på dato, fraksjonene var for forskjellige.

Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse

500 m menn
1.Kristian Strøm       NOR 44,8 Frogner      22.2.1919
2.Arvo Tuomainen       FIN 45,0 Frogner      22.2.1919
3.Oskar Olsen          NOR 45,1 Frogner      22.2.1919
4.Martin Sæterhaug     NOR 45,3 Trondhjem     1.3.1919
5.Eric Blomgren        SWE 46,3 Frogner      22.2.1919
6.Sigurd Syversen      NOR 46,4 Frogner      22.2.1919
7.Olav Olsen           NOR 46,6 Frogner      22.2.1919
Theodor Pedersen       NOR 46,6 Frogner      22.2.1919
9.Axel Blomqvist       SWE 46,7 Frogner      22.2.1919
Eugen Berntzen         NOR 46,7 Frogner      22.2.1919
11.Henning Olsen       NOR 46,8 Frogner      22.2.1919
12.Jakov Melnikov      RUS 46,9 Moskva DP     1.2.1919
Sverre Aune            NOR 46,9 Frogner      22.2.1919
Hans Trygve Hansen     NOR 46,9 Frogner      22.2.1919
15.Roald Larsen        NOR 47,0 Horten       15.2.1919
16.Rolf Reiersen       NOR 47,1 Frogner      22.2.1919
Julius Skutnabb        FIN 47,1 Trondhjem     1.3.1919
18.Frithjof Paulsen    NOR 47,2 Trondhjem    26.1.1919
Ole Mamen              NOR 47,2 Stockholm st  1.3.1919
20.Ilmari Danska       FIN 47,3 Tampere Näsij 8.2.1919
Aksel Belewicz         FIN 47,3 Tampere Näsij 8.2.1919
Gustav Gulbrandsen     NOR 47,3 Horten       15.2.1919
23.Marcus Johannessen  NOR 47,4 Dælenenga    16.2.1919
Leonard Johannessen    NOR 47,4 Dælenenga    16.2.1919
25.Gunerius Schou      NOR 47,7 Stockholm st  1.3.1919
26.Erling Søberg       NOR 47,8 Hamar        26.1.1919
Harald Strøm           NOR 47,8 Frogner      22.2.1919
Helge Björk            SWE 47,8 Frogner      22.2.1919
29.Rudolf Gundersen    NOR 47,9 Frogner       9.2.1919
30.Erling Nilsen       NOR 48,0 Dælenenga    16.2.1919
1000 m menn
1.Ole Mamen              NOR 1.39,4 Stockholm st    2.3.1919
2.Arvo Tuomainen         FIN 1.39,6 Stockholm st    2.3.1919
3.Verner Eriksson        SWE 1.40,4 Stockholm st    2.3.1919
4.Erik Wingnér           SWE 1.41,8 Stockholm st    2.3.1919
5.Axel Blomqvist         SWE 1.41,9 Stockholm st    2.3.1919
6.Gunerius Schou         NOR 1.43,7 Stockholm st    2.3.1919
7.Max Kniel              SUI 1.46,2 Davos           2.2.1919
8.Sigfrid Lundgren       SWE 1.48,1 Stockholm st    1.3.1919
9.Alfred Kaltenbrunner   SUI 1.48,2 Davos           2.2.1919
10.Oskar Jølstad         NOR 1.48,6 Stockholm st    1.3.1919
11.Aksel Nilsen          NOR 1.49,5 Frogner        16.2.1919
12.Karinius Larsen-Stai  NOR 1.50,8 Stockholm st    1.3.1919
13.Alexander Spengler    SUI 1.51,0 Davos           2.2.1919
Hans Walvig              NOR 1.51,0 Dælenenga       2.3.1919
15.Alf Holt              NOR 1.51,3 Frogner        16.2.1919
Osman Dieseth            NOR 1.51,3 Frogner        16.2.1919
17.Trygve Johansen       NOR 1.51,6 Frogner        16.2.1919
18.Martinus Lørdahl      NOR 1.51,8 Stockholm st    1.3.1919
19.Birger Holst          NOR 1.52,1 Dælenenga       2.3.1919
