Finnepokalen
Matchen mellom skøyteklubbene i Kristiania og Helsingfors fortsatte i dag for hundre år sida med 500 og 1500 meter. Gudene syntes løperne hadde lidd nok for overmotet sitt nå, de var mildere stemt og velsigna stevnet med kuldegrader. Ismesteren på Frogner, Zakken Johansen I, utnytta kuldegradene godt og lagde en fortreffelig is til søndagens løp. På tribunene sto det minst 10-12 tusen, og det lot til at byfolket virkelig hadde begynte å finne veien tilbake til skøytebanene igjen etter noen magre år.
500-meteren begynte godt for finnene, siden Magnus Johansen i første par var sjanselaus mot den (uoffisielle) verdensrekordholderen Vikander, som gikk som en liten virvelstorm og fikk tida 46,4.
Sigurd Mathisen, den andre uoffisielle verdensrekordholderen, prøvde iherdig å slå han, men mislyktes med minst mulig margin: 46,6. I det minste slo han Strömstén klart.
Så kom Oscar mot Schrey, som gjorde liten motstand. For liten, mente Oscar, til å presse fram hans første 500 m-seier. Nå klarte han faktisk å tangere tida til verdensrekordholderen, og det var jo ikke så verst tross alt.
Men i siste par løp Gundersen helt uten press, siden Wathén falt i første sving. Rudolf Gundersen hadde trappa ned etter den siste EM-tittelen sin i 1906, men var ennå aktiv som hobbyløper og hadde teknikken intakt. Rask som ei pil skøyt den tidligere verdensrekordholderen over mållinja.
Og tidtakerne konfererte. De hadde forskjellige tider. Tillot reglene å gi den gamle verdensrekordholderen ei tid 1/10 sekund under den nye? Ja, det gjorde de! Eller kanskje ikke, men uansett fikk den populære Rudolf Gundersen sin velfortjente revansj, og distansepoenga blei KSK 7½, HSK 13½; sum KSK 17½, HSK 24½.
Det så ut som det var avgjort, men finnene var berømte for evnene sine på mellomdistansen, og hvis de klarte tredobbelt som sist, kunne de ennå hale inn en seier.
Vikander gjorde iallfall sin del av jobben i første par mot Gundersen, som ikke hadde noe å stille opp her. Tida var 2.35,0.
Så slo Schrey Sigurd Mathisen i et jamt samløp og kom inn bare 1/5 etter Vikander, med Sigurd ytterligere 2/5 bak. Var det mulig å redde en finsk seier i matchen allikevel?
I et nytt jamt og spennende par slo Johansen Wathén, men tidene, 2.37,4 og 2.37,8, tyda ikke på at den gamle mesteren ville telle i poengsammendraget.
Så, i siste par kom Oscar Mathisen, Kristianias nye helt, som hadde vist verden en nå måte å gå 1500 m på i Davos. Nå lagde han en liknende demonstrasjon igjen, gikk i mål på 2.30,6 og tok sin andre distanseseier. Strömstén fulgte etter beste evne, men måtte se seg fraløpt av unggutten. Han blei nr. 2 på distansen med 2.34,4, og klubben hans vant den på poeng, med 9 mot 12, men sluttstillinga var KSK 29½, HSK 33½, og Kristiania-klubben hadde tatt en 2-1-ledelse i pokalkampen.
Publikum gikk glade hjem, neppe mer enn en time etter at dagens stevne begynte, og sannsynligvis klagde de ikke noe større over det. Virkelig et stevne i det 21. århundrets ånd, «som skapt for TV».
Ved det svenske mesterskapet i Falun hadde de mer underholdning, iallfall kvantumsmessig. Kampen om sammenlagttittelen var riktignok ikke spennende. (Svenskene hadde ennå et sammenlagtmesterskap, men gikk over til reine enkeltdistanser noen få år etter). Öholm vant to nye distanser og blei suveren sammenlagtmester. Han sto sikkert glad og mottok hyllesten fra alle dalakarlene.
Sølvkampen var mer spennende. Olof Hofstedt lå godt an etter første dag, men virka indisponert nå med en 1500 m på 2.58,2, og trakk seg fra 10000 m. Pettersson og Carlsson lå likt i poeng, Svensson 3 poeng bak, men han kunne ennå være farlig. Han blei slått av Pettersson i et jamt samløp på 1500, men så skaffa Carlsson seg en fordel med et godt løp på distansen, nesten opp til Öholm-standard. Poeng etter 1500 m: Öholm 3, Carlsson 9, Pettersson 9.5, Hofstedt 13, Svensson 13.5, Morén, Låstbom, and Berglund 20. Pettersson går ett poeng fram fordi Lindbom ikke deltok på distansen, så han trenger nå bare å slå Carlsson for å sikre seg sølvet.
Men Carlsson gjorde sakene sine godt og holdt seg trygt foran Petterson, som antakelig gikk i par med Öholm og blei tatt igjen med ei runde. Til og med Morén passerte davosfareren etter hvert, og tangerte sølvtida til Carlsson på distansen.
Mauritz Öholm 2.41,6 1 20.00,2 1 4 (GOLD) Birger Carlsson 2.43,0 2 20.50,4 2 9.5 (Silver) Jean Pettersson 2.49,0 3 20.53,6 4 12.5 (bronze) Harald Svensson 2.49,4 4 22.07,0 5 16.5 (4th) Henrik Morén 2.50,2 5 20.50,4 2 17.5 (5th) Olof Hofstedt 2.58,2 8 Albert Berglund 2.51,8 6 Osvald Låstbom 2.53,8 7