Flere finske erobringer
Søndag den 2. mars 1919 var det mye mildere vær i Viipuri. Temperaturen hadde gått opp til −6 grader, men det hadde blåst opp en sur vind, så det var langt fra ideelle forhold allikevel. Aksel Belewicz vant 1500 m på 2.38,1 foran Walter Tverin som fikk 2.40,5 og Bror Ravander som fikk 2.41,2. Roberts Vithofs (som kalte seg Kurt Valkotalo) vant 10000 m på 20.03,4 foran Atte Lindqvist som fikk 20.21,3 og Ravander som fikk 20.25,8. En ganske overbevisende seier for latvieren det der, men han hadde mye å ta igjen etter de andre distansene, og plassiffersystemet var ikke til noe hjelp, det hadde vært akkurat det samme om han vant på 20.20,4. Belewicz vant sammenlagt med 10 poeng foran Ravander som fikk 12 og Tverin som fikk 13.
I det internasjonale stevnet på Stockholms stadion gikk de den lite brukte distansen 1000 m. Tuomainen, som gikk i par med Blomqvist, klarte 1.39,6, men Mamen, som gikk i par med den norske veteranløperen Schou, lurte han og sikra seg distanseseieren med 1.39,4, som var sesongbeste i verden. Dermed korta han ned poengforspranget til finnen med 1 poeng og kunne avgjøre stevneseieren til sin fordel ved å slå han i samløp. Og det var nok et mektig samløp. Mamen var ikke noen hvem som helst på distansen, og avgjørelsen falt nok ikke før helt mot slutten. Det endte med at finnen vant med 9.07,7 mot 9.08,3. Tredjemann på distansen var Blomqvist med 9.32,2. Dermed fikk Tuomainen seg nok en seier på skandinaviaturneen sin.
I Trondhjem hadde det blitt enda et par grader mildere siden lørdagen, og noen topptider var det ikke håp om, men mildværet gjorde at folk tok veien til stadion i stedet for å prøve skiføret. Det internasjonale stevnet skulle starte kl. 12.15, men da var det ennå kø foran inngangsportene, så man bestemte seg for å utsette starten litt. Da de kom i gang en halvtime seinere, hadde over 4000 løst billett. Det var lenge siden klubben hadde hatt slike folkemengder innafor portene. Bildene er fra Adresseavisa.
Dessverre fikk publikummet seg et aldri så lite slag i ansiktet da det kom fram at Kristian Strøm fortsatt var indisponert og ikke kunne stille på dagens distanser. Også den 22 år gamle junioren Bjarne Granaas, som debuterte på 10000 m dagen før, holdt seg borte fra søndagens konkurranser.
Men det var fortsatt flere gode hjemmefavoritter med, og én av dem var Olav Olsen, som møtte Syversen, en av de to KSK-løperne, i første par. En god løper, som Olsen ikke lot seg slå med mer av enn det ene tidelet som han fikk å ta igjen etter en litt dårlig start. 2.32,6 var sesongbeste for Olsen.
Hans Trygve Hansen møtte finnen Bergström i andre par. Det gikk saktere med dem, men Hansen fant at han hadde krefter igjen i siste runde og slo finnen med om lag 10 meter. I tredje par distanserte Ole Olsen den lokale junioren Leif Eggan klart og gikk i mål med noen tideler bedre tid enn Bergström.
Fjerde par var Skutnabb mot Blomgren. Isen var allerede tydelig mer medtatt enn i starten og de la seg klart bak de beste tidene. Men omtrent halvveis lot det til at Skutnabb fikk melding om hvordan han lå an. Han tok seg sammen, satte opp farta kraftig og gikk i mål sekundet foran lederen Syversen.
Håpet til Sæterhaug nå var å slå Skutnabb på spesialdistansen sin. Men finnen hadde gått godt og lagt den gode svensken Blomgren over 4 sekunder bak seg. Uten noen flere mellom seg og Skutnabb var det nok ugjørlig å hamle opp med han i sammendraget. Parkameraten Aune kunne heller ikke bidra her. Sæterhaug gjorde så godt han kunne, men det endte med tap på distansen, og dermed var Skutnabb sikker pokalvinner.
