Ny sesong og nye jobber for karttegnerne
Lørdag den 8. januar 1921 begynte det første nasjonale løpet i Norge for sesongen på Dælenenga i Kristiania med Kristiania IF (siden OI) som arrangør. Isen var ikke førsteklasses. Det hadde vært sprutregn lørdag morgen, men banemannskapet hadde jobba iherdig og fått isen rimelig bra. Deltakelsen var ikke overveldende. I senior var Erling Søberg fra Hamar med og noen av de nest beste fra KSK i tillegg til arrangørklubbens løpere. Det var tydelig at ikke alle følte seg ferdig opptrent for sesongen ennå. I junior var det litt bedre med flere fra Hamar og et par fra Kongsberg og Drammen.
For senior var det 5000 m som sto på programmet, og KIFs egen talentfulle løper Ole Olsen som gikk i første par vant på 9.09,8, som var sesongbeste i verden med over 2 minuttter. Han var nesten ei langside foran parkameraten Rolf Reiersen, som fikk 9.22,4. Olsen berømmes for sikker skøyteføring etter læretimer med Oscar Mathisen, og den store forbedringa på 500 m skulle tyde på at mesterskapskandidatene måtte passe seg. Søberg var den beste av de øvrige med 9.40,3. Bildet er fra Social-Demokraten
Juniorene gikk 500 m og her vant Fridtjof Bark, KIF, på 49,3 foran Sverre Jacobsen, Hamar, 49,4, og Hilmar Engebretsen, KIF, Ernst Kleven, DSK og Asbjørn Steffensen, Kongsberg IF, alle 49,5.
Ældres IF fikk også låne banen til et todagers oldboysstevne. Det begynte med 500 og 1500 m for alle klasser. Oscar Larsen vant begge distansene klart i klasse I med 52,1 og 2.45,8. Karl Eugen Amundsen gjorde det samme i klasse 2 med 53,9 og 2.53,0 – dvs. han var ikke så overlegen. I klasse 3 vant Amund Wikeby begge distansene med 53,4 og 3.06,9.
Av annet nytt siden sist kan vi nevne at den greske hæren på 23000 mann under ledelse av kong Konstantin I møtte en tyrkisk styrke på 6000 mann ved İnönü torsdag den 6. januar, noe som førte til det første slaget om İnönü. Målet for den greske offensiven var å ta Ankara, 200 km øst for İnönü. De var seierssikre etter den gode innsatsen i den første verdenskrigen og håpa å vinne historiske seire på linje med de makedonske på 300-tallet fvt., seire som skulle skingre gjennom nye slektledd i greske seiersdikt som i den gode gamle tida. Og de ville berge alle de lilleasiatiske grekerne og alle andre undertrykte folk i Lilleasia fra undertrykking for all framtid. De 6000 tyrkerne var en sammenraska styrke av revolusjonære, hvordan kunne de gjøre nevneverdig motstand? Men de hadde en viktig alliert. Bolsjevikstyret i Russland, som hadde penger og materiell og sterkt behov for en alliert ved Middelhavet, om enn ideologien til disse tyrkiske revolusjonære ikke akkurat var bolsjevikisk. Grekerne var derimot overlatt til seg sjøl etter at de valgte Konstantin til konge igjen mot det uttrykkelige ønsket til vestmaktene.
Fredag den 7. kom en ny republikk på kartet, republikken Midt-Litauen, med Vilnius som hovedstad. Vilnius hadde vært hovedstaden i storhertugdømmet Litauen, det største landet i Europa på 13- og 1400-tallet. I 1569 var det inne i ei nedgangstid og inngikk union med Polen, som var den sterkeste parten nå og begynte å polonisere landet. Da Preussen, Østerrike og Russland delte Polen mellom seg, kom Litauen under Russland og blei delt i guvernementet Kovno, der folkeflertallet var litauisk, og guvernementet Vilna, der det nå var polsk. Den 16. februar 1918, da den første verdenskrigen gikk mot slutten, erklærte Litauen seg sjølstendig igjen med Vilnius som hovedstad. Etter flere kriger mot russere og polakker fikk de kontroll over den vestlige delen av Vilna-guvernementet, inkludert byen Vilnius. Her hadde litauerne flertall på landsbygda, mens folkeflertallet var klart polsk i den østlige delen.
Men i byen var over halvdelen av innbyggerne polakker og bare få litauere. I oktober 1920 gikk det mot seier til Polen i krigen mot den russiske røde hæren, men de var også i strid med litauerne om Vilnius og andre områder som det var uenighet om. Den polske hæren var sliten etter all krigføringa og presidenten, Józef Piłsudski, ville prøve en list. Derfor gikk han med på fredsforhandlinger med Litauen og undertegna en fredsavtale den 7. oktober.