20.Reidar Schelmann      NOR 1.52,2 Dælenenga      30.1.1919
Rolf Sollie              NOR 1.52,2 Frogner        16.2.1919
22.Olaf Hansen           NOR 1.52,7 Hamar           9.2.1919
23.R. Kankkonen          FIN 1.53,1 Helsinki NH    17.2.1919
Richard Mörner           SWE 1.53,1 Stockholm st    1.3.1919
Henrik Morén             SWE 1.53,1 Stockholm st    1.3.1919
26.Kristian Eng          NOR 1.53,6 Frogner        16.2.1919
27.Sigurd Kristiansen    NOR 1.53,7 Frogner        16.2.1919
28.Ragnvald Olsen        NOR 1.54,0 Dælenenga       2.3.1919
26.Arne Lommerud         NOR 1.54,1 Hamar           9.2.1919
27.Roar Aronsen          NOR 1.55,5 Frogner        16.2.1919
28.Dagfin Sæther         NOR 1.56,5 Frogner        16.2.1919
30.Bjarne Johansen       NOR 1.57,1 Hamar           9.2.1919
1500 m menn
1.Kristian Strøm        NOR 2.24,9 Frogner      23.2.1919
2.Arvo Tuomainen        FIN 2.25,6 Frogner      23.2.1919
3.Jakov Melnikov        RUS 2.25,8 Moskva DP     2.2.1919
4.Julius Skutnabb       FIN 2.26,7 Helsinki NH  16.2.1919
5.Ole Mamen             NOR 2.27,5 Frogner      23.2.1919
6.Martin Sæterhaug      NOR 2.28,4 Trondhjem    26.1.1919
Sigurd Syversen         NOR 2.28,4 Horten       16.2.1919
8.Frithjof Paulsen      NOR 2.28,8 Frogner      23.2.1919
9.Eric Blomgren         SWE 2.29,3 Frogner      23.2.1919
10.Harald Strøm         NOR 2.30,0 Horten       16.2.1919
11.Sverre Aune          NOR 2.30,1 Horten       16.2.1919
Theodor Pedersen        NOR 2.30,1 Frogner      23.2.1919
13.Hans Trygve Hansen   NOR 2.30,2 Frogner      23.2.1919
14.Nikolaj Ivanov       RUS 2.31,0 Moskva DP     2.2.1919
15.Ilmari Danska        FIN 2.31,7 Helsinki NH  16.2.1919
16.Rolf Reiersen        NOR 2.32,1 Frogner      23.2.1919
Waldemar Bergström      FIN 2.32,1 Frogner      23.2.1919
18.Joachim Kurtén       FIN 2.32,4 Helsinki NH  16.2.1919
Gustav Gulbrandsen      NOR 2.32,4 Horten       16.2.1919
20.Aksel Belewicz       FIN 2.32,6 Helsinki NH  16.2.1919
Olav Olsen              NOR 2.32,6 Trondhjem     2.3.1919
22.Verner Eriksson      SWE 2.32,8 Frogner      23.2.1919
23.Erlig Søberg         NOR 2.33,1 Frogner      23.2.1919
24.Bror Ravander        FIN 2.33,2 Helsinki NH  16.2.1919 
25.Konstantin Postnikov RUS 2.33,6 Moskva DP     2.2.1919
Oskar Olsen             NOR 2.33,6 Frogner      23.2.1919
27.Marcus Johannessen   NOR 2.33,8 Dælenenga    16.2.1919
28.Leonard Johannessen  NOR 2.33,9 Dælenenga    16.2.1919
29.Axel Blomqvist       SWE 2.34,1 Frogner      23.2.1919
30.Roald Larsen         NOR 2.34,5 Horten       16.2.1919
3000 m menn
1.Max Tetzner         NED  6.20,4 Zwolle             8.2.1919
2.Jacques de Koning   NED  6.22,4 Zwolle             8.2.1919
3.Albert Wajer        NED  6.27,8 Zwolle             8.2.1919
4.Coen de Koning      NED  6.41,4 Zwolle             8.2.1919
5.Harry Krul          NED  6.46,8 Zwolle             8.2.1919
