Seattle-kommunen
Lørdag den 8. februar kl. 15.15 begynte det finske mesterskapet på Näsijärvi i Tampere. I år skulle også juniorene ha mesterskap for første gang. De skulle gå 500 m i pausa på lørdag og 5000 m i pausa på søndag.
Været var for en gangs skyld på parti med de finske skøytearrangørene. Sola skinte vakkert og glitra i den djupe snøen. Flagga hang rett ned på mastene. Bare iskvaliteten kunne vært bedre, men hva kan man vente slik som værgudene hadde mishandla isen de siste ukene. Hjemmeløperen Tuomainen var stor favoritt, men likevel var det ikke mer enn noen hundre tilskuere den første dagen.
Løperne derimot møtte opp fulltallig. HSK-løperne Bergström og Belewicz hadde opprinnelig tenkt seg til det internasjonale stevnet i Stockholm, men på grunn av havariet til ferga Nordstjärnan kunne de ikke komme fram og møtte derfor i Tampere i stedet.
Første par på 500 m var Sigurd Nybonde fra Sparta, Helsinki mot Bror Ravander fra arrangørklubben. De løp tett og jamt og måldommerne klarte ikke å skille dem fra hverandre da de gikk i mål på 48,6. Neste par var Alfred Strömsten som slo Hjalmar Tuomi, en annen hjemmeløper, med 49,3 mot 49,5.
Tredje par var Arvo Tuomainen, satt opp mot den fremste utfordreren Julius Skutnabb, slik skikken var på denne tida. Hjemmefavoritten fikk ikke noen god start, og de to rivalene lå side om side på den første langsida. Men så begynte han å dra fra, og særskilt i svingene. Han gikk i mål med over ti meters forsprang. Tidene var 46,3 og 47,5.
Nok en hjemmeløper, Alfred Jokinen, tapte i 4. par mot Ilmari Danska, som gikk opp til andreplass med 47,3. Jokinen fikk 48,7. I 5. par møttes Gösta Strömstén og Arvo Jalovaara, begge typiske langdistanseløpere fra Helsinki. De fikk henholdsvis 51,3 og 52,9. I 6. par gikk den velvoksne sprinteren Aksel Belewicz godt og tangerte tida til Danska på 47,3, mens veteranen Walter Tverin hang bra med og kom inn på 48,4. Lauri Brander slo milslukeren Waldemar Bergström med 49,8 mot 51,5 i 7. og siste par.
500 m 1.Arvo Tuomainen Pyrintö 46,3 2.Ilmari Danska HSK 47,3 Aksel Belewicz HSK 47,3 4.Julius Skutnabb HSK 47,5 5.Walter Tverin Sparta 48,4 6.Sigurd Nybonde Sparta 48,6 Bror Ravander Pyrintö 48,6 8.Alfred Jokinen Pyrintö 48,7 9.Alfred Strömstén HSK 49,3 10.Hjalmar Tuomi Pyrintö 49,5 11.Lauri Brander Kaleva 49,8 12.Gösta Strömstén HSK 51,3 13.Waldemar Bergström HSK 51,5 14.Arvo Jalovaara HL 52,9
I pausa vant Harald Belewicz 500 m på 50,2 foran B. Lindholm, 50,4 og William Kanerva, 52,0 i juniormesterskapet.
Tverin beseira den unge Nybonde klart i første par på 5000 m, men tidene var ikke bedre enn 9.32,5 og 9.59,7.
Skutnabb hadde vært uheldig og trekt andre par med Danska. Han gjorde sitt beste for å utfordre hjemmefavoritten, og 9.09,7 må ha virka ganske utfordrende i sammenlikning med Tverin. Danska var langt etter og fikk 9.37,3.
I 3. par beseira Alfred Strömstén Hjalmar Tuomi med 9.37,8 mot 9.45,8.
I 4. par beseira Gösta Strömstén Lauri Brander med 9.41,3 mot 9.50,6.
Bergström og Jalovaara møttes i 5. par. Jalovaara hadde vært en verdig konkurrent til Bergström på langdistansene i tidligere år, men nå er han visst ikke i form. Bergström måtte klare seg uten pes og gikk inn på andreplass med 9.25,0. Jalovaara fikk 9.56,9.
I 6. og nest siste par gikk Ravander bra og distanserte klubbkameraten Jokinen klart. 9.32,4 holdt til foreløpig tredjeplass. Jokinen fikk 9.58,7.
Tuomainen måtte vente helt til det 7. paret med å sette inn angrepet sitt. Sola hadde gått ned og det hadde blitt ganske mørkt, men det var heldigvis lys på denne banen. Isen var ikke særlig oppgått, men det hadde blitt kaldere. Han gikk i par med Aksel Belewicz og sa straks takk for følget. På kort tid opparbeida han seg et forsprang til Skutnabb på 6 sekunder, som han holdt i runde etter runde. Bare på slutten tapte han litt, og i mål var han nesten 5 sekunder foran med 9.04,8, som var sesongens beste tid i Finland. Journalisten i lokalavisa mente at det ville holdt til under 9 minutter i dagslys. Belewicz kom inn på 9.55,0.
