Snøtungt i Horten
Det var måtelige forhold også på andre dag av skøyteløpet i Tampere søndag den 19. januar 1919. Men det var bra med tilskuere, og spesielt mange ivrige unge tilskuere. Det henger tydeligvis sammen med at klubben arrangerte en oppvisningskamp i bandy i samband med skøyteløpet. Avisa Tampereen Sanomat gjør et mye større nummer av bandykampen enn av skøyteløpet. Det var Pyrintö Tampere som skulle spille mot et sammensatt bylag. Dessuten skulle det være hornmusikk ved Jegerbataljonen hele dagen, sikkert en bataljon som hadde mange rauingær på samvittigheten.
Arvo Tuomainen var komplett overlegen i skøyteløpet. Kan han hevde seg mot nordmennene i det nordiske mesterskapet? Han vant begge de resterende distansene så å si uten konkurranse på 2.34,7 og 9.22,9. Toer på 1500 m var Bror Ravander med 2.43,6, og treer Alfred Jokinen på 2.43,7. Roberts Vithofs var toer på halvmilsløpet med 9.52,9 og treer Jokinen med 10.08,2.
Tuomainen vant overlegent sammenlagt med 4 poeng mot Alfred Jokinen som fikk 12 og Roberts Vithofs som fikk 13. Finnene hadde tydeligvis gått tilbake til plassifferpoeng igjen etter å ha eksperimentert med tidspoeng i den avbrutte sesongen 1918.
I Norge var det Horten som sto for tur til å være vertskap for et nasjonalt stevne, og de tok alle de tre distansene på søndagen. Isen var nokså medtatt etter mye mildvær den siste uka, men ganske fast fordi det hadde fryst på om natta. Ved stevnestart var det 1 kuldegrad, men snøvær og en sur nordavind. Like fullt samla det seg 2000 tilskuere, som bidro ikke bare med god stemning rundt banen, men også med snøskuffing når kapasiteten til banemannskapet ikke strakk til.
Stevnet begynte kl. 13 med 500 m senior. Sigurd Syversen gikk en av sine bedre 500-metere i par med Knut Sundheim i første par da han gikk i mål på 48,4 mot Sundheims 51,0. Andre par var hjemmefavoritten Kristian Strøm mot Hans Trygve Hansen. Strøm gikk glimrende og slo Syversen med 1/10. Hansen fikk 49,8. I et seinere par kniva Theodor Pedersen sterkt med Frithjof Paulsen og tangerte ledertida til Kristian Strøm på 48,3, mens Paulsen var like bak og gikk likt med Syversen. Paulsen har tydeligvis lagt vinn på å bli bedre på sprinten denne sesongen. Ingen flere gikk under 49, men også Rolf Reiersen og Roald Larsen gikk bra med 49,2. Harald Strøm fikk 50,0 og Ole Olsen 51,2.
Thorstein Eng fra KSK og Harald Hermansen fra Hamar delte førsteplassen i 500 m for junior med 50,4. Etter dem fulgte Marcus Johannessen fra KSK som fikk 50,7.
På 1500 m for senior gikk Kristian Strøm og Theodor Pedersen i første par. Pedersen, som ikke hadde vist noe hittil i sesongen, ga god kamp her etter å ha overbevist på 500 m også, inntil siste runde, da han mista mye fart og blei klart etter. Kanskje noe med eggen eller noe sånt. Strøm gikk inn på 2.38,4, mens Pedersen ikke fikk bedre enn 2.48,0.
Paulsen og Syversen hadde en hard kamp i neste par. De kiva om teten og nærma seg tida til Strøm, men klarte den ikke helt. Paulsen sleit seg fra på slutten og fikk 2.39,1, med Syversen 1/10 etter.
Ingen andre kunne måle seg mot dette. Ole Olsen var nr. 4 med 2.44,1, så kom Hans Trygve Hansen med 2.45,1 og Harald Strøm med 2.45,2. Etter to distanser leda Kristian Strøm med 2,5 poeng foran Paulsen 5,5, Syversen 6,5, Pedersen 10,5, Hansen 12, Reiersen 12,5, Roald Larsen 13 og Harald Strøm 14.
Eng vant også 1500 m for junior på 2.46,5 foran Aksel Strand fra KIF som hadde 2.47,2 og Hermansen som fikk 2.48,2.
Første par på 5000 m var Ole Olsen mot Syversen. Olsen dro klart fra i et lett og ledig løp og kom inn på 10.04,0. Syversen fikk 10.28,2. Den lille kraftige førsteårssenioren Knut Sundheim slo Pedersen i andre par, men tidene var ikke noe videre, henholdsvis 10.34,2 og 10.38,5. Et helt annet tempo satte Kristian Strøm og Frithjof Paulsen opp. Ingen ville slippe og det var lenge uvisst, men mot slutten viste hjemmeløperen seg sterkere og dro fra. Tidene blei 9.43,3 og 9.50,1. Forøvrig hadde Hansen 10.04,6 og Harald Strøm 10.06,9, ellers var ingen under 10.15.