6.G. J. Faber         NED  6.55,8 Zwolle             8.2.1919
7.Ernst Walter Müller GER  6.56,0 Lietzensee Berlin 16.2.1919
8.Harm Bartelds       NED  6.57,2 Zwolle             8.2.1919
B. de Boer            NED  6.57,2 Zwolle             8.2.1919
10.J. Reynders        NED <7.00,9 Zwolle             8.2.1919
11.Walter Grund       GER  7.04,2 Lietzensee Berlin 16.2.1919
12.Phillippus Adrian  NED  7.05,6 Zwolle             8.2.1919
13.Grady van Engen    NED  7.06,2 Zwolle             8.2.1919
14.Nils Molander      SWE  7.07,4 Lietzensee Berlin 16.2.1919
15.Hans Tetzner       NED  7.15,8 Zwolle             8.2.1919
16.Evert van Linge    NED  7.16,4 Zwolle             8.2.1919
17.R. H. Aukema       NED  7.19,2 Zwolle             8.2.1919
18.P. J. Crucq        NED  7.20,2 Zwolle             8.2.1919
19.H. J. Bartelink    NED  7.24,0 Zwolle             8.2.1919
20.P. T. A. Kok       NED <7.35,9 Zwolle             8.2.1919
21.J. van Engen       NED <7.45,9 Zwolle             8.2.1919
5000 m menn
1.Arvo Tuomainen      FIN 8.42,9 Frogner      23.2.1919
2.Jakov Melnikov      RUS 8.45,2 Moskva DP     1.2.1919
3.Kristian Strøm      NOR 8.47,5 Frogner      23.2.1919
4.Waldemar Bergström  FIN 8.48,4 Frogner      23.2.1919
5.Julius Skutnabb     FIN 8.49,9 Helsinki NH  16.2.1919
6.Eric Blomgren       SWE 8.54,1 Frogner      23.2.1919
7.Ole Mamen           NOR 8.57,4 Frogner      23.2.1919
8.Frithjof Paulsen    NOR 9.01,6 Frogner      23.2.1919
9.Ole Olsen           NOR 9.02,4 Horten       16.2.1919
10.Hans Trygve Hansen NOR 9.02,6 Frogner      23.2.1919
11.Theodor Pedersen   NOR 9.02,9 Frogner      23.2.1919
12.Harald Strøm       NOR 9.03,0 Horten       16.2.1919
13.Roald Larsen       NOR 9.06,5 Horten       16.2.1919
14.Sverre Aune        NOR 9.07,2 Horten       16.2.1919
15.Martin Sæterhaug   NOR 9.07,6 Frogner      23.2.1919
16.Nikita Najdenov    RUS 9.08,0 Moskva DP     1.2.1919
Nikolaj Ivanov        RUS 9.08,0 Moskva DP     1.2.1919
18.Ilmari Danska      FIN 9.11,3 Frogner      23.2.1919
19.Øivind Martinsen   NOR 9.12,1 Dælenenga    15.2.1919
20.Sigurd Syversen    NOR 9.14,4 Horten       16.2.1919
21.Gustav Gulbrandsen NOR 9.14,8 Horten       16.2.1919
22.Axel Blomqvist     SWE 9.15,0 Frogner      23.2.1919
23.Bror Ravander      FIN 9.16,0 Helsinki NH  16.2.1919
24.Rolf Reiersen      NOR 9.17,1 Frogner      23.2.1919
25.Roberts Vithofs    LAT 9.18,7 Helsinki NH  16.2.1919
26.Henry Aahlander    NOR 9.21,2 Dælenenga    15.2.1919
27.Walter Tverin      FIN 9.22,6 Helsinki NH  16.2.1919
28.Nils Nilsen        NOR 9.23,9 Dælenenga    15.2.1919
Erling Nilsen         NOR 9.23,9 Dælenenga    15.2.1919
30.Joachim Kurtén     FIN 9.25,6 Helsinki NH  16.2.1919
10000 m menn
1.Jakov Melnikov      RUS 17.48,7 Moskva DP     2.2.1919
2.Waldemar Bergström  FIN 18.06,1 Frogner      22.2.1919
3.Ole Olsen           NOR 18.07,3 Horten       15.2.1919
4.Nikita Najdenov     RUS 18.09,1 Moskva DP     2.2.1919