Lucjan Żeligowski var født i Ašmena i Vilnius-regionen (byen ligger i dag i Hviterussland og heter Asjmjany, på polsk heter den Oszmiana) av polske foreldre. Han hadde tjenestegjort i tsarens hær, men gått over til polakkene etter februarrevolusjonen i mars 1917. Han hadde utmerka seg i den polsk-russiske krigen og var en personlig venn av Piłsudski, som nå utnevnte han til general over en divisjon som var litauisk-hviterussisk i navnet, men plukka ut fra polsk-lojale elementer. Den 8. oktober tok han makta i Vilnius og blei hilst med jubel av det polske innbyggerflertallet. Etter tre måneders konsolidering erklærte han den nye republikken den 7. januar med seg sjøl som president og et flagg komponert av det polske og det litauiske riksvåpenet. Illustrasjonene er fra Wikipedia.
Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse
500 m menn 1.Johan Nilsen NOR 46,8 Dælenenga 1.1.1921 2.Roald Larsen NOR 47,3 Frogner 19.12.1920 3.Theodor Pedersen NOR 47,5 Frogner 19.12.1920 4.Rolf Reiersen NOR 48,3 Frogner 19.12.1920 5.Hilmar Engebretsen NOR 48,5 Dælenenga 1.1.1921 6.Ernst Granstrøm NOR 48,8 Dælenenga 1.1.1921 7.Aksel Nilsen NOR 48,9 Frogner 9.12.1920 Ole Olsen NOR 48,9 Dælenenga 1.1.1921 Fridtjof Bark NOR 48,9 Dælenenga 1.1.1921 10.Knut Sundheim NOR 49,0 Frogner 19.12.1920 11.Knut Backe NOR 49,1 Frogner 19.12.1920 Alfred Johannessen NOR 49,1 Frogner 19.12.1920 Eugen Berntzen NOR 49,1 Dælenenga 1.1.1921 Rolv Gihle NOR 49,1 Dælenenga 1.1.1921 Osman Dieseth NOR 49,1 Dælenenga 1.1.1921 16.Marcus Johannessen NOR 49,2 Frogner 19.12.1920 Alfred Christiansen NOR 49,2 Frogner 19.12.1920 18.Harald Halvorsen NOR 49,3 Frogner 19.12.1920 Rolf Tandberg NOR 49,3 Frogner 19.12.1920 Sigurd Moen NOR 49,3 Drammen 1.1.1921 21.Henry Aahlander NOR 49,4 Drammen 1.1.1921 Sverre Jacobsen NOR 49,4 Dælenenga 8.1.1921 23.Ernst Kleven NOR 49,5 Dælenenga 8.1.1921 Asbjørn Steffensen NOR 49,5 Dælenenga 8.1.1921 25.Erling Gulbrandsen NOR 49,8 Frogner 19.12.1920 26.Eugen Johannessen NOR 49,9 Drammen 1.1.1921 27.Johan Narvestad NOR 50,0 Frogner 19.12.1920 Reidar Larsen NOR 50,1 Dælenenga 8.1.1921 29.Thorstein Eng NOR 50,2 Frogner 19.12.1920 Leif Bern NOR 50,2 Dælenenga 8.1.1921
1500 m menn 1.Ole Olsen NOR 2.33,3 Dælenenga 1.1.1921 2.Roald Larsen NOR 2.35,0 Frogner 19.12.1920 3.Theodor Pedersen NOR 2.35,7 Frogner 19.12.1920 4.Johan Nilsen NOR 2.38,0 Dælenenga 1.1.1921 5.Rolf Reiersen NOR 2.39,4 Frogner 19.12.1920 6.Sigurd Moen NOR 2.39,6 Drammen 1.1.1921 7.Alfred Johannessen NOR 2.40,1 Frogner 19.12.1920 8.Erling Olsen NOR 2.40,4 Frogner 19.12.1920 9.Eugen Berntzen NOR 2.40,9 Dælenenga 1.1.1921 10.Knut Sundheim NOR 2.41,1 Frogner 19.12.1920 11.Ole Kristian Johnsen NOR 2.41,2 Frogner 19.12.1920 12.Henry Aahlander NOR 2.41,6 Drammen 1.1.1921 13.Oscar Walvig NOR 2.42,6 Frogner 19.12.1920 14.Hilmar Engebretsen NOR 2.43,5 Dælenenga 1.1.1921 15.Thorstein Eng NOR 2.43,8 Frogner 19.12.1920 16.Dagfinn Elnæs NOR 2.44,0 Frogner 19.12.1920 Leif Bern NOR 2.44,0 Frogner 19.12.1920 Rolv Gihle NOR 2.44,0 Dælenenga 1.1.1921 19.Rolf Tandberg NOR 2.44,2 Frogner 19.12.1920 20.Harald