1500 m 1.Julius Skutnabb Finland 2.31,5 2.Martin Sæterhaug TSK 2.32,2 3.Sigurd Syversen KSK 2.32,5 4.Olav Olsen TSK 2.32,6 sb 5.Hans Trygve Hansen KSK 2.34,4 6.Sverre Aune TSK 2.34,8 7.Ole Olsen KIF 2.35,0 8.Waldemar Bergström Finland 2.35,3 9.Eric Blomgren Sverige 2.35,7 10.Leif Eggan TSK 2.44,1
Sammenlagt 1.Julius Skutnabb Finland 7 2.Martin Sæterhaug TSK 9 3.Sigurd Syversen KSK 13 4.Olav Olsen TSK 14 5.Waldemar Bergström Finland 16 Sverre Aune TSK 16 7.Eric Blomgren Sverige 17 8.Ole Olsen KIF 21 9.Hans Trygve Hansen KSK 21 10.Leif Eggan TSK 30
Etter en «meget pen» oppvisning i kunstløp av frøknene Aagot Schjetne og Vera Høyer gikk man så løs på avslutningsdistansen 5000 m. Første par var Sverre Aune mot Blomgren. Aune hadde gått forbi svensken i sammendraget etter 1500 m, men det var bare ett poeng imellom dem, så den av dem som kom først i mål ville stå best sammenlagt og ha en mye bedre sjanse på en av de attraktive ærespremiene, som bare blei delt ut til de fire beste. Skulle man ha en sjanse på den, måtte man slå ut Syversen og Olav Olsen. Skutnabb og Sæterhaug var det ikke noe å gjøre med og etter alle solemerker å dømme ville Bergström holde plassen sin. Så Aune og svensken kjempa som besatt gjennom de 12 ½ rundene og de 4000 på tribunene fulgte levende med. Jubelen steig til et øredøvende crescendo da Aune sikra seg parseieren med 10 meters forsprang til Blomgren som ellers var kjent som en formidabel spurter. Tidene var 9.17,5 og 9.18,5.
De omtalte ærespremierivalene Olav Olsen og Syversen gikk sammen i neste par og sleit tungt på den bløte isen, særlig sprinteren Syversen. Tidene blei ikke bedre enn 9.38,3 og 9.54,0. Dermed lå begge à poeng med Aune.
Ole Olsen gikk et godt løp igjen og tok ledelsen med 9.14,1, mens makkeren Sæterhaug sikra ærespremien for klubbkameraten Aune med et utvilsomt nokså velberegna løp på 9.33,7.
I siste par gikk finnene Skutnabb og Bergström et vakkert løp i en lett og smidig stil og høsta mye applaus fra det store publikummet. Bergström tok initiativet fra starten. Han visste at den flotte tredjepremien ville bli hans hvis han slo Aune på distansen. Han holdt teten til 11. runde, da Skutnabb rykka forbi. Bergström prøvde å kjempe seg inn igjen, men det nytta ikke, og Skutnabb gikk i mål som distansevinner og sammenlagtvinner på 9.11,4 mot 9.12,5.
Et par som ikke omtales i referatet til Dagsposten er Eggan mot Hansen, som fikk henholdsvis 10.11,4 og 9.48,0.
5000 m 1.Julius Skutnabb Finland 9.11,4 2.Waldemar Bergström Finland 9.12,5 3.Ole Olsen KIF 9.14,1 4.Sverre Aune TSK 9.17,5 5.Eric Blomgren Sverige 9.18,5 6.Martin Sæterhaug TSK 9.33,7 7.Olav Olsen TSK 9.38,3 8.Hans Trygve Hansen KSK 9.48,0 9.Sigurd Syversen KSK 9.54,0 10.Leif Eggan TSK 10.11,4
Sammenlagt 1.Julius Skutnabb Finland 8 2.Martin Sæterhaug TSK 15 3.Waldemar Bergström Finland 18 4.Sverre Aune TSK 20 5.Olav Olsen TSK 21 6.Eric Blomgren Sverige 22 (211,025) 7.Sigurd Syversen KSK 22 (216,038) 8.Ole Olsen KIF 24 9.Hans Trygve Hansen KSK 29 10.Leif Eggan TSK 40
Av andre norske løp denne søndagen kan det nevnes et gutteløp på Dælenenga der 1000-meteren i eldste klasse førte til noen endringer i sesongstatistikken. I yngste klasse, under 14 år, gikk 12 år gamle Carsten Christensen 500 m på 64,7 og blei nr. 7.
Det 18-årige supertalentet Charles Jewtraw var ikke så dominerende i innendørsmesterskapet for veststatene i St. Paul Hippodrome som han hadde vært i øststatsmesterskapet i Lake Placid. På grunn av fallet i milløpet kvalifiserte han seg bare for tre av de fire finalene, og han fikk også hardere konkurranse på den trange innendørsbanen, først og fremst av Charles Fisher fra Milwaukee, men også av hjemmehåpet Everett McGowan.
McGowan fikk en dårlig start med et fall i kvartmilsfinalen som ga han et hardt sammenstøt med veggen. Han var bevisstløs i flere minutter, men kom til seg sjøl igjen etter litt legehjelp og var fast bestemt på å fortsette mesterskapet. Han var kvalifisert til alle de andre finalene også. Resten av feltet fortsatte løpet uanfekta etter fallet. Jewtraw leda hele veien, men Fisher var i ryggen på han, rykka forbi i siste sving og vant knapt etter et tett oppløp.
Halvmilsløpet var ikke så spennende. Jewtraw vant det lett foran Fisher og Harry Thorne fra Toronto. Og milløpet som Jewtraw ikke var kvalifisert til, vant Fisher like lett. Dermed var Fisher så klart i teten i konkurransen om sammenlagttrofeet at han ikke kunne innhentes uansett hva som skjedde på siste distanse.
