Fanny
I august og september svirrer de norske avisene av rykter om at Oscar Mathisen er innrullert i den amerikanske hæren og allerede skal befinne seg ved fronten i Frankrike. Noen steder heter det til og med at han skal være innrullert mot sin vilje. Flere snakker om et telegram via København. Amerikanske aviser er derimot overmåte tause og nevner ikke et ord om Oscar Mathisen, uansett stavemåte, i denne perioden. Med unntak for Minneapolis Tidende, som torsdag den 26. september bringer en kopi av utdraget fra brevet til Sigurd som hadde sirkulert i norske aviser i juli. Flere norske redaksjoner hadde også henvendt seg til Sigurd for å få klarhet i situasjonen, men han sa at han ikke hadde hørt fra Oscar på flere uker, og det dempa ikke akkurat spekulasjonene. Social-Demokraten utbroderer at han hadde gjennomgått rekruttskolen ved Oslo (sic) bataljon, og han hadde jo en anerkjent god fysisk kondisjon, så da var det jo bare å sende han rett i felten liksom.
Lillehammer Tilskuer repeterer ryktet mandag den 30. september, men bringer også utfyllende opplysninger fra en artikkel i Minneapolis Tidende om innrullering av nordmenn i USA. En del nordmenn i alderen 21 til 30 år som hadde søkt om amerikansk statsborgerskap og fått «First papers», dvs. bekreftelse på at de har til hensikt å bli borgere av USA og fraskriver seg lojalitet til en annen nasjon, hadde blitt tatt ut til krigstjeneste. Noen av dem hadde bedt seg fritatt og påberopt seg norsk borgerrett i den sammenhengen. Etter en del byråkratisk om og men hadde de så fått godkjent fritaket. Men så hadde amerikanerne vedtatt en ny lov for å bli kvitt dette byråkratiske maset, og den gikk ut på at borgere av nøytrale land automatisk ville få fritak hvis de trakk søknaden om statsborgerskap. Men det innebar også at de ikke ville få anledning til å søke igjen. Dette betydde altså at hvis man hadde til hensikt å bli borger av USA, måtte man ut i krigen hvis innkallelsen kom, det var ingen vei utenom. Det var ikke tull at man kunne bli innkalt mot sin vilje.
Oscar hadde jo stadig sagt at oppholdet hans der borte skulle være midlertidig. Men opprinnelig hadde han jo tenkt seg bare én vinter, så hadde den blitt til to, og nå sto den tredje for døra. Mange nordmenn hadde gått den veien og blitt værende etter å ha reist over bare for å tjene seg opp litt kapital. Ingen hjemme i gamlelandet følte seg nok sikre på at de ville få se han igjen med det første. Han hadde aldri gitt noe ymt om at han var interessert i å bli borger av USA. Men den nye regelen betydde jo at hvis han hadde slike hensikter, måtte han gå i krigen hvis han blei innkalt, enten han ville eller ikke. Og ryktene gikk.
Oscar kunne sikkert vært en nyttig kar å ha nede på vestfronten, kraftig som han var. Det fikk ikke hjelpe at han var nøytral. Men det kan se ut til at disse ententekrigerne klarer seg allikevel, for gjennom august og september gikk de fra seier til seier. Landsby etter landsby kom tilbake på franske hender, by etter by, i mer eller mindre maltraktert tilstand. Det andre slaget om Bapaume, som tyskerne erobra den 25. mars, begynte den 23. og avslutta den 29. august da newzealandske tropper kunne innta byen etter harde kamper gate for gate.
I den mellomstore byen Lawrence i staten Massachusetts i USA inntraff det en fredeligere begivenhet da de ukrainsk-jødiske innvandrerne Jennie (født Resnick) og Samuel Joseph Bernstein, en engrosforhandler av frisørutstyr, fikk en liten gutt.
Mandag den 26. august gikk ottomanerne til angrep på Baku. Så lenge Baku fortsatt var bolsjevikisk, hadde tyskerne fått dem fra det fordi bolsjevikene hadde gikk dem 25 % av Baku-olja for å holde ottomanerne stangen. Men etter kuppet den 26. juli da mensjeviker, sosialister og armenere tok makta i Baku, var det fritt fram. 25 % kom godt med for disse tyskerne. Men 100 % hørtes mye bedre ut. At østerrikerne og ottomanerne også skulle ha sin del, fikk så være.