5000 m 1.Arvo Tuomainen Pyrintö 9.04,8 2.Julius Skutnabb HSK 9.09,7 3.Waldemar Bergström HSK 9.25,0 4.Bror Ravander Pyrintö 9.32,4 5.Walter Tverin Sparta 9.32,5 7.Ilmari Danska HSK 9.37,3 6.Alfred Strömstén HSK 9.37,8 8.Gösta Strömstén HSK 9.41,3 9.Hjalmar Tuomi Pyrintö 9.45,8 10.Lauri Brander Kaleva 9.50,6 11.Aksel Belewicz HSK 9.55,0 12.Arvo Jalovaara HL 9.56,9 13.Alfred Jokinen Pyrintö 9.58,7 14.Sigurd Nybonde Sparta 9.59,7
Sammenlagt etter første dag 1.Arvo Tuomainen Pyrintö 100,780 2.Julius Skutnabb HSK 102,470 3.Ilmari Danska HSK 105,030 4.Walter Tverin Sparta 105,650 5.Bror Ravander Pyrintö 105,840 6.Aksel Belewicz HSK 106,800 7.Alfred Strömstén HSK 107,080 8.Waldemar Bergström HSK 108,000 9.Hjalmar Tuomi Pyrintö 108,080 10.Alfred Jokinen Pyrintö 108,570 Sigurd Nybonde Sparta 108,570 12.Lauri Brander Kaleva 108,860 13.Gösta Strömstén HSK 109,430 14.Arvo Jalovaara HL 112,590
Mesterskapet virker avgjort allerede. Det er to som skiller seg helt klart ut, så får vi se om det er en styrke for de to eller en svakhet for resten når finnene og skandinavene endelig skal møtes igjen på Frogner om to uker.
Sammenlagtlista er med tidspoeng, men faktisk hadde de gått tilbake til plassifferpoeng for dette mesterskapet, så den egentlige sammenlagtlista er: 1. Tuomainen 2, 2. Skutnabb 6, 3. Danska 8,5, 4. Tverin 10, 5. Ravander 10,5, 6. Belewicz 13,5 7. A. Strömstén og Bergström 16, 9. Tuomi 19, 10. G. Strömstén 20, 11. Nybonde 20,5 12. Brander og Jokinen 21, 14. Jalovaara 26. Men jeg syns den over er så mye flottere at jeg lar den stå. Rekkefølgen er jo så godt som identisk.
Samme dag begynte det internasjonale stevnet på Stockholms stadion, Olympiastadion. Det var en del av ei vinteridrettsuke som de kalte «vinterspelen» altså vinterleikene. Svenskene var opptatt av å få OL på vinteren også, men enn så lenge hadde de ikke fått gjennomslag for det. OL 1916 i Berlin hadde blitt avlyst av naturlige grunner. Og OL 1920 var det litt seint å komme i gang med å forberede. Men mange sterke krefter var ivrige etter å få det til som et slags symbol på en ny fredelig verden. Favoritten til å få det var Belgia, som ikke direkte var noe vinterland, sjøl om de faktisk hadde lange skøytetradisjoner. Det var også mange andre som hadde sagt seg villige, men det krigsherja landet hadde støtte fra Frankrike, og det veide tungt.
Det ser ut til å ha vært ganske gode forhold i Stockholm også, om ikke ideelle. I mangel på Belewicz og Bergström hadde svenskene iallfall fått 6 nordmenn på besøk, og de tok godt for seg av premiene. Kristian Strøm og Oskar Olsen, som endelig ser ut til å finne sprintformen igjen, delte gullet på 500 m med 46,2. Axel Blomqvist sikra arrangørlandet bronse med 47,4, delt med Martin Sæterhaug og Theodor Pedersen. Frithjof Paulsen delte 6.-plassen med Eric Blomgren på 47,7 og Ole Mamen var nr. 8 med 48,0. Dvs. at det bare var 2 hjemmeutøvere som klarte å blande seg inn blant de 8 beste. Og Låftman var opptatt på annet hold. Illustrasjonen av Max Hänel er lagt ut av Angelmans antikvariat.
På milløpet måtte Strøm se seg slått av Ole Mamen, som hadde virka så ute av form i NM. De tok de to første plassene med 18.36,5 og 18.40,4. Igjen sikra svenskene seg ei bronse med Blomgren på 18.46,4. Så kom Paulsen og Sæterhaug på 19.05,0 og 19.10,0, Verner Eriksson og Blomqvist med 19.12,1 og 19.16,0 og Pedersen og Olsen med 19.27,0 og 19.29,2. Henning Westin var den siste av de 10 som fullførte 10000 m på 20.27,0.
Etter første dag var Kristian Strøm som vanlig klart i teten med 3,5 poeng foran Mamen og Sæterhaug 9, Blomgren 9,5, Paulsen og Olsen 10,5, Blomqvist 11, Pedersen 12, Eriksson 15 og Westin 20.