Men det skulle deles ut en tittel for tomilsløpet også. Her veksla flere løpere om teten i runde etter runde med heller moderat tempo. Fisher og Jewtraw var stadig blant de fremste her også. McGowan, som hadde begynt å komme til hektene igjen etter fallet, holdt seg i bakgrunnen til den 19. runda, da han begynte å ta kraftig inn på tetgruppa. Han passerte dem i siste runde til stor jubel for de 1000 tilskuerne, men Jewtraw var oppmerksom og hang med i innspurten, der de gikk så likt over mål at måldommerne måtte til for å kåre vinneren. To av dem holdt på hjemmefavoritten, mens én holdt på Jewtraw, og dermed var McGowan vinneren.
Det vil si, ikke helt, for Fisher hadde nedlagt protest, han mente seg å være hindra. Mens protesten sto, erklærte dermed overdommer Julian T. FitzGerald Jewtraw som vinner. Men siden trakk Fisher protesten sin igjen. Han uttalte til journalisten at han bare hadde lagt den ned med forbehold mot at McGowan vant løpet. Han ville ikke ha skylda for at tittelen gikk til en øststatsmann. Dermed fikk McGowan 2-milsgullet allikevel. Slik gikk det til i Amerika.
Resultater: ¼ mile 1.Charles Fisher, Mechanic High 40,0 2.Charles Jewtraw, Lake Placid 3.Ed Horton, Saranac Lake ½ mile 1.Jewtraw 1.30,6 2.Fisher 3.Harry Thorne, Toronto 1 mile 1.Fisher 2.54,0 2.Leon Grieh, Milwaukee 3.James Hennessy, Lake Placid 2 miles 1.Everett McGowan, St. Paul 6.05,5 2.Jewtraw 3.Martin Topper, Chicago ½ mile for jenter 1.Edith Lee, Minneapolis 1.46,2 2.Olga Munkholm, Minneapolis 3.Agda Edmark, St. Paul ½ mile gutter under 17 1.Gus Fetz, Chicago 1.29,6 2.P. Norris, St. Paul 3.Morris Baker, Chicago ½ mile gutter under 13 1.L. Lindholm, St. Paul 2.Conrad Rice, St. Paul 3.W. Warburton, St. Paul
Samme dag åpna en verdenskongress i Kreml i Moskva som det russiske kommunistpartiet hadde invitert til og ga betegnelsen «Den tredje internasjonalen». Det var 19 delegater fra kommunistpartiene i Russland, Tyskland, USA, Tysk-Østerrike, Balkan, Finland, Ungarn, Norge, Polen, Sverige, Sveits, Ukraina, Armenia, Estland, Frankrike, Latvia og Litauen-Hviterussland som hadde full stemmerett og 13 delegater fra Russland, Bulgaria, Kina, Tsjekkia, Frankrike, Storbritannia, Korea, Nederland, Sveits, USA, Jugoslavia, Italia og en fellesrepresentant for Georgia, Aserbajdsjan, Persia, Turkestan og Tyrkia som hadde konsultativ status, altså til sammen 52 delegater fra 29 land pluss den uspesifiserte representanten for Balkan. Kongressen erklærte Den tredje internasjonalen som også gikk under navnet Den kommunistiske internasjonalen eller Komintern blant venner.
Den første internasjonalen oppsto mer eller mindre spontant på en fransk-britisk arbeiderkongress i London i 1864 som var kalt sammen på grunn av oppstanden i Polen året før. Deltakerne kom til enighet om at arbeidere burde forene seg over landegrensene for at det skulle bli rettferd i verden. «Internasjonalen» var bare et klengenavn i starten, det offisielle navnet var «International Workingmen’s Association» (IWA). Men snart var det bare klengenavnet som blei brukt. I juni 1871, da Paris-kommunen hadde falt, skreiv den franske dikteren Eugne Pottier et dikt som han kalte opp etter den, og som opprinnelig var tenkt som en ny tekst til Marseillaisen, men i 1888 ga den belgiske komponisten Pierre De Geyter diktet den melodien som vi kjenner i dag.
Den første internasjonalen spredde organisasjonstanken, la det teoretiske fundamentet for den internasjonale sosialismen og fikk etter hvert opp til 8 millioner medlemmer som kunne støtte hverandre i konflikter. De konspirerte mot undertrykkerne og borgerskapet var redd for Internasjonalen, motarbeida den aktivt og utvikla mange mer eller mindre merkelige konspirasjonsteorier. Fra begynnelsen var den nokså sammensatt ideologisk og etter hvert blei den mer og mer sekterisk. Striden mellom anarkistene, som ville knuse kapitalismen med direkte virkemidler under ledelse av Mikhail Bakunin, og marxistene, som ville gå omveien gjennom parlamentarismen under ledelse av Karl Marx, blei etter hvert ødeleggende, og Internasjonalen delte seg i to i 1872 og gikk i oppløsning i løpet av 1870-åra.