Tirsdag den 27. august er dagen for det såkalte slaget om Nogales. Nogales er en by som ligger på begge sider av grensa mellom USA og Mexico i Arizona, USA og Sonora, Mexico. Administrativt er den i dag for to byer å regne med én amerikansk og én meksikansk administrasjon. Men bebyggelsen er sammenhengende. Denne dagen kom et amerikansk infanteriregiment på den amerikanske sida i klammeri med meksikanske regjeringstropper på den andre sida, og 4 soldater og 2 sivilister blei drept i sammenstøtet. Siden det var uniformerte tyske militære rådgivere i følge med meksikanerne, regner amerikanske militærhistorikere slaget for å være en del av den første verdenskrigen og det eneste slaget i krigen som foregikk på det amerikanske kontinentet. Etter episoden kom de den amerikanske og den meksikanske regjeringa til enighet om å sette opp et gjerde midt i Calle Internationale, den breie gata som går langs grensa mellom de to bydelene. Tidligere hadde grensa bare vært markert med stolper. Bildet er fra Wikipedia.
Fredag den 30. august var Fanny Kaplans dag. Hun var født den 10. februar 1890 i en jødisk familie og døpt Fejga Khaimovna Roytblat-Kaplan. Hun blei politisk aktiv som tenåring og meldte seg inn i det sosialistrevolusjonære partiet. I 1906 arbeida hun og kjæresten hennes med ei bombe da den gikk av. De blei ikke skadd, men eksplosjonen avslørte dem. Fanny blei dømt til hardt straffarbeid for livstid og satt i forskjellige leire til februarrevolusjonen i mars 1917 da interimregjeringa løslot de politiske fangene. I leirene blei hun utsatt for brutale avstraffelser. Etter avstraffelsene hadde hun problemer med sterk og varig hodepine og var blind i perioder.
Partiet hennes var splitta i synet på bolsjevikenes oktoberrevolusjon i november, og de delte seg i venstreorienterte sosialistrevolusjonære, som støtta den og høyreorienterte, som ikke støtta den. Etter hvert opptrådte bolsjevikene seg mer og mer som forrædere mot revolusjonen. De oppløste den konstituerende nasjonalforsamlinga, som skulle gi den legitimitet, fordi de ikke fikk flertall der, og da sovjetene ett etter ett fikk et ikke-bolsjevikisk flertall gjennom direkte valg, la de ned forbud mot det ene etter det andre av de andre partiene. Da de venstreorienterte sosialistrevolusjonære, som var de eneste vennene bolsjevikene hadde igjen, gjorde opprør mot Brest-Litovsk-freden i juli, blei de også forbudt.
Fanny venta utafor våpenfabrikken Hammer & Sigd sør i Moskva. I lomma hadde hun Browningen sin. Der var Lenin ferdig med å tale inne i fabrikken og der kom han ut av døra. – Kamerat Lenin! Hun ropte navnet hans. Han snudde seg mot henne. Hun trakk Browningen sin og avfyrte tre skudd. Hun burde antakelig tømt magasinet, for ei av kulene traff bare frakken, ei traff skuldra og ei gikk gjennom halsen, punkterte den ene lungen og stoppa i kragebeinet. Men mengden kom vel i veien, hun tenkte vel på sin egen sikkerhet også, tross alt var livet kjært. Lenin sank i grus, men han var i live. Noen unger fulgte etter Fanny. – Husj! sa hun. Men de pekte henne ut. (Ifølge én versjon. Ifølge en annen, var det visekommissær S. N. Baturin som identifiserte henne som mistenkelig person.) Hun blei tatt, og forhørt.
Hun snakka villig. – Navnet mitt er Fanja Kaplan, sa hun. – I dag skøyt jeg Lenin. Jeg gjorde det på egen hand. Jeg vil ikke si hvem jeg fikk revolveren av. Jeg oppgir ingen detaljer. Det er lenge sida jeg bestemte meg for å drepe Lenin. Han har forrådt revolusjonen etter min mening. Jeg har vært forvist til Akatui for å ha deltatt i et attentatforsøk på en tsaristfunksjonær i Kyiv. Jeg har vært i tvangsarbeidsleir i 11 år. Etter revolusjonen slapp jeg fri. Jeg var for den konstituerende nasjonalforamlinga og er fortsatt for den.