5.Arvo Tuomainen      FIN 18.16,1 Frogner      22.2.1919
6.Henry Aahlander     NOR 18.22,9 Drammen      27.2.1919
7.Nikolaj Ivanov      RUS 18.23,4 Moskva DP     2.2.1919
8.Kristian Strøm      NOR 18.23,6 Horten       15.2.1919
9.Ole Mamen           NOR 18.26,2 Frogner      22.2.1919
10.Eric Blomgren      SWE 18.28,4 Frogner      22.2.1919
11.Julius Skutnabb    FIN 18.28,5 Frogner      22.2.1919
12.Harald Strøm       NOR 18.34,2 Horten       15.2.1919
13.Martin Sæterhaug   NOR 18.43,8 Horten       15.2.1919
Sigurd Moen           NOR 18.43,8 Drammen      27.2.1919
15.Sverre Aune        NOR 18.49,0 Frogner      22.2.1919
16.Hans Trygve Hansen NOR 18.51,0 Frogner      22.2.1919
17.Ilmari Danska      FIN 18.55,5 Frogner      22.2.1919
18.Roald Larsen       NOR 18.58,8 Horten       15.2.1919
19.Axel Blomqvist     SWE 18.59,1 Frogner      22.2.1919
20.Gustav Gulbrandsen NOR 19.03,6 Horten       15.2.1919
21.Frithjof Paulsen   NOR 19.05,0 Stockholm st  8.2.1919
22.Verner Eriksson    SWE 19.12,1 Stockholm st  8.2.1919
23.Olav Olsen         NOR 19.15,3 Frogner      22.2.1919
24.Theodor Pedersen   NOR 19.27,0 Stockholm st  8.2.1919
25.Sigurd Syversen    NOR 19.28,4 Horten       15.2.1919
26.Oskar Olsen        NOR 19.29,2 Stockholm st  8.2.1919
27.Eugen Berntzen     NOR 19.34,1 Frogner      22.2.1919
28.Øivind Hansen      NOR 19.34,9 Frogner      22.2.1919
29.Alfred Strömstén   FIN 19.37,9 Tampere Näsij 9.2.1919
30.Rolf Reiersen      NOR 19.38,6 Frogner      22.2.1919

Gjeldende adelskalender

1.Oscar Mathisen            NOR 43,4-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,960
2.Kristian Strøm            NOR 44,7-2.21,7-8.33,7-17.59,6 197,283
3.Vasilij Ippolitov         RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735
4.Nikolaj Strunnikov        RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313
5.Thomas Bohrer             AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383
6.Peder Østlund             NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443
7.Ole Mamen                 NOR 46,3-2.26,7-8.37,0-17.50,3 200,415
8.Arvo Tuomainen            FIN 45,0-2.25,6-8.42,9-18.16,1 200,628
9.Jakov Melnikov            RUS 46,6-2.25,8-8.45,2-17.48,7 201,155
10.Martin Sæterhaug         NOR 45,2-2.23,4-8.52,1-18.28,6 201,640
11.Moje Öholm               SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,987
12.Henning Olsen            NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138
13.Sverre Aune              NOR 46,9-2.27,8-8.33,8-18.12,0 202,147
14.Gunnar Strömstén         FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,197
15.Jaap Eden                NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,227
16.Julius Skutnabb          FIN 47,1-2.25,7-8.46,0-18.06,8 202,607
17.Johan Schwartz           NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,857
18.Platon Ippolitov         RUS 47,2-2.27,2-8.44,2-18.08,0 203,087