Den andre internasjonalen blei grunnlagt på et møte i Paris i 1889 med delegater fra 20 land. På grunn av erfaringene fra den første var anarkister utestengt fra starten. Det var dette møtet som vedtok 1. mai som arbeidernes dag. Som den første hadde også denne regelmessige kongresser der resolusjonene kom som perler på ei snor. 8-timersdagen var ei av merkesakene, det samme var antimilitarismen og internasjonalismen. Sosialister i alle land var brødre med en felles fiende. Men i forspillet til 1914 fikk det pasifistiske arbeidet seg en knekk når de forskjellige fraksjonene ikke kunne bli enige om hva som skulle gjøres hvis krigen brøyt ut. Internasjonalen skulle samle alle sosialister (med unntak for anarkistene), men mange sosialister var også patrioter og villige til å forsvare fedrelandet mot ytre fiender, mange støtta til og med imperialismen. Andre ville stoppe krigen ved å erklære generalstreik og revolusjon. Det var ikke mulig å komme til enighet om noe mottiltak mot krigen, og da den kom, ga mange etter for trykket fra de nasjonalistiske velgerne. Partimedlemmer møtte hverandre som fiender på slagmarkene.
Ett forsøk på å bøte på dette var Zimmerwald-konferansen. Mange sosialister som hadde stilt seg på sidelinja begynte å bli utålmodige etter hvert som krigen vedvarte inn i vintermånedene. I desember 1914 var Karl Liebknecht den første sosialisten som stemte mot krigsbevilgningene i den tyske riksdagen. Sammen med Rosa Luxemburg blei han sentral i den tyske krigsmotstanden. Mange betrakta krigsutbruddet som et fatalt nederlag for Internasjonalen. Lenin og Trotskij erklærte den død. Representanter for sosialistpartiene i nøytrale land kom sammen til konferanser i Lugano i september, Stockholm i oktober og København i januar. Luganokonferansen som hadde representanter fra Sveits og Italia, fordømte krigen som et resultat av den imperialistiske politikken til stormaktene og oppfordra Internasjonalen til å tre i aktivitet igjen. Sosialister som støtta krigen møttes i London i februar og de på den andre sida i Wien i april. Den italienske parlamentarikeren Oddino Morgari gjorde et stort arbeid for å samle sammen en ny konferanse i Sveits med sosialister både fra nøytrale land og fra begge sider av konflikten. Han besøkte også Emile Vandervelde, den belgiske formannen til eksekutivkomiteen til Internasjonalen, som hadde hatt hovedkvarter i Brussel, men nå var i eksil. Han var forbitra over det tyske angrepet på hjemlandet og ville ikke delta i fredsbestrebelsene. Den sveitsiske venstresosialisten Robert Grimm påtok seg å organisere møtet og fant et hotell i den lille landsbyen Zimmerwald ikke langt fra Bern der de kunne møtes i all hemmelighet. Konferansen åpna den 5. september 1915 under ledelse av Grimm.
38 delegater møtte på konferansen, fordelt på 9 forskjellige land: Sveits, Italia, Frankrike, Nederland, Sverige, Norge, Tyskland, Bulgaria og Russland (noen av dem representanter for polske og latviske organisasjoner). Tre briter var også påmeldt, men fikk ikke pass og reisetillatelse av de britiske myndighetene. Robert Grimm åpna konferansen og bidro med jodling i pausene i god samklang med Viktor Tsjernov som foredro russiske folkesanger. Turterrenget var fantastisk og blei benytta flittig i alle ledige stunder. Men de politiske resultatene var ikke all verden. Konferansen hadde delt seg i ei høyrefløy som ville blåse liv i Internasjonalen igjen og bruke lovlige midler, og ei venstrefløy som ville proklamere en tredje internasjonale uten det demokratiske mangfoldet som hemma beslutningskrafta til organisasjonen. Og denne delinga hemma utvilsomt beslutningskrafta til konferansen. Men den er forferdelig interessant og det burde vært lagd en film om den. Her er Lenin og Trotskij mens de ennå er opposisjonelle i eksil og inngikk i det russiske sosialdemokratiet, som på denne tida var den eneste europeiske sosialdemokratiske bevegelsen som var enige om å være imot krigen, fordi de ikke hadde noe velgerpress å ta hensyn til. Tenk om de hadde holdt på den krigsmotstanden etter februarrevolusjonen i mars 1917 – mye ville vært annerledes da. Her er franske og tyske sosialister i full forbrødring. Unge, arbeidsføre og optimistiske menn, og 1 kvinne, fra den gryende europeiske sosialistiske kulturen, som skulle få mye å si i åra som kom.
De franske og tyske delegatene hadde blitt enige om å erklære at de fordømte det tyske angrepet på det nøytrale Belgia og krevde at Belgias uavhengighet skulle gjenopprettes. De fordømte imperialismen som årsak til krigen og krevde at alle sosialistpartier skulle slutte å støtte krigen og vende tilbake til klassekampen. Målet for kampen skulle være fred så snart som mulig og uten annekteringer.