Halvorsen NOR 2.44,7 Frogner 19.12.1920 21.Osman Dieseth NOR 2.45,2 Dælenenga 1.1.1921 22.Oscar Larsen NOR 2.45,8 Dælenenga 8.1.1921 23.Aksel Nilsen NOR 2.46,0 Frogner 19.12.1920 24.Einar Hansen NOR 2.46,1 Frogner 19.12.1920 25.Ragnvald Olsen NOR 2.46,5 Frogner 19.12.1920 26.Reidar J. Larsen NOR 2.46,7 Frogner 19.12.1920 27.Marcus Johannessen NOR 2.47,0 Frogner 19.12.1920 28.Knut Backe NOR 2.47,5 Frogner 19.12.1920 Ernst Granstrøm NOR 2.47,5 Dælenenga 1.1.1921 Asbjørn Næss NOR 2.47,5 Frogner 5.1.1921
5000 m menn 1.Ole Olsen NOR 9.09,8 Dælenenga 8.1.1921 2.Rolf Reiersen NOR 9.22,4 Dælenenga 8.1.1921 3.Erling Søberg NOR 9.40,3 Dælenenga 8.1.1921 4.Narcus Johannessen NOR 9.41,8 Dælenenga 8.1.1921 5.Rolv Gihle NOR 9.54,8 Dælenenga 8.1.1921 6.Eugen Berntzen NOR 9.56,4 Dælenenga 8.1.1921 7.Johan Narvestad NOR 10.07,1 Dælenenga 8.1.1921 8.Einar Hansen NOR 10.13,6 Dælenenga 8.1.1921 9.Helmer Pettersson SWE 11.15,1 Lundsberg 17.12.1920 10.Clarence von Rosen SWE 11.33,0 Lundsberg 17.12.1920 11.Per Nisser SWE 11.38,0 Lundsberg 17.12.1920 12.Henrik Bergman SWE 11.38,9 Lundsberg 17.12.1920
Gjeldende adelskalender
1.Oscar Mathisen NOR 43,3-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,860 2.Kristian Strøm NOR 44,7-2.21,7-8.33,7-17.59,6 197,283 3.Vasilij Ippolitov RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735 4.Nikolaj Strunnikov RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313 5.Thomas Bohrer AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383 6.Peder Østlund NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443 7.Ole Mamen NOR 46,0-2.26,1-8.37,0-17.50,3 199,915 8.Arvo Tuomainen FIN 45,0-2.25,6-8.42,9-18.16,1 200,628 9.Jakov Melnikov RUS 46,1-2.25,8-8.45,2-17.48,7 200,655 10.Martin Sæterhaug NOR 45,2-2.23,4-8.52,1-18.28,6 201,640 11.Harald Strøm NOR 45,6-2.26,5-8.45,8-18.18,2 201,923 12.Moje Öholm SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,986 13.Frithjof Paulsen NOR 46,9-2.26,0-8.40,7-18.09,3 202,102 14.Henning Olsen NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138 15.Sverre Aune NOR 46,9-2.27,8-8.33,8-18.12,0 202,146 16.Gunnar Strömstén FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,196 17.Jaap Eden NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,226 18.Ole Olsen NOR 47,3-2.26,2-8.40,0-18.07,0 202,383 19.Julius Skutnabb FIN 47,1-2.25,7-8.46,0-18.06,8 202,606 20.Johan Schwartz NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,856 21.Eric Blomgren SWE 46,3-2.28,1-8.48,2-18.09,3 202,951 22.Platon Ippolitov RUS 47,2-2.27,2-8.44,2-18.08,0 203,086 23.Rudolf Gundersen NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,116 24.Sigurd Mathisen NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413 25.Trygve Lundgreen NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715 26.Julius Seyler GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850 27.Bjarne Frang NOR 44,3-2.24,4-9.10,9-18.47,7 203,908 28.Bobby McLean USA 43,7-2.28,2-8.53,7-19.19,4 204,440 29.Theodor Pedersen NOR 46,0-2.26,9-8.52,9-18.44,1 204,462 30.Väinö Wickström FIN 46,2-2.27,3-9.00,4-18.25,3 204,605