Lenin blei samla opp og frakta til Kreml. Han ville ikke på sjukehus, for han var redd for at det kunne være flere som var ute etter han. Leger blei tilkalt. De lappa han sammen. Men helsa hans var ikke den samme. Og seks år etter bante han vei for én som var vel så hard.
13 dager før hadde Moisej Uritskij, sjefen for tsjekaen, blitt drept av Leonid Kannegisser, en tidligere kadett i den keiserlige russiske hæren som var medlem av et moderat sosialistparti og hadde vært med på å forsvare Kerenskij under oktoberrevolusjonen. Drapet på Uritskij var ikke en hevn for drapet på tsarfamilien, for det var ikke kjent ennå. Det var en mer personlig hevn fordi tsjekaen hadde drept en offiser som (i all hemmelighet) var kjæresten til Kannegisser.
Dette opplevde bolsjevikene som veldig truende, og det oppå alle disse utenlandske intervensjonene som kom fra alle himmelretninger. Bare timene etter drapsforsøket på lederen deres lanserte de derfor sin egen røde terror. Og rutsja dermed utfor det skråplanet til lovløshet som de lenge hadde balansert på kanten av. Fanny blei skutt uten lov og dom bare 4 dager etter og etterpå blei hun putta i ei tønne og brent. Alle rester skulle fjernes. De neste ukene, månedene, åra, renska bandittveldet ut hundrer til tusener av mer eller mindre mistenkelige elementer.
Det har blitt spekulert om at Fanny påtok seg skylda for attentatet for den virkelige gjerningspersonen.
Lørdag den 31. august storma tsjekaen den britiske ambassaden i Petrograd på grunn av mistanker om at opposisjonelle kunne ha benytta seg av ressursene der. Under aksjonen blei marineattasjeen Frederick Cromie skutt og drept og 40 personer arrestert. Kort etter stengte den britiske regjeringa ambassaden og beordra resten av staben til Finland.
Søndag den 1. september var slaget om Fismes over etter en måned med harde gatekamper som la hele kommunen i ruiner.
Samtidig i Baku begynte situasjonen å bli prekær. Lionel Dunsterville advarte lederne i det sentrokaspiske diktaturet som hadde tatt makta i Baku om at han måtte trekke seg ut hvis de ikke fikk forsterkninger. Lederne hadde fått løfter om 600 mann fra hvitegardistene og overtalte Dunsterville til å bli værende til de var på plass.
Mandag den 2. september etablerte bolsjevikene et revolusjonært militærråd med Lev Trotskij som leder for å samordne alle de lojale militsgruppene sine til en mer enhetlig hær.
Tirsdag den 3. september, samtidig med drapet på Fanny Kaplan, proklamerte de åpent den røde terroren med slagordet «Død over borgerskapet og skjødehundene deres – lenge leve den røde terroren!» Mange lurte vel på om det hadde tørna helt for dem nå. Men hva skulle man gjøre? Noen var fortsatt entusiastiske, og hvis ikke, hadde tsjekaen deg i kikkerten. Tsarstyret hadde vært grusomt, men nå hadde bolsjevikene tydeligvis tatt mål av seg til å overgå dem.
Etter et par mislykte forsøk på å erobre øst-Karelen fra bolsjevikene, blei regjeringssjefen for nordregionen, Nikolaj Tsjaikovskij (antakelig en tremenning eller firmenning til komponisten) avsatt fredag den 6. september og satt i kloster på Solovetskij-øyene.
Søndag den 8. september møttes 170 delegater til konferanse i Ufa med flere involverte parter som diskuterte strategier for å få has på disse bolsjevikbandittene og etablere en legitim russisk republikk.
Tirsdag den 10. september fikk dette arbeidet et tilbakeslag da den røde hæren gjenerobra Kazan etter 5 dagers kamper.
For å støtte det fransk-amerikanske angrepet på Saint-Mihiel, bare 5 mil fra Metz og ytterligere 5 mil fra den tyske grensa, var det nesten 1500 fly i lufta torsdag den 12. september. Det var ny rekord for flytrafikk under en enkelt operasjon.
Samme dag inntok britiske og newzealandske styrke Havrincourt. Byen lå på den sterkt befesta Hindenburg-linja, som ententestyrkene nå kryssa for første gang.