Etter lange og trøttende diskusjoner vedtok Zimmerwald-konferansen et manifest som Trotskij hadde utarbeida et utkast til, Zimmerwald-manifestet. Her henvendte de seg til Europas arbeidere. Det begynner med å beskrive årsakene til og virkningene av krigen i brutal naken realisme, avkledd alle nasjonalistiske og heroiske keiserklær. Sosialistpartiene i Europa får hard kritikk får måten de retirerte fra fredsresolusjonene sine, stemte for krigsbevilgninger, inngikk såkalt borgfred med de krigførende regjeringene og i noen tilfeller deltok i dem. Særlig mjukere var ikke kritikken mot Det internasjonale sosialistbyrået, eksekutivorganet til Den andre internasjonalen, som hadde flykta til Frankrike da tyskerne inntok Belgia og ubeskjemma støtta den franske krigsinnsatsen. Men manifestet inneholdt ikke noe krav om å slutte å stemme for krigsbevilgninger. Dette var etter påtrykk for de tyske delegatene, som var påfallende hårsåre på dette punktet. Og det tegna ikke opp noen eksplitt strategi for å få slutt på krigen. Det var bare liksom et minste felles multiplum, en sum av alt som hele det demokratiske mangfoldet i den internasjonale sosialistbevegelsen kunne bli enige om. Venstresida på konferansen med Lenin og Trotskij i spissen fikk derfor lov til å legge ved et tillegg til manifestet der de forklarte hvilke punkter de var uenige i, men at de undertegna likevel fordi de forsto det som et kampskrift og at de var innstilt på å kjempe side ved side med de sosialistiske brødrene sine.
Konferansen etablerte en ny internasjonal sosialistkommisjon (ISK) under ledelse av Robert Grimm til erstatning for det internasjonale sosialistbyrået som tyskerne hadde spredd for alle vinder da de okkuperte hovedkvarteret i Brussel. Nyhetene om konferansen og manifestet spredde seg langsomt fordi de krigførende maktene gjorde alt de kunne for å sensurere dem bort. Men etter hvert fant de fram og fikk gjenklang blant de fraksjonene av de sosialdemokratiske partiene som fortsatt var skeptiske til krigen og etter hvert konsoliderte seg til en aktiv opposisjon, bl.a. i Tyskland under ledelse av Karl Liebknecht og Rosa Luxemburg. ISK arrangerte også oppfølgende konferanser i april 1916, Kienthal, en avsidesliggende landsby i kantonen Bern i Sveits, og i september 1917 i Stockholm, også kalt den andre og tredje Zimmerwald-konferansen.
Siden det hadde bolsjevikene tatt makta i Russland og kjempa iherdig for å gjenerobre de andre delene av imperiet som hadde falt fra. Avstanden mellom den revolusjonære og den sosialdemokratiske sida av Internasjonalen hadde bare blitt større i løpet av krigen. Freden hadde vært det overordna målet for Zimmerwald-bevegelsen, men nå hadde den inntrådt, iallfall over deler av Europa, og kunne ikke binde bevegelsen sammen lenger. Den tredje internasjonalen var også i navnet påtenkt å være en organisasjon for all verdens sosialister. Men ideen hadde ikke gyldighet lenger, den hadde gått ut på dato, fraksjonene var for forskjellige.
Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse
500 m menn 1.Kristian Strøm NOR 44,8 Frogner 22.2.1919 2.Arvo Tuomainen FIN 45,0 Frogner 22.2.1919 3.Oskar Olsen NOR 45,1 Frogner 22.2.1919 4.Martin Sæterhaug NOR 45,3 Trondhjem 1.3.1919 5.Eric Blomgren SWE 46,3 Frogner 22.2.1919 6.Sigurd Syversen NOR 46,4 Frogner 22.2.1919 7.Olav Olsen NOR 46,6 Frogner 22.2.1919 Theodor Pedersen NOR 46,6 Frogner 22.2.1919 9.Axel Blomqvist SWE 46,7 Frogner 22.2.1919 Eugen Berntzen NOR 46,7 Frogner 22.2.1919 11.Henning Olsen NOR 46,8 Frogner 22.2.1919 12.Jakov Melnikov RUS 46,9 Moskva DP 1.2.1919 Sverre Aune NOR 46,9 Frogner 22.2.1919 Hans Trygve Hansen NOR 46,9 Frogner 22.2.1919 15.Roald Larsen NOR 47,0 Horten 15.2.1919 16.Rolf Reiersen NOR 47,1 Frogner 22.2.1919 Julius Skutnabb FIN 47,1 Trondhjem 1.3.1919 18.Frithjof Paulsen NOR 47,2 Trondhjem 26.1.1919 Ole Mamen NOR 47,2 Stockholm st 1.3.1919 20.Ilmari Danska FIN 47,3 Tampere Näsij 8.2.1919 Aksel Belewicz FIN 47,3 Tampere Näsij 8.2.1919 Gustav Gulbrandsen NOR 47,3 Horten 15.2.1919 23.Marcus Johannessen NOR 47,4 Dælenenga 16.2.1919 Leonard Johannessen NOR 47,4 Dælenenga 16.2.1919 25.Gunerius Schou NOR 47,7 Stockholm st 1.3.1919 26.Erling Søberg NOR 47,8 Hamar 26.1.1919 Harald Strøm NOR 47,8 Frogner 22.2.1919 Helge Björk SWE 47,8 Frogner 22.2.1919 29.Rudolf Gundersen NOR 47,9 Frogner 9.2.1919 30.Erling Nilsen NOR 48,0 Dælenenga 16.2.1919
1000 m menn 1.Ole Mamen NOR 1.39,4 Stockholm st 2.3.1919 2.Arvo Tuomainen FIN 1.39,6 Stockholm st 2.3.1919 3.Verner Eriksson SWE 1.40,4 Stockholm st 2.3.1919 4.Erik Wingnér SWE 1.41,8 Stockholm st 2.3.1919 5.Axel Blomqvist SWE 1.41,9 Stockholm st 2.3.1919 6.Gunerius Schou NOR 1.43,7 Stockholm st 2.3.1919 7.Max Kniel SUI 1.46,2 Davos 2.2.1919 8.Sigfrid Lundgren SWE 1.48,1 Stockholm st 1.3.1919 9.Alfred Kaltenbrunner SUI 1.48,2 Davos 2.2.1919 10.Oskar Jølstad NOR 1.48,6 Stockholm st 1.3.1919 11.Aksel Nilsen NOR 1.49,5 Frogner 16.2.1919 12.Karinius Larsen-Stai NOR 1.50,8 Stockholm st 1.3.1919 13.Alexander Spengler SUI 1.51,0 Davos 2.2.1919 Hans Walvig NOR 1.51,0 Dælenenga 2.3.1919 15.Alf Holt NOR 1.51,3 Frogner 16.2.1919 Osman Dieseth NOR 1.51,3 Frogner 16.2.1919 17.Trygve Johansen NOR 1.51,6 Frogner 16.2.1919 18.Martinus Lørdahl NOR 1.51,8 Stockholm st 1.3.1919 19.Birger Holst NOR 1.52,1 Dælenenga 2.3.1919 20.Reidar Schelmann NOR 1.52,2 Dælenenga 30.1.1919 Rolf Sollie NOR 1.52,2 Frogner 16.2.1919 22.Olaf Hansen NOR 1.52,7 Hamar 9.2.1919 23.R. Kankkonen FIN 1.53,1 Helsinki NH 17.2.1919 Richard Mörner SWE 1.53,1 Stockholm st 1.3.1919 Henrik Morén SWE 1.53,1 Stockholm st 1.3.1919 26.Kristian Eng NOR 1.53,6 Frogner 16.2.1919 27.Sigurd Kristiansen NOR 1.53,7 Frogner 16.2.1919 28.Ragnvald Olsen NOR 1.54,0 Dælenenga 2.3.1919 26.Arne Lommerud NOR 1.54,1 Hamar 9.2.1919 27.Roar Aronsen NOR 1.55,5 Frogner 16.2.1919 28.Dagfin Sæther NOR 1.56,5 Frogner 16.2.1919 30.Bjarne Johansen NOR 1.57,1 Hamar 9.2.1919
1500 m menn 1.Kristian Strøm NOR 2.24,9 Frogner 23.2.1919 2.Arvo Tuomainen FIN 2.25,6 Frogner 23.2.1919 3.Jakov Melnikov RUS 2.25,8 Moskva DP 2.2.1919 4.Julius Skutnabb FIN 2.26,7 Helsinki NH 16.2.1919 5.Ole Mamen NOR 2.27,5 Frogner 23.2.1919 6.Martin Sæterhaug NOR 2.28,4 Trondhjem 26.1.1919 Sigurd Syversen NOR 2.28,4 Horten 16.2.1919 8.Frithjof Paulsen NOR 2.28,8 Frogner 23.2.1919 9.Eric Blomgren SWE 2.29,3 Frogner 23.2.1919 10.Harald Strøm NOR 2.30,0 Horten 16.2.1919 11.Sverre Aune NOR 2.30,1 Horten 16.2.1919 Theodor Pedersen NOR 2.30,1 Frogner 23.2.1919 13.Hans Trygve Hansen NOR 2.30,2 Frogner 23.2.1919 14.Nikolaj Ivanov RUS 2.31,0 Moskva DP 2.2.1919 15.Ilmari Danska FIN 2.31,7 