Fredag og lørdag var det et løp i Wien i Østerrike som antakelig var et nasjonalt mesterskap. Willy Reisinger vant 5000 m på fredag med 11.10,0, Rudolf Schmidt vant 1500 m på lørdag med 2.48,6 og H. Brück vant 500 m samme dag med 53,8. Schmidt hadde også to andreplasser med 11.15,6 og 53,9 og vant sannsynligvis tittelen. På en 1000 m for nybegynnere, antakelig på fredag, var Fritz Moser seierherre med 2.11,0. Han skulle komme til å gjøre seg mer gjeldende etter hvert.
Dette er det eneste vi hører fra østerriksk skøytesport denne sesongen. Men nederlenderne hadde faktisk også klart å skrape sammen litt is, og de arrangerte også det nasjonale mesterskapet sitt i Zwolle denne helga. Den isen kan ikke ha vært rare greiene, for Max Tetzner fra Groningen vant både den ordinære 500-meteren og 3000 m på henholdsvis 58,0 og 6.20,4. 500-meterfinalen tapte han derimot, den gikk til Jacques de Koning fra Purmerend på 57,8.
I verden forøvrig foregikk det forskjellige ting. Torsdag den 6. februar rømte Mehmed Reşit Şahingiray fra fengselet sitt i Konstantinopel. Reshid var født i Tsjerkessia på nordøstkysten av Svartehavet i 1873, men hadde vært i landflyktighet siden 1874 da familien hans flykta til det ottomanske imperiet. Tsjerkesserne hadde bodd i området i flere tusen år og snakka et kaukasisk språk. På 1600-tallet gikk flesteparten over til islam under innflytelse av krimtatarene og ottomanerne. Så kom de russiske erobringskrigene i Kaukasus, der tsjerkesserne gjorde hard motstand og lot russiske styrker svi i over hundre år. Men i 1864 var Tsjerkessia endelig erobra, og russerne lot befolkninga svi i ei storstilt etnisk rensing som førte til en massiv tsjerkessisk flyktningstrøm. Flyktningene slo seg hovedsakelig ned i det ottomanske imperiet, noen frivillig, noen blei kjøpt som slaver, men mange dro andre steder, og tsjerkessiske diaspora fins i dag over hele verden.
Mehmed Reşit hadde evner. Han utdanna seg som lege og virka som lege i noen år, men fra 1909 hadde han engasjert seg i statsadministrasjonen. Han var redd for russere og klandra de kristne for de økonomiske krisene i imperiet og mistenkte dem for illojalitet og mangelfull truskap til sultanatet. Som guvernør i Mysia (tyrkisk Karası) hadde han fått deportert noen grekere, folk som hadde hatt Mysia som hjem i flere tusen år. Og den 25. mars 1915 hadde han blitt utnevnt til guvernør av Diarbekir-provinsen (tyrkisk: Diyarbekir vilayet), en av 6 armenske provinser i imperiet.
Dette var ei kritisk tid for imperiet. Russerne hadde gått til angrep igjen og rykka fram i ottomansk Armenia. Ottomanske desertører gikk på plyndringstokt, kristne og jesidier gjorde opprør og måtte slås ned hardt. Armenerne hadde blitt frekke og respektløse. De fryktelige russerne hadde gitt dem gylne løfter og Reşit var overbevist om at de ville samarbeide med fienden, en overbevisning som ganske sikkert hadde mye for seg. Derfor reiv han legeeden sin i små biter og begynte på et verk som er ett av de svarteste kapitlene i klodens historie. Armenerne måtte elimineres, ellers ville de eliminere tyrkerne, slik var scenarioet den fryktsomme sjela hans forestilte seg.
Han var ikke aleine om å tenke slik. I de første vårmånedene da han ennå var ubesluttsom, hadde han fått en kort ordre fra den ottomanske innenriksministeren Talat pasja. Den var på 3 ord: «brenn, ødelegg, drep». Reşit var en villig og lydig guvernør.
Etter virket sitt i Diarbekir rykka han opp til guvernør i Ankara, men da Talat pasja fikk greie på at han hadde underslått store mengder armenske smykker og smykkesteiner som skulle gått til statskassa i Konstantinopel, fikk han sparken og slo seg til i sultanbyen for å livnære seg av parfymeimport. Da de vestallierte okkuperte Konstantinopel som del av våpenhvileavtalen etter den ottomanske kapitulasjonen, var noe av det første de foretok seg å arrestere Reşit og dømme han for forbrytelsene sine. Etter flukten fra fengselet den 6. februar kom han ikke langt. Trengt opp i et hjørne trakk han en pistol og gjorde ende på det elendige livet sitt. Bildet er fra Wikipedia.
Ifølge Wikipedia gjorde myndighetene i den nye tyrkiske republikken stor ære på Mehmed Reşit, de sørga godt for familien hans og oppkalte en av bulevardene i den nye hovedstaden Ankara etter han. Jeg kan ikke finne noen slik bulevard (tyrkisk: bulvarı) i Ankara på kartet i dag, så forhåpentligvis er den omdøpt. Og det kan hende at den egentlig er oppkalt etter Mehmed Reşid, en storvesir tidlig på 1800-tallet.