Lørdag den 14. september begynte Vardar-offensiven der serbiske styrker med fransk støtte prøvde å trenge gjennom bulgarske linjer ved Dobro Polje på balkanfronten.
Søndag den 15. september kom Fatty Arbuckle endelig ut med en ny film igjen, «The Cook». Visst nok skal den inneholde parodierte elementer fra filmen «Salomé» av Theda Bara, som blei spilt inn samtidig, men kom ut noen uker seinere. Som vanlig var Buster Keaton med. Filmen er vill ustrukturert slapstick som vanlig, men ganske morsom og severdig i ei tid som ikke er så morsom.
Samme dag inntok den ottomanske såkalte islamske kaukasusarmeen Baku sammen med aserbajdsjanske styrker etter at Dunsterforce hadde rømt med halen mellom beina. De tyske offiserene som var med som rådgivere ba ottomanerne om å behandle innbyggerne pent, men de stilte seg uforstående til det. De regulære styrkene fikk riktig nok forbud mot å gå inn i byen, men det hindra ikke de aserbajdsjanske hjelpetroppene i å slå seg løs, og mange regulære ignorerte forbudet og var med på draps- og plyndringsfesten. Armenerne som bodde i Baku ante at 101 var ute og stimla sammen på alle mulige fluktruter. Scenene som utspilte seg overgår de verste slaktescenene på vestfronten i grusomhet og kan egentlig sammenliknes med hva som helst i løpet av hele det 20. århundret (det sier ikke lite). Menneskeverdet var i det hele tatt på vei nedover i en malstrøm disse septemberdagene, det var som om noen hadde trekt ut proppen. Det skulle ikke bli lett å løfte det opp igjen. Heldigvis kom mange seg unna, men armenerne 8988 døde denne svarte dagen. Noen uoffisielle anslag er høyere.
Mandag den 16. desember holdt kaukasusarmeen et triumferende inntog i Baku og byen blei proklamert som ny hovedstad i den aserbajdsjanske republikken.
Også bulgarerne var på defensiven, og onsdag den 18. september nådde greske, serbiske og franske styrker elva Crna etter å ha rykka fram 15 km.
Ottomanerne var på defensiven i Palestina, og Haifa falt mandag den 23. september. Denne krigen i Midtøsten foregikk for en stor del med kavaleri, ordentlig kavaleri, altså til hest, med ordentlige hester, hver på 1 hestekraft.
Samme dag utnevnte Ufa-konferansen et ministerråd som skulle fungere som russisk interimregjering til bolsjevikpakket var jagd på dør.
Italienerne hadde også begynt å gå løs på Bulgaria, og onsdag den 25. september flytta den bulgarske overkommandoen hovedkvarteret sitt fra hovedstaden Sofia av sikkerhetsgrunner.
Det var oppløsningstilstander i Bulgaria. Mange hæravdelinger deserterte, og fredag den 27. september brøyt det ut et opprør i Radomir 3,5 mil vest for Sofia. Lederne av partiet Bulgarias nasjonale agrarunion, Aleksandar Stambolijski og Rajko Daskalov, som hadde vært i fengsel fordi de hadde tatt avstand fra krigen helt fra starten, blei satt fri av regjeringa og sendt til Radomir for å roe ned opprørerne. Men Daskalov stilte seg i spissen for dem i stedet. Han forfatta et manifest som avsatte tsar Ferdinand I og erklærte Bulgaria som republikk med Stambolijski som president og Daskalov som nestkommanderende. Daskalov undertegna også dokumentet på vegne av Stambolijski. Men Stambolijski hadde ikke anelsen om dette og var bestyrta da han fikk høre om det. Han bega seg til Sofia med en gang for å forsikre om at han ikke hadde noe med det å gjøre. Da var det imidlertid allerede utstedt arrestordre på han, og han hadde ikke annet å gjøre enn å snu og slutte seg til opprøret.
Lørdag den 28. september begynte det 5. slaget om Ypres, som førte til store erobringer av land i Flandern, og det frie Belgia, som lenge bare hadde vært en liten snipp i sørvest, vokste dag for dag.
Samme dag seira den røde hæren over Komutsj-hæren i slaget om Simbirsk. Organisasjonstalentet til Trotskij begynte å bære frukt, og den tsjekkoslovakiske legionen var på vei hjem for å forsvare sin egen gryende statsdannelse og kunne ikke hjelpe til lenger.