Helsinki NH 16.2.1919 16.Rolf Reiersen NOR 2.32,1 Frogner 23.2.1919 Waldemar Bergström FIN 2.32,1 Frogner 23.2.1919 18.Joachim Kurtén FIN 2.32,4 Helsinki NH 16.2.1919 Gustav Gulbrandsen NOR 2.32,4 Horten 16.2.1919 20.Aksel Belewicz FIN 2.32,6 Helsinki NH 16.2.1919 Olav Olsen NOR 2.32,6 Trondhjem 2.3.1919 22.Verner Eriksson SWE 2.32,8 Frogner 23.2.1919 23.Erlig Søberg NOR 2.33,1 Frogner 23.2.1919 24.Bror Ravander FIN 2.33,2 Helsinki NH 16.2.1919 25.Konstantin Postnikov RUS 2.33,6 Moskva DP 2.2.1919 Oskar Olsen NOR 2.33,6 Frogner 23.2.1919 27.Marcus Johannessen NOR 2.33,8 Dælenenga 16.2.1919 28.Leonard Johannessen NOR 2.33,9 Dælenenga 16.2.1919 29.Axel Blomqvist SWE 2.34,1 Frogner 23.2.1919 30.Roald Larsen NOR 2.34,5 Horten 16.2.1919
3000 m menn 1.Max Tetzner NED 6.20,4 Zwolle 8.2.1919 2.Jacques de Koning NED 6.22,4 Zwolle 8.2.1919 3.Albert Wajer NED 6.27,8 Zwolle 8.2.1919 4.Coen de Koning NED 6.41,4 Zwolle 8.2.1919 5.Harry Krul NED 6.46,8 Zwolle 8.2.1919 6.G. J. Faber NED 6.55,8 Zwolle 8.2.1919 7.Ernst Walter Müller GER 6.56,0 Lietzensee Berlin 16.2.1919 8.Harm Bartelds NED 6.57,2 Zwolle 8.2.1919 B. de Boer NED 6.57,2 Zwolle 8.2.1919 10.J. Reynders NED <7.00,9 Zwolle 8.2.1919 11.Walter Grund GER 7.04,2 Lietzensee Berlin 16.2.1919 12.Phillippus Adrian NED 7.05,6 Zwolle 8.2.1919 13.Grady van Engen NED 7.06,2 Zwolle 8.2.1919 14.Nils Molander SWE 7.07,4 Lietzensee Berlin 16.2.1919 15.Hans Tetzner NED 7.15,8 Zwolle 8.2.1919 16.Evert van Linge NED 7.16,4 Zwolle 8.2.1919 17.R. H. Aukema NED 7.19,2 Zwolle 8.2.1919 18.P. J. Crucq NED 7.20,2 Zwolle 8.2.1919 19.H. J. Bartelink NED 7.24,0 Zwolle 8.2.1919 20.P. T. A. Kok NED <7.35,9 Zwolle 8.2.1919 21.J. van Engen NED <7.45,9 Zwolle 8.2.1919
5000 m menn 1.Arvo Tuomainen FIN 8.42,9 Frogner 23.2.1919 2.Jakov Melnikov RUS 8.45,2 Moskva DP 1.2.1919 3.Kristian Strøm NOR 8.47,5 Frogner 23.2.1919 4.Waldemar Bergström FIN 8.48,4 Frogner 23.2.1919 5.Julius Skutnabb FIN 8.49,9 Helsinki NH 16.2.1919 6.Eric Blomgren SWE 8.54,1 Frogner 23.2.1919 7.Ole Mamen NOR 8.57,4 Frogner 23.2.1919 8.Frithjof Paulsen NOR 9.01,6 Frogner 23.2.1919 9.Ole Olsen NOR 9.02,4 Horten 16.2.1919 10.Hans Trygve Hansen NOR 9.02,6 Frogner 23.2.1919 11.Theodor Pedersen NOR 9.02,9 Frogner 23.2.1919 12.Harald Strøm NOR 9.03,0 Horten 16.2.1919 13.Roald Larsen NOR 9.06,5 Horten 16.2.1919 14.Sverre Aune NOR 9.07,2 Horten 16.2.1919 15.Martin Sæterhaug NOR 9.07,6 Frogner 23.2.1919 16.Nikita Najdenov RUS 9.08,0 Moskva DP 1.2.1919 Nikolaj Ivanov RUS 9.08,0 Moskva DP 1.2.1919 18.Ilmari Danska FIN 9.11,3 Frogner 23.2.1919 19.Øivind Martinsen NOR 9.12,1 Dælenenga 15.2.1919 20.Sigurd Syversen NOR 9.14,4 Horten 16.2.1919 21.Gustav Gulbrandsen NOR 9.14,8 Horten 16.2.1919 22.Axel Blomqvist SWE 9.15,0 Frogner 23.2.1919 23.Bror Ravander FIN 9.16,0 Helsinki NH 16.2.1919 24.Rolf Reiersen NOR 9.17,1 Frogner 23.2.1919 25.Roberts Vithofs LAT 9.18,7 Helsinki NH 16.2.1919 26.Henry Aahlander NOR 9.21,2 Dælenenga 15.2.1919 27.Walter Tverin FIN 9.22,6 Helsinki NH 16.2.1919 28.Nils Nilsen NOR 9.23,9 Dælenenga 15.2.1919 Erling Nilsen NOR 9.23,9 Dælenenga 15.2.1919 30.Joachim Kurtén FIN 9.25,6 Helsinki NH 16.2.1919