19.Rudolf Gundersen         NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,117
20.Eric Blomgren            SWE 46,3-2.28,1-8.50,7-18.09,3 203,202
21.Sigurd Mathisen          NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413
22.Trygve Lundgreen         NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715
23.Julius Seyler            GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850
24.Bjarne Frang             NOR 44,3-2.24,4-9.10,9-18.47,7 203,908
25.Frithjof Paulsen         NOR 47,1-2.28,0-8.50,7-18.09,3 203,968
26.Theodor Pedersen         NOR 46,0-2.26,9-8.52,9-18.44,1 204,462
27.Väinö Wickström          FIN 46,2-2.27,3-9.00,4-18.25,3 204,605
28.Otto Andersson           SWE 46,8-2.26,9-8.53,4-18.31,8 204,697
29.Antti Wiklund            FIN 47,4-2.24,2-9.01,4-18.24,0 204,807
30.Arne Schrey              FIN 45,4-2.24,4-9.07,6-18.55,2 205,053
30.Vladimir Kalinin         RUS 45,2-2.28,8-9.04,2-18.51,0 205,770
28.Walter Tverin            FIN 46,0-2.28,5-9.06,4-18.35,4 205,910
Clas Thunberg FIN 46,3-2.26,7-9.05,0-18.44,8 205,940
Waldemar Bergström FIN 48,2-2.32,1-8.46,0-18.06,1 205,805
Gustav Gulbrandsen NOR 46,9-2.29,8-9.03,9-18.43,9 207,418
Sigurd Syversen NOR 45,9-2.28,4-9.00,0-18.51,9 205,962
Axel Lindholm FIN 47,1-2.30,2-9.13,0-19.02,0 209,567
Arvo Jalovaara FIN 49,1-2.30,8-9.03,5-18.35,0 209,467
Alfred Strömstén FIN 49,3-2.34,8-9.09,8-18.41,4 211,950
Gösta Strömstén FIN 50,0-2.34,8-9.17,1-18.58,9 214,255
Axel Blomqvist SWE 45,2-2.30,7-9.10,1-18.34,0 206,143
Ilmari Danska FIN 47,3-2.31,7-9.11,3-18.55,5 209,772
Aksel Belewicz FIN 47,3-2.32,6-9.30,0-20.12,3 215,782
Harald Strøm  NOR 47,8-2.30,0-9.03,0-18.34,2 207,810
Ole Olsen      NOR 49,2-2.33,4-9.00,9-18.07,3 208,788
Oskar Olsen NOR 44,9-2.30,4-9.17,1-18.37,2 206,603
Hans Trygve Hansen NOR 46,9-2.30,2-9.02,6-18.51,0 207,777
Roald Larsen NOR 47,0-2.32,5-8.50,4-18.58,8 207,813
Rolf Reiersen NOR 47,1-2.32,1-9.17,1-19.38,6 213,440
Eugen Berntzen NOR 46,7-2.36,8-9.21,7-19.34,1 213,842
Olav Olsen NOR 46,6-2.29,1-9.00,3-18.54,7 207,065
Gustaf Wiberg SWE 46,6-2.31,5-9.09,2-19.05,8 209,310
Petrus Axelson SWE 47,2-2.29,0-8.56,2-18.29,3 205,952
Knut Sundheim NOR 49,3-2.36,7-9.24,0-20.12,2 218,543
Harald Halvorsen NOR 51,1-2.56,9-10.17,5
Rolv Hellum NOR 49,1-2.36,3-9.00,5-21.53,7 220,935
Rolv Gihle NOR 51,1-2.49,9-9.48,0
Erling Olsen NOR 54,6-2.42,1-10.23,5
Asbjørn Steffensen NOR 53,2-2.45,8-10.15,0
Asser Wallenius FIN 53,1-22.45,7
Osman Dieseth NOR 54,1
Nikita Najdenov RUS 47,7-2.29,3-8.56,8-18.09,1 205,602
Nikolaj Ivanov RUS 49,8-2.31,0-9.08,0-18.23,4 210,103
Vasilij Trofimov RUS 48,2
Bror Ravander FIN 48,6-2.33,2-9.16,0-18.28,4 210,687
Joachim Kurtén FIN 47,3-2.32,4-9.25,6-19.32,2 213,270
Hjalmar Tuomi FIN 49,5-2.36,8-9.15,6-18.47,7 213,712
Bernt Evensen NOR 61,2
Sigurd Moen NOR 2.44,8-18.43,8
Henry Aahlander NOR 49,4-2.37,4-9.21,2-18.22,9 213,132
Carsten Christensen NOR 64,7