Nikolaj Tsjaikovskij slapp ut av klosteret denne lørdagen og blei satt inn som statsminister i interimregjeringa i nordområdene, som hadde kontroll over Arkhangelsk og Murmansk.
Samtidig marsjerte mellom 4 og 5 tusen bulgarske deserterte soldater mot Sofia under ledelse av Stambolijski og Daskalov. Dette sammen med store territorielle tap samme dag i Makedonia som bulgarerne hadde fått en god del av under den andre balkankrigen, førte til at den bulgarske regjeringa ba om fred, og søndag den 29. undertegna de en våpenhvile med Ententen.
Søndag den 29. uroppførte London filharmoniske orkester også «Planetene» av Gustav Holst i Queen’s Hall med Adrian Boult som dirigent og med et invitert publikum. Dessverre for Pluto fikk den ikke noe eget stykke da den blei oppdaga i 1930. Og nå er det for seint.
Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse
500 m menn 1.Oskar Olsen NOR 44,9 Frogner 19.1.1918 2.Kristian Strøm NOR 45,3 Frogner 19.1.1918 3.Sigurd Syversen NOR 45,9 Frogner 19.1.1918 4.Theodor Pedersen NOR 46,0 Dælenenga 30.12.1917 5.Martin Sæterhaug NOR 46,4 Frogner 16.2.1918 6.Gunerius Schou NOR 46,6 Kongsberg 17.2.1918 7.Ole Mamen NOR 46,7 Dælenenga 6.1.1918 8.Roald Larsen NOR 47,0 Frogner 19.1.1918 9.Eric Blomgren SWE 47,1 Frogner 16.2.1918 10.Axel Blomqvist SWE 47,3 Stockh stadion 2.3.1918 11.Gustav Gulbrandsen NOR 47,4 Frogner 19.1.1918 12.Frithjof Paulsen NOR 47,5 Frogner 16.12.1917 (Norval Baptie USA 47,6 Chicago 14.4.1918) 13.Hans Trygve Hansen NOR 47,8 Frogner 16.12.1917 Max Kniel SUI 47,8 Davos 3.2.1918 Gustaf Wiberg SWE 47,8 Stockh stadion 2.3.1918 16.Eugen Berntzen NOR 48,0 Dælenenga 6.1.1918 Frithjof Lindteigen NOR 48,0 Kongsberg 13.1.1918 Ernst Kleven NOR 48,0 Drammen 10.2.1918 19.Alfred Christiansen NOR 48,1 Frogner 20.1.1918 Petrus Axelson SWE 48,1 Frogner 16.2.1918 Alf Horne NOR 48,4 Kongsberg 17.2.1918 Jakov Melnikov RUS 48,4 Moskva DP 18.2.1918 Bjørn Refsum NOR 48,4 Horten 3.3.1918 Eugen Engebretsen NOR 48,4 Horten 3.3.1918 25.Rolf Reiersen NOR 48,5 Frogner 20.1.1918 Erling Søberg NOR 48,5 Hamar 24.2.1918 Birger Halvorsen NOR 48,5 Hamar 10.3.1918 28.Rolf Larsen NOR 48,6 Dælenenga 6.1.1918 Olav Olsen NOR 48,6 Frogner 16.2.1918 30.Harald Strøm NOR 48,7 Horten 3.3.1918 Knut Sundheim NOR 48,7 Horten 3.3.1918
1000 m menn 1.R. Hoerde AUT 1.48,2 Wien 5.2.1918 2.Torleif Ranum NOR 1.49,4 Trondheim 10.3.1918 3.Rudolf Scmidt AUT 1.49,8 Wien 5.2.1918 4.H. Brück AUT 1.51,5 Wien 5.2.1918 5.Bjarne Hval NOR 1.53,0 Drammen 10.2.1918 6.Amund Arnes NOR 1.54,4 Trondhjem 20.1.1918 7.Rolf Backe NOR 1.55,1 Frogner 10.2.1918 8.Peder Arndt NOR 1.55,4 Drammen 17.2.1918 9.Aksel Belewicz FIN 1.55,6 Helsinki 6.1.1918 10.Harry Halvorsen NOR 1.56,6 Frogner 10.2.1918 11.Waldemar Bergström FIN 1.56,7 Helsinki 6.1.1918 Alf Mortensen NOR 1.56,7 Drammen 10.2.1918 