10000 m menn 1.Jakov Melnikov RUS 17.48,7 Moskva DP 2.2.1919 2.Waldemar Bergström FIN 18.06,1 Frogner 22.2.1919 3.Ole Olsen NOR 18.07,3 Horten 15.2.1919 4.Nikita Najdenov RUS 18.09,1 Moskva DP 2.2.1919 5.Arvo Tuomainen FIN 18.16,1 Frogner 22.2.1919 6.Henry Aahlander NOR 18.22,9 Drammen 27.2.1919 7.Nikolaj Ivanov RUS 18.23,4 Moskva DP 2.2.1919 8.Kristian Strøm NOR 18.23,6 Horten 15.2.1919 9.Ole Mamen NOR 18.26,2 Frogner 22.2.1919 10.Eric Blomgren SWE 18.28,4 Frogner 22.2.1919 11.Julius Skutnabb FIN 18.28,5 Frogner 22.2.1919 12.Harald Strøm NOR 18.34,2 Horten 15.2.1919 13.Martin Sæterhaug NOR 18.43,8 Horten 15.2.1919 Sigurd Moen NOR 18.43,8 Drammen 27.2.1919 15.Sverre Aune NOR 18.49,0 Frogner 22.2.1919 16.Hans Trygve Hansen NOR 18.51,0 Frogner 22.2.1919 17.Ilmari Danska FIN 18.55,5 Frogner 22.2.1919 18.Roald Larsen NOR 18.58,8 Horten 15.2.1919 19.Axel Blomqvist SWE 18.59,1 Frogner 22.2.1919 20.Gustav Gulbrandsen NOR 19.03,6 Horten 15.2.1919 21.Frithjof Paulsen NOR 19.05,0 Stockholm st 8.2.1919 22.Verner Eriksson SWE 19.12,1 Stockholm st 8.2.1919 23.Olav Olsen NOR 19.15,3 Frogner 22.2.1919 24.Theodor Pedersen NOR 19.27,0 Stockholm st 8.2.1919 25.Sigurd Syversen NOR 19.28,4 Horten 15.2.1919 26.Oskar Olsen NOR 19.29,2 Stockholm st 8.2.1919 27.Eugen Berntzen NOR 19.34,1 Frogner 22.2.1919 28.Øivind Hansen NOR 19.34,9 Frogner 22.2.1919 29.Alfred Strömstén FIN 19.37,9 Tampere Näsij 9.2.1919 30.Rolf Reiersen NOR 19.38,6 Frogner 22.2.1919
Gjeldende adelskalender
1.Oscar Mathisen NOR 43,4-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,960 2.Kristian Strøm NOR 44,7-2.21,7-8.33,7-17.59,6 197,283 3.Vasilij Ippolitov RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735 4.Nikolaj Strunnikov RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313 5.Thomas Bohrer AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383 6.Peder Østlund NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443 7.Ole Mamen NOR 46,3-2.26,7-8.37,0-17.50,3 200,415 8.Arvo Tuomainen FIN 45,0-2.25,6-8.42,9-18.16,1 200,628 9.Jakov Melnikov RUS 46,6-2.25,8-8.45,2-17.48,7 201,155 10.Martin Sæterhaug NOR 45,2-2.23,4-8.52,1-18.28,6 201,640 11.Moje Öholm SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,987 12.Henning Olsen NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138 13.Sverre Aune NOR 46,9-2.27,8-8.33,8-18.12,0 202,147 14.Gunnar Strömstén FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,197 15.Jaap Eden NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,227 16.Julius Skutnabb FIN 47,1-2.25,7-8.46,0-18.06,8 202,607 17.Johan Schwartz NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,857 18.Platon Ippolitov RUS 47,2-2.27,2-8.44,2-18.08,0 203,087 19.Rudolf Gundersen NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,117 20.Eric Blomgren SWE 46,3-2.28,1-8.50,7-18.09,3 203,202 21.Sigurd Mathisen NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413 22.Trygve Lundgreen NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715 23.Julius Seyler GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850 24.Bjarne Frang NOR 44,3-2.24,4-9.10,9-18.47,7 203,908 25.Frithjof Paulsen NOR 47,1-2.28,0-8.50,7-18.09,3 203,968 26.Theodor Pedersen NOR 46,0-2.26,9-8.52,9-18.44,1 204,462 27.Väinö Wickström FIN 46,2-2.27,3-9.00,4-18.25,3 204,605 28.Otto Andersson SWE 46,8-2.26,9-8.53,4-18.31,8 204,697 29.Antti Wiklund FIN 47,4-2.24,2-9.01,4-18.24,0 204,807 30.Arne Schrey FIN 45,4-2.24,4-9.07,6-18.55,2 205,053