I Seattle i staten Washington i det nordvestre hjørnet av USA hadde havnearbeiderne og arbeiderne i rustningsindustrien hatt lønnsstopp under krigen som et bidrag til å finansiere krigsinnsatsen, men begynte nå å bli utålmodige siden lønnsøkningene stadig lot vente på seg. Organisasjonsandelen var høy i Seattle, og mange var medlemmer av de nasjonale paraplyorganisasjonene American Federation of Labor (AFL), som på denne tida var en rein yrkesorganisasjon, og Industrial Workers of the World (IWW), som var en bransjeorganisasjon og mer radikal, med internasjonalistiske ideer. Myndighetene var tilsvarende mistenksomme overfor disse organisasjonene, og særlig den siste. Mistanken toppa seg da det russiske lasteskipet Sjilka kom til havns i desember 1917. I virkeligheten hadde det redda seg i land nesten tom for bunkers og proviant etter en storm. Men ryktene gikk om at det var lasta med propagandamateriell og hundretusener dollars som skulle brukes til å kausjonere ut fengsla IWW-arbeidere. Skipet forlot havna etter en måned etter å ha bunkra og proviantert og foretatt noen nødvendige reparasjoner.
Frykten for at revolusjonen skulle komme til Amerika var så avgjort til stede, til tross for at den sosiale orden var mindre tilbakestående i Amerika enn der borte i det primitive, aristokratiske Europa. De revolusjonære bestrebelsene på det gamle kontinentet hadde inspirert mange som drømte om at arbeiderne kunne bli sine egne herrer, og sedler med ulikt agitatorisk innhold løp hyppig rundt i arbeiderstrøka. Hva var egentlig logisk med at noen andre enn de som jobba med dem skulle eie produksjonsmidlene? Så lenge krigen varte, var det god oppslutning om den felles innsatsen, og agitasjon blei slått raskt ned på. Men nå var den slutt, og tida var inne for forandring.
De første lønnskrava kom bare noen få uker etter våpenstillstanden. På denne tida hadde 21 fagforeninger i Seattle slått seg sammen i et bransjeråd for metallindustrien for å få samordna oppgjør med bedriftene. Den 21. januar avviste rådet et tilbud fra verftseierne om lønnsøkning bare for fagarbeidere og sendte 35000 medlemmer ut i streik.
Charles Piez var sjef eller president for Emergency Fleet Corporation, et statlig foretak som hadde blitt etablert for å bygge opp og vedlikeholde den amerikanske handelsflåten, og som hadde blitt satt på spesielt harde prøver under ubåtkrigen. Prøver som det hadde bestått. Nå var det fred, men uten noen endelig fredsavtale, og Piez var ikke innstilt på å legge om virksomheten ennå. Han sendte et telegram til verftseierne i Seattle med klar beskjed om at de ville miste regjeringskontraktene hvis de gikk med på lønnsøkninger.
Men telegrafbudet gjorde en lei tabbe. Fagforeningenes bransjeråd, Metal Trades Council, hadde nesten akkurat samme navn som bransjeorganisasjonen til verftseierne, Metal Trades Association, og budet leverte telegrammet til fagorganisasjonen i stedet for verftseierne. Mottakeren åpna telegrammet, og sperra øya vidt opp. – What the …? De neste minuttene blei telegrammet sendt rundt og en del ganske høyrøsta kommentarer må ha falt. Dette førte til at arbeiderne nå ikke bare var rasende på verftseiene, de var også rasende på regjeringa. Ville revolusjonen komme nå?
De kontakta sentralrådet for fagforeningene i Seattle, som sendte streikevarsel til alle foreningene de hadde kontakt med. Nesten enstemming voterte de for generalstreik. Den begynte kl. 10 den 6. februar.
Streiken var veldig effektiv. Så å si all aktivitet i byen sto stille. All myndighet var i praksis overført fra rådhuset til streikekomiteen. De ga dispensasjon for henting av avfall som kunne innebære helsefare, for klesvask på sjukehuset, for brannberedskap og noen andre livsviktige tjenester. Kjøretøy som hadde dispensasjon måtte utstyres med spesielle skilt, ellers ville de bli stoppa. Komiteen etablerte 35 mjølkestasjoner hvor alle som hadde behov for det kunne få mjølk. Et matfordelingssystem delte ut 30000 måltider om dagen. Streikende måtte betale 25 cent per måltid, andre 35 cent. Standardmåltidet var lapskaus, spaghetti, brød og kaffe, og du kunne ete så mye du orka. Et ordensvern av krigsveteraner patruljerte gatene. De hadde ikke våpen og fikk ikke lov til å bruke makt. Kom de over bråk, skulle de overtale bråkmakerne til å holde fred. Men de fikk lite å gjøre. Framgangsmåten var inspirert av den anarkosyndikalistiske ideologien til ledende krefter i IWW. Den kapitalistiske industribyen Seattle var i praksis omgjort til en Seattle-kommune.