13.Willy Braarud NOR 1.56,8 Frogner 10.2.1918 14.Julius Skutnabb FIN 1.57,0 Helsinki 6.1.1918 15.Andorf Bjørnlund NOR 1.58,0 Tvedestrand 17.2.1918 16.Trygve Buran NOR 1.58,2 Trondheim 10.3.1918 17.Sverre Larsen NOR 1.58,5 Frogner 10.2.1918 18.Alfred Strömstén FIN 1.58,8 Helsinki 6.1.1918 19.Lorang Andresen NOR 1.59,2 Frogner 10.2.1918 20.Harald Grønneberg NOR 1.59,4 Drammen 17.2.1918 21.Leif Hamborgstrøm NOR 1.59,7 Drammen 17.2.1918 22.Eugen Johannessen NOR 2.00,0 Drammen 17.2.1918 23.Arthur Lyngbakken NOR 2.00,5 Nordre Osen 28.12.1917 24.Arne J. Larsen NOR 2.00,9 Frogner 10.2.1918 25.Osman Dieseth NOR 2.01,0 Frogner 10.2.1918 Karl Linder NOR 2.01,0 Tvedestrand 17.2.1918 27.Thorleif Mortensen NOR 2.01,5 Drammen 10.3.1918 28.Kjell Solberg NOR 2.01,7 Horten 17.2.1918 29.Hroar Hagen NOR 2.01,8 Frogner 10.2.1918 30.Finn Gramstad NOR 2.02,0 Tvedestrand 17.2.1918
1500 m menn 1.Kristian Strøm NOR 2.25,1 Frogner 20.1.1918 2.Frithjof Paulsen NOR 2.28,0 Frogner 17.2.1918 3.Eric Blomgren SWE 2.28,3 Frogner 17.2.1918 4.Clas Thunberg FIN 2.28,8 Helsinki Kai 20.1.1918 5.Olav Olsen NOR 2.29,1 Frogner 17.2.1918 6.Theodor Pedersen NOR 2.30,1 Frogner 17.2.1918 Martin Sæterhaug NOR 2.30,1 Frogner 17.2.1918 8.Hans Trygve Hansen NOR 2.30,3 Frogner 17.2.1918 Gustav Gulbrandsen NOR 2.30,3 Frogner 17.2.1918 10.Sigurd Syversen NOR 2.30,5 Frogner 17.2.1918 11.Oskar Olsen NOR 2.30,9 Frogner 20.1.1918 Jakov Melnikov RUS 2.30,9 Moskva DP 19.2.1918 13.Axel Blomqvist SWE 2.31,1 Frogner 17.2.1918 14.Petrus Axelson SWE 2.31,3 Frogner 17.2.1918 15.Ole Mamen NOR 2.32,9 Dælenenga 6.1.1918 16.Julius Skutnabb FIN 2.33,0 Helsinki Kai 20.1.1918 17.Ole Olsen NOR 2.33,4 Horten 3.3.1918 18.Arvo Tuomainen FIN 2.34,1 Helsinki Kai 20.1.1918 19.Roald Larsen NOR 2.35,0 Frogner 20.1.1918 20.Harald Strøm NOR 2.36,1 Horten 3.3.1918 21.Gustaf Wiberg SWE 2.36,2 Frogner 17.2.1918 22.Knut Sundheim NOR 2.36,2 Horten 3.3.1918 23.Erling Gulbrandsen NOR 2.36,3 Frogner 19.1.1918 Rolv Hellum NOR 2.36,3 Frogner 19.1.1918 25.Vasilij Ippolitov RUS 2.36,5 Moskva DP 19.2.1918 26.Lauri Helander FIN 2.36,6 Helsinki Kai 20.1.1918 27.Eugen Berntzen NOR 2.36,8 Frogner 19.1.1918 28.Aksel Belewicz FIN 2.36,9 Helsinki Kai 20.1.1918 Øivind Hansen NOR 2.36,9 Frogner 16.2.1918 30.Bjørn Refsum NOR 2.37,4 Frogner 19.1.1918
3000 m menn 1.Erik Olsson SWE 6.27,6 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 2.Olov Wickman SWE 6.31,8 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 3.Harry Wahlberg SWE 6.40,8 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 4.G. Fagerberg SWE 6.45,5 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 5.A. Gustafsson SWE 6.56,3 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 6.G. Johansson SWE 7.14,0 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 7.N. Håkansson SWE 7.19,6 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 8.Olof Landgren SWE 7.23,6 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 9.R. Lundstedt SWE 7.23,9 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 10.Sixten Olsson SWE 7.24,4 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 11.Clarence von Rosen SWE 7.54,3 Lundsberg 6.3.1918 12.Miles Flach SWE 7.54,6 Lundsberg 6.3.1918 13.Beyeler SUI 8.06,6 Bern 3.2.1918 14.Winkler SUI 8.21,0 Bern 3.2.1918 15.Carl-Oskar Crafoord SWE 8.21,5 Lundsberg 6.3.1918 16.Rinia SUI 8.26,4 Bern 3.2.1918 17.Erik Martin SWE 8.37,4 Lundsberg 6.3.1918 18.Bertil Arborén SWE 8.48,0 Lundsberg 6.3.1918
5000 m menn 1.Ole Mamen NOR 8.37,0 Dælenenga 5.1.1918 2.Roald Larsen NOR 8.50,4 Dælenenga 5.1.1918 3.Kristian Strøm NOR 8.53,4 Frogner 20.1.1918 4.Frithjof Paulsen NOR 8.56,5 Frogner 20.1.1918 5.Theodor Pedersen NOR 8.59,7 Dælenenga 5.1.1918 6.Sigurd Syversen NOR 9.00,0 Dælenenga 5.1.1918 7.Ole Olsen NOR 9.00,9 Frogner 17.2.1918 8.Olav Olsen NOR 9.04,6 Frogner 17.2.1918 9.Eric Blomgren SWE 9.06,6 Frogner 17.2.1918 10.Gustav Gulbrandsen NOR 9.07,2 Frogner 20.1.1918 11.Petrus Axelson SWE 9.09,1 Frogner 17.2.1918 12.Martin Sæterhaug NOR 9.11,1 Frogner 17.2.1918 13.Jakov Melnikov RUS 9.12,0 Moskva DP 18.2.1918 14.Hans Trygve Hansen NOR 9.13,0 Frogner 17.2.1918 15.Mikhail Bojtler RUS 9.16,0 Moskva DP 18.2.1918 16.Wilhelm Larsen NOR 9.19,5 Dælenenga 5.1.1918 17.Oskar Olsen NOR 9.21,3 Frogner 17.2.1918 18.Eugen Berntzen NOR 9.21,7 Dælenenga 5.1.1918 19.Axel Blomqvist SWE 9.22,7 Frogner 17.2.1918 20.Rolv Hellum NOR 9.25,8 Dælenenga 5.1.1918 21.Gustaf Wiberg SWE 9.26,0 Frogner 17.2.1918 22.Verner Ericsson SWE 9.27,7 Frogner 17.2.1918 23.Henry Aahlander NOR 9.29,5 Dælenenga 5.1.1918 24.Vasilij Ippolitov RUS 9.30,0 Moskva DP 18.2.1918 25.Sverre Jacobsen NOR 9.32,0 Larvik 20.1.1918 26.Knut Sundheim NOR 9.33,3 Frogner 23.1.1918 27.Rolf Reiersen NOR 9.35,0 Frogner 23.1.1918 28.Hans Onstad NOR 9.37,0 Drammen 24.2.1918 29.Leif Eggan NOR 9.37,4 Trondheim 2.2.1918 30.Aleksandr Gazenfus RUS 9.39,0 Moskva DP 18.2.1918
10000 m menn 1.Kristian Strøm NOR 18.25,2 Frogner 16.2.1918 2.Frithjof Paulsen NOR 18.30,1 Frogner 16.2.1918 3.Jakov Melnikov RUS 18.38,8 Moskva DP 19.2.1918 4.Ole Mamen NOR 18.41,7 Frogner 16.2.1918 5.Clas Thunberg FIN 18.44,8 Helsinki Kai 20.1.1918 6.Olav Olsen NOR 18.54,7 Frogner 16.2.1918 7.Julius Skutnabb FIN 18.56,5 Helsinki Kai 20.1.1918 8.Eric Blomgren SWE 18.56,7 Stockh stadion 2.3.1918 9.Vasilij Ippolitov RUS 19.01,0 Moskva DP 19.2.1918 10.Roald Larsen NOR 19.03,8 Frogner 19.1.1918 11.Gustav Gulbrandsen NOR 19.04,0 Frogner 19.1.1918 12.Hans Trygve Hansen NOR 19.05,4 Frogner 16.2.1918 13.Theodor Pedersen NOR 19.05,5 Frogner 16.2.1918 14.Petrus Axelson SWE 19.07,0 Frogner 16.2.1918 15.Waldemar Bergström FIN 19.08,8 Helsinki Kai 