Ole Hanson var født i ei tømmerhytte i Union Grove, Racine County, Wisconsin den 6. januar 1874 som sønn av Thorstein Hansen og Goro Kristoffersdatter Hansen fra husmannsplassen Hanestadeie ved Hanestad i Østre Gausdal. Etter et virke i eiendomsbransjen hadde han gått inn i politikken i 1908, og han hadde vært ordfører i Seattle siden 1918. Men han hadde aldri drømt om at han skulle komme opp i noe sånt som dette. Revolusjonen hadde materialisert seg like for øya på han. Den var tydeligvis velorganisert og nøye forberedt. Satte den seg fast her, ville den spre seg fra by til by og snart velte hele det veldige kontinentet. Følgelig satte han inn 600 politireserver og rekrutterte 2400 nye politiassistenter (deputies) blant lojale borgere. Han ba om forsterkninger fra militæradministrasjonen i staten Washington og trua med å sette inn politi og soldater som streikebrytere. I løpet av fredagen var 950 marinesoldater stasjonert på strategiske steder i byen og flere infanteristyrker var på vei.
Men det var snarere intern motstand enn politi og soldater som gjorde slutt på streiken. Anarkosyndikalistene og kommunistene var i mindretall i de store fagorganisasjonene og snart begynte flertallet å legge press på streikekomiteen og de individuelle fagforeningene om å avslutte streiken. Lørdag den 8. februar foreslo eksekutivkomiteen til streikekomiteen å avslutte streiken ved midnatt. Forslaget blei nedstemt. Men samme dag begynte noen trikkeførere å vende tilbake til arbeidet, og det største supermarkedet i byen åpna dørene igjen. Så begynte avisgutter, kusker og sjåfører å gå på jobb igjen. Oppbudet av militære og væpna politi virka truende uten at det egentlig kom til noen konkrete episider. På søndagen trua Hanson med å skyte alle som prøvde å overta funksjonene til administrasjonen. Snart begynte flere å vende tilbake til jobbene sine, og mandag den 10. kom forslaget om å avslutte streiken opp igjen og blei vedtatt. Seattle-kommunen var en saga blott. Men verftsstreiken fortsatte.
Ole Hanson fortsatte som ordfører til august, da han trakk seg for å skrive ei bok om hvordan han slo ned revolusjonen i Seattle, «Americanism versus Bolshevism». Etterpå dro han på foredragsturné for å advare mot den røde fare. Forsamlingene var lydhøre, han trakk fulle hus og tjente store penger. Noen av pengene brukte han til å grunnlegge byen San Clemente i sør-California. Han la spesielt vekt på å bebygge den i spansk kolonistil. Dette viste seg å være et lønnsomt foretak og han døde i 1940 i Los Angeles som en rik mann. Bildet er fra Wikipedia.
Denne lørdagen fløy Lucien Bossoutrot den første passasjerflyruta fra Paris til London med 13 passasjerer i en Farman F.60 Goliath, opprinnelig bygd som et bombefly med kapasitet for å frakte 1 tonn bomber. Men den kunne også ta 1 tonn passasjerer med litt ombygging. Det starta fra Toussus-le-Noble 23 km vest for Paris og landa på RAF-stasjonen i Kenley, sør-London. Flyplassen i Toussus-le-Noble er borte i dag, men RAF Kenley er bevart som krigsminnesmerke. Flyturen tok 2 timer og 35 minutter. Den starta kl. 11.55. En time etter passerte de Amiens og så Boulogne kl. 13.38. De kom inn over Folkestone kl. 13.57 og landa på Kenley kl. 14.30. Mesteparten av flukten foregikk i 1000 meters høyde (3000 fot), men på et korte strekket over kanalen gikk de opp til 1200. Fordi britene ennå ikke hadde gitt tillatelse til kommersielle ruteflyginger, forkledde franskmennene turen som et militæroppdrag. Alle de 14 om bord var offiserer eller annet militærpersonell. En av dem var flypioneren Maurice Chevillard, som nå var sersjant i det franske flyvåpenet. Så det var en tjuvstart, egentlig. Men snart skulle disse turene bli rutine. Bildet er fra www.kenleyrevival.org.
I avisene denne helga gjengir finske aviser et svar fra den bolsjevikiske folkekommissærregjeringa i Moskva til fredskonferansen i Paris som gjelder vilkår for at Moskva-regjeringa skal få delta på fredskonferansen. Dette svaret var holdt i litt høfligere toner enn de svara bolsjevikene har avgitt tidligere og inneholder 6 punkter med innrømmelser som de er villige til å inngå avtale om.
- Sovjetregjeringa forplikter seg til å overta alle utenlandslån som tsarstyret og interimregjeringa hadde tatt opp og alle finansielle forbindelser uansett slag. (Lenin hadde annullert disse låna ifølge et tidligere dekret.)
- Som kausjon tilbyr sovjetregjeringa konsesjoner i de russiske mineralrikdommene og skogene.
- Sovjetregjeringa anerkjenner et sjølstendig Polen og et sjølstendig Finland.
- Alle spørsmål om territorier og grenser skulle avgjøres på konferansen.
- All bolsjevikpropaganda i ententestatene innstilles.
- Sovjetregjeringa sender representanter til konferansen umiddelbart.