20.1.1918 16.Ole Olsen NOR 19.08,9 Trondhjem 23.2.1918 Martin Sæterhaug NOR 19.09,9 Frogner 16.2.1918 18.Oskar Olsen NOR 19.15,0 Frogner 19.1.1918 19.Arvo Tuomainen FIN 19.29,6 Helsinki Kai 20.1.1918 20.Axel Blomqvist SWE 19.30,7 Frogner 16.2.1918 21.Arvo Jalovaara FIN 19.41,0 Helsinki Kai 20.1.1918 Aleksanr Gazenfus RUS 19.41,0 Moskva DP 19.2.1918 23.Paul Poss SWE 19.42,6 Stockh stadion 2.3.1918 24.Verner Eriksson SWE 19.44,0 Stockh stadion 2.3.1918 25.Sigurd Syversen NOR 19.44,2 Frogner 16.2.1918 26.Sverre Aune NOR 19.45,4 Trondhjem 23.2.1918 27.Gustaf Wiberg SWE 19.51,5 Frogner 16.2.1918 28.Axel Eriksson SWE 19.54,2 Stockh stadion 2.3.1918 29.Gösta Strömstén FIN 19.58,6 Helsinki Kai 20.1.1918 30.Atte Lindqvist FIN 20.01,4 Helsinki Kai 20.1.1918
3000 m kvinner 1.Abplanalp SUI 9.30,4 Bern 3.2.1918
Gjeldende adelskalender
1.Oscar Mathisen NOR 43,4-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,960 2.Kristian Strøm NOR 44,7-2.21,7-8.33,7-17.59,6 197,283 3.Vasilij Ippolitov RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735 4.Nikolaj Strunnikov RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313 5.Thomas Bohrer AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383 6.Peder Østlund NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443 7.Ole Mamen NOR 46,3-2.26,7-8.37,0-17.50,3 200,415 8.Martin Sæterhaug NOR 45,2-2.23,4-8.52,1-18.28,6 201,640 9.Moje Öholm SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,987 10.Jakov Melnikov RUS 46,6-2.26,5-8.50,1-17.53,4 202,113 11.Henning Olsen NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138 12.Gunnar Strömstén FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,197 13.Jaap Eden NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,227 14.Julius Skutnabb FIN 47,2-2.25,7-8.46,0-18.06,8 202,707 15.Sverre Aune NOR 47,6-2.27,8-8.33,8-18.12,0 202,847 16.Johan Schwartz NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,857 17.Platon Ippolitov RUS 47,2-2.27,2-8.44,2-18.08,0 203,087 18.Rudolf Gundersen NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,117 19.Sigurd Mathisen NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413 20.Arvo Tuomainen FIN 45,8-2.27,3-8.54,4-18.22,2 203,450 21.Eric Blomgren SWE 46,6-2.28,1-8.50,7-18.09,3 203,502 22.Trygve Lundgreen NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715 23.Julius Seyler GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850 24.Bjarne Frang NOR 44,3-2.24,4-9.10,9-18.47,7 203,908 25.Frithjof Paulsen NOR 47,1-2.28,0-8.50,7-18.09,3 203,968 26.Theodor Pedersen NOR 46,0-2.26,9-8.52,9-18.44,1 204,462 27.Väinö Wickström FIN 46,2-2.27,3-9.00,4-18.25,3 204,605 28.Otto Andersson SWE 46,8-2.26,9-8.53,4-18.31,8 204,697 29.Antti Wiklund FIN 47,4-2.24,2-9.01,4-18.24,0 204,807 30.Arne Schrey FIN 45,4-2.24,4-9.07,6-18.55,2 205,053