Denne overstrømmende imøtekommenheten hang nok for en stor del sammen med det snakket som verserte om å sette inn flere ententetropper til støtte for de hvite i den pågående russiske borgerkrigen. Finnene kommenterte at man fikk ta dem som dem kom. Løfter om å respektere den finske uavhengigheta hadde vært gitt før, og brutt.
Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse
500 m menn 1.Martin Sæterhaug NOR 45,9 Trondhjem 26.1.1919 2.Kristian Strøm NOR 46,2 Stockholm st 8.2.1919 Oskar Olsen NOR 46,2 Stockholm st 8.2.1919 4.Arvo Tuomainen FIN 46,3 Tampere Näsij 8.2.1919 5.Jakov Melnikov RUS 46,9 Moskva DP 1.2.1919 6.Olav Olsen NOR 47,2 Trondhjem 21.1.1919 Frithjof Paulsen NOR 47,2 Trondhjem 26.1.1919 8.Ilmari Danska FIN 47,3 Tampere Näsij 8.2.1919 Aksel Belewicz FIN 47,3 Tampere Näsij 8.2.1919 10.Axel Blomqvist SWE 47,4 Stockholm st 8.2.1919 Theodor Pedersen NOR 47,4 Stockholm st 8.2.1919 12.Julius Skutnabb FIN 47,5 Tampere Näsij 8.2.1919 13.Eric Blomgren SWE 47,7 Stockholm st 8.2.1919 14.Erling Søberg NOR 47,8 Hamar 26.1.1919 15.Ole Mamen NOR 48,0 Stockholm st 8.2.1919 16.Sverre Aune NOR 48,1 Trondhjem 21.1.1919 17.Vasilij Trofimov RUS 48,2 Moskva DP 1.2.1919 18.Thorstein Eng NOR 48,3 Trondhjem 25.1.1919 19.Sigurd Syversen NOR 48,4 Horten 19.1.1919 Walter Tverin FIN 48,4 Tampere Näsij 8.2.1919 21.Bror Ravander FIN 48,6 Tampere Näsij 8.2.1919 Sigurd Nybonde FIN 48,6 Tampere Näsij 8.2.1919 23.Marcus Johannessen NOR 48,7 Frogner 12.1.1919 Alfred Jokinen FIN 48,7 Tampere Näsij 8.2.1919 25.Johan Sæterhaug NOR 48,8 Trondhjem 26.1.1919 Verner Eriksson SWE 48,8 Stockholm st 8.2.1919 Erik Wignér SWE 48,8 Stockholm st 8.2.1919 28.Nikita Najdenov RUS 48,9 Moskva DP 1.2.1919 Helge Björk SWE 48,9 Stockholm st 8.2.1919 30.Øivind Hansen NOR 49,0 Dælenenga 1.1.1919 Gustav Gulbrandsen NOR 49,0 Frogner 11.1.1919 Bjarne Granaas NOR 49,0 Trondhjem 25.1.1919
1000 m menn 1.Max Kniel SUI 1.46,2 Davos 2.2.1919 2.Alfred Kaltenbrunner SUI 1.48,2 Davos 2.2.1919 3.Alexander Spengler SUI 1.51,0 Davos 2.2.1919 4.Reidar Schelmann NOR 1.52,2 Dælenenga 30.1.1919 5.Osman Dieseth NOR 1.52,3 Dælenenga 30.1.1919 6.Birger Holst NOR 1.56,9 Dælenenga 30.1.1919 7.Sverre Lindberg NOR 1.57,2 Dælenenga 30.1.1919 8.Emil Leicht SUI 1.57,8 Davos 2.2.1919 9.Albert Leicht SUI 2.02,8 Davos 2.2.1919 10.Fritz Moser AUT 2.11,0 Wien 7.2.1919 11.Otto Karpe AUT 2.22,1 Wien 7.2.1919
1500 m menn 1.Jakov Melnikov RUS 2.25,8 Moskva DP 2.2.1919 2.Martin Sæterhaug NOR 2.28,4 Trondhjem 26.1.1919 3.Nikolaj Ivanov RUS 2.31,0 Moskva DP 2.2.1919 4.Kristian Strøm NOR 2.31,3 Hamar 2.2.1919 5.Frithjof Paulsen NOR 2.32,7 Trondhjem 26.1.1919 6.Eric Blomgren SWE 2.33,5 Stockholm HS 2.2.1919 7.Konstantin Postnikov RUS 2.33,6 Moskva DP 2.2.1919 8.Arvo Tuomainen FIN 2.33,8 Helsinki Kai 2.2.1919 9.Ole Mamen NOR 2.33,9 Frogner 12.1.1919 10.Gustav Gulbrandsen NOR 2.34,3 Frogner 12.1.1919 11.Sigurd Syversen NOR 2.34,6 Trondhjem 26.1.1919 12.Nikita Najdenov RUS 2.34,7 Moskva DP 2.2.1919 Axel Blomqvist SWE 2.34,7 Stockholm HS 2.2.1919 14.Rolf Reiersen NOR 2.36,5 Frogner 12.1.1919 Hans Trygve Hansen NOR 2.36,5 Frogner 12.1.1919 16.Theodor Pedersen NOR 2.36,7 Frogner 12.1.1919 17.Olav Olsen NOR 2.37,1 Trondhjem 21.1.1919 18.Roald Larsen NOR 2.37,2 Frogner 12.1.1919 19.Sverre Aune NOR 2.37,6 Trondhjem 26.1.1919 20.Oskar Olsen NOR 2.37,9 Hamar 2.2.1919 21.Julius Skutnabb FIN 2.38,8 Helsinki Kai 2.2.1919 22.Ole Olsen NOR 2.38,9 Frogner 12.1.1919 23.Øivind Hansen NOR 2.39,2 Frogner 12.1.1919 Nils Nilsen NOR 2.39,2 Frogner 12.1.1919 25.Bjarne Granaas NOR 2.39,5 Trondhjem 28.1.1919 Verner Eriksson SWE 2.39,5 Stockholm 5.2.1919 27.Aksel Belewicz FIN 2.40,2 Helsinki Kai 2.2.1919 28.Marcus Johannessen NOR 2.40,4 Frogner 12.1.1919 Leif Eggan NOR 2.40,4 Trondhjem 28.1.1919 30.Thoralf Hansen NOR 2.40,7 Frogner 12.1.1919
3000 m menn 1.Max Tetzner NED 6.20,4 Zwolle 8.2.1919 2.Jacques de Koning NED 6.22,4 Zwolle 8.2.1919 3.Albert Wajer NED 6.27,8 Zwolle 8.2.1919 4.Coen de Koning NED 6.41,4 Zwolle 8.2.1919 5.Harry Krul NED 6.46,8 Zwolle 8.2.1919 6.G. J. Faber NED 6.55,8 Zwolle 8.2.1919 7.Harm Bartelds NED 6.57,2 Zwolle 8.2.1919 B. de Boer NED 6.57,2 Zwolle 8.2.1919 9.J. Reynders NED <7.00,9 Zwolle 8.2.1919 10.Phillippus Adrian NED 7.05,6 Zwolle 8.2.1919 11.Grady van Engen NED 7.06,2 Zwolle 8.2.1919 12.Hans Tetzner NED 7.15,8 Zwolle 8.2.1919 13.Evert van Linge NED 7.16,4 Zwolle 8.2.1919 14.R. H. Aukema NED 7.19,2 Zwolle 8.2.1919 15.P. J. Crucq NED 7.20,2 Zwolle 8.2.1919 16.H. J. Bartelink NED 7.24,0 Zwolle 8.2.1919 17.P. T. A. Kok NED <7.35,9 Zwolle 8.2.1919 18.J. van Engen NED <7.45,9 Zwolle 8.2.1919
5000 m menn 1.Jakov Melnikov RUS 8.45,2 Moskva DP 1.2.1919 2.Arvo Tuomainen FIN 9.04,8 Tampere Näsij 8.2.1919 3.Nikita Najdenov RUS 9.08,0 Moskva DP 1.2.1919 Nikolaj Ivanov RUS 9.08,0 Moskva DP 1.2.1919 5.Julius Skutnabb FIN 9.09,7 Tampere Näsij 8.2.1919 6.Kristian Strøm NOR 9.11,5 Frogner 12.1.1919 7.Eric Blomgren SWE 9.16,0 Stockholm HS 2.2.1919 8.Ole Olsen NOR 9.17,8 Frogner 12.1.1919 9.Ole Mamen NOR 9.20,6 Frogner 12.1.1919 10.Frithjof Paulsen NOR 9.21,6 Frogner 12.1.1919 11.Waldemar Bergström FIN 9.25,0 Tampere Näsij 8.2.1919 12.Harald Strøm NOR 9.27,2 Frogner 12.1.1919 13.Bror Ravander FIN 9.32,4 Tampere Näsij 8.2.1919 14.Walter Tverin FIN 9.32,5 Tampere Näsij 8.2.1919 15.Olav Olsen NOR 9.33,3 Trondhjem 16.1.1919 16.Martin Sæterhaug NOR 9.33,5 Frogner 12.1.1919 17.Leif Eggan NOR 9.33,6 Trondhjem 16.1.1919 18.Verner Eriksson SWE 9.33,8 Stockholm HS 2.2.1919 19.Bjarne Granaas NOR 9.35,4 Trondhjem 16.1.1919 20.Axel Blomqvist SWE 9.36,3 Stockholm HS 2.2.1919 21.Gustav Gulbrandsen NOR 9.36,6 Frogner 12.1.1919 22.Erling Nilsen NOR 9.37,0 Trondhjem 25.1.1919 23.Ilmari Danska FIN 9.37,3 Tampere Näsij 8.2.1919 24.Alfred Strömstén FIN 9.37,8 Tampere Näsij 8.2.1919 25.Hans Trygve Hansen NOR 9.37,9 Frogner 12.1.1919 26.Roald Larsen NOR 9.38,3 Frogner 12.1.1919 27.Gösta Strömsten FIN 9.41,3 Tampere Näsij 8.2.1919 28.Sigurd Syversen NOR 9.41,9 Trondhjem 25.1.1919 29.Knut Sundheim NOR 9.42,0 Frogner 12.1.1919 30.Sverre Aune NOR 9.42,4 Trondhjem 25.1.1919
10000 m menn 1.Jakov Melnikov RUS 17.48,7 Moskva DP 2.2.1919 2.Nikita Najdenov RUS 18.09,1 Moskva DP 2.2.1919 3.Nikolaj Ivanov RUS 18.23,4 Moskva DP 2.2.1919 4.Ole Mamen NOR 18.36,5 Stockholm st 8.2.1919 5.Kristian Strøm NOR 18.40,4 Stockholm st 8.2.1919 6.Eric Blomgren SWE 18.46,4 Stockholm st 8.2.1919 7.Arvo Tuomainen FIN 18.49,8 Helsinki Kai 2.2.1919 8.Frithjof Paulsen NOR 19.05,0 Stockholm st 8.2.1919 9.Julius Skutnabb FIN 19.08,9 Helsinki Kai 2.2.1919 10.Martin Sæterhaug NOR 19.10,0 Stockholm st 8.2.1919 11.Verner Eriksson SWE 19.12,1 Stockholm st 8.2.1919 12.Axel Blomqvist SWE 19.16,0 Stockholm st 8.2.1919 13.Theodor Pedersen NOR 19.27,0 Stockholm st 8.2.1919 14.Oskar Olsen NOR 19.29,2 Stockholm st 8.2.1919 15.Harald Strøm NOR 19.33,1 Hamar 3.2.1919 16.Waldemar Bergström FIN 19.39,3 Helsinki Kai 2.2.1919 17.Roberts Vithofs LAT 19.42,6 Helsinki Kai 2.2.1919 18.Alfred Strömstén FIN 19.53,7 Helsinki Kai 2.2.1919 19.Bror Ravander FIN 19.58,2 Helsinki Kai 2.2.1919 20.Sverre Aune NOR 20.07,9 Hamar 1.2.1919 21.Walter Tverin FIN 20.09,5 Helsinki Kai 2.2.1919 22.Knut Sundheim NOR 20.12,2 Hamar 1.2.1919 23.Ole Olsen NOR 20.12,5 Hamar 3.2.1919 24.Sigurd Westin FIN 20.20,3 Helsinki Kai 2.2.1919 25.Atte Lindqvist FIN 20.22,9 Helsinki Kai 2.2.1919 26.Hans Trygve Hansen NOR 20.26,3 Hamar 1.2.1919 27.Henning Westin SWE 20.27,0 Stockholm st 8.2.1919 28.Ilmari Danska FIN 20.28,0 Helsinki Kai 2.2.1919 29.Erling Søberg NOR 20.31,0 Hamar 1.2.1919 30.Eino Korhonen FIN 20.35,0 Helsinki Kai 2.2.1919
Gjeldende adelskalender
1.Oscar Mathisen NOR 43,4-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,960 2.Kristian Strøm NOR 44,7-2.21,7-8.33,7-17.59,6 197,283 3.Vasilij Ippolitov RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735 4.Nikolaj Strunnikov RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313 5.Thomas Bohrer AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383 6.Peder Østlund NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443 7.Ole Mamen NOR 46,3-2.26,7-8.37,0-17.50,3 200,415 8.Jakov Melnikov RUS 46,6-2.25,8-8.45,2-17.48,7 201,155 9.Martin Sæterhaug NOR 45,2-2.23,4-8.52,1-18.28,6 201,640 10.Moje Öholm SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,987 11.Henning Olsen NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138 12.Gunnar Strömstén FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,197 13.Jaap Eden NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,227 14.Julius Skutnabb FIN 47,2-2.25,7-8.46,0-18.06,8 202,707 15.Sverre Aune NOR 47,6-2.27,8-8.33,8-18.12,0 202,847 16.Johan Schwartz NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,857 17.Platon Ippolitov RUS 47,2-2.27,2-8.44,2-18.08,0 203,087 18.Rudolf Gundersen NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,117 19.Sigurd Mathisen NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413 20.Arvo Tuomainen FIN 45,8-2.27,3-8.54,4-18.22,2 203,450 21.Eric Blomgren SWE 46,6-2.28,1-8.50,7-18.09,3 203,502 22.Trygve Lundgreen NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715 23.Julius Seyler GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850 24.Bjarne Frang NOR 44,3-2.24,4-9.10,9-18.47,7 203,908 25.Frithjof Paulsen NOR 47,1-2.28,0-8.50,7-18.09,3 203,968 26.Theodor Pedersen NOR 46,0-2.26,9-8.52,9-18.44,1 204,462 27.Väinö Wickström FIN 46,2-2.27,3-9.00,4-18.25,3 204,605 28.Otto Andersson SWE 46,8-2.26,9-8.53,4-18.31,8 204,697 29.Antti Wiklund FIN 47,4-2.24,2-9.01,4-18.24,0 204,807 30.Arne Schrey FIN 45,4-2.24,4-9.07,6-18.55,2 205,053