Kristian Strøm og Paulsen var også klart best sammenlagt med henholdsvis 3,5 og 7,5 poeng. Ellers fikk Syversen 14,5, Hansen 16, Reiersen 18,5, Ole Olsen 19, Harald Strøm 19,5, Pedersen og Larsen 20,5. Tegningen, som er gjort etter et bilde, har stått i Morgenposten.
Samme søndag arrangerte Alverno Athletic Association sitt årlige skøytederby i Humboldt Park i Chicago. Etter at kulda kom tilbake til Skandinavia hadde det slått om til mildvær her, og isen var i dårlig stand før helga. Men den var tjukk etter den harde frosten i begynnelsen av måneden, da det var mildvær i Skandinavia, og banemannskapene fikk den brukbar ved å skave av det øverste laget.
Toppnummeret var milløpet i klasse A, der Roy McWhirter fra Illinois AC tok en klar ledelse fra start. Men han hadde overvurdert seg og brøyt løpet midt i 5. runde. Deretter var det William Steinmetz fra Franklin skøyteklubb som førte an, tett foran broren Julian. Han holdt teten helt til mål og vant med knappe 6 tommers forsprang (15 cm).
Tandemløpet, som var utlyst til 5 engelske mil, blei redusert til 2 mil på grunn av beskaffenheten til isen. Det var lett match for Steinmetz-brødrene, særlig på grunn av at de hardeste konkurrentene, Topper og Schultz, falt i 5. runde.
Resultater:
½ mile gutter under 14 1.Leon Emmert, Swift playground 1.54,0 2.Raymond Johnson, Franklin SC 3.George Krueger, Franklin SC 1 mile klasse A 1.William Steinmetz, Franklin SC 3.30,0 2.Julian Steinmetz, Franklin SC 3.Schultz, Lightning AC ½ mile begynnere, 1. heat 1.Solner, Franklin playground 1.57,4 2.Woods, Northwest 3.Harry, Northwest 2. heat 1.Fetz, Lightning AC 2.02,4 2.Walter Christianson, Waters playground 3.Krueger, Franklin SC 1 mile finale 1.Fetz 4.03,4 2.Beran, Franklin SC 3.Krueger 1 mile klasse C 1.Harry Kaskey, Corkery 4.02,4 2.Mobeck, Franklin SC 3.Littlefield, Sleipner AC ½ mile kvinner 1.Miss Minnie Kelleher, Franklin AC 2.31,0 2.Miss Mary Vzeriana, klubbløs 3.Miss Marguerite Muhl ½ mile gutter under 16, 1. heat 1.L. Krueger, Franklin AC 2.01,6 2.Leon Emmert 3.Raymond Johnson 2. heat 1.George Thomson, Avondale playground 2.00,2 2.Walter Christianson 3.G. Billik, Indian AA finale 1.George Thomson 1.57,4 2.Emmert 3.Billik 1 mile klasse B 1.Huske, Franklin SC 4.03,6 2.Goldstein, Great Lakes 3.Zimmerman, Franklin SC 2 mile tandem 1.William og Julian Steinmetz 7.09,6 2.Hollander og Johnson, Northwest 3.Schultz og Paul Quirk (ikke Topper?)
Samme dag gikk det ikke-monarkistiske tyske riket som ennå ikke hadde fått noen republikansk forfatning, til riksdagsvalg for første gang. Siden det forrige valget i 1912 hadde kvinnene fått stemmerett og alle økonomiske restriksjoner på mennenes stemmerett var oppheva. Dessuten skulle mandater tildeles med forholdstallsberegning, ikke på grunnlag av énmannskretser som før. Over 37 millioner velgere var registrert, 80 % mer enn i 1912. 83,0 % av dem gikk til urnene.
Valget var en seier for det regjerende Sosialdemokratiet (SPD), som nettopp hadde slått ned den venstresosialistiske oppstanden i Berlin ved hjelp av mer eller mindre monarkistiske hærstyrker. De fikk 37,9 % av stemmene, en framgang på 3,1, og 165 av de 423 setene. Det katolske sentrum (som gikk under navnet «Zentrum») fikk 19,7 %, en framgang på 3,3, og 91 seter. Det progressivt/liberale Tyske demokratiske partiet (DDP) fikk 18,6 % og 75 seter. De var ikke med forrige gang. Et annet parti som ikke var med forrige gang, var det nystifta Tysk-nasjonale folkepartiet, som påtok seg å samle høyrekreftene. De fikk 10,3 % og 44 seter og var nok skuffa over det. Enda mer skuffa var nok de uavhengige sosialdemokratene USPD, som også var nykommere, de hadde skilt lag med SPD under krigen og fikk 7,6 % og 22 seter. Det tyske folkepartiet fikk 4,4 % og 19 seter, det var enda et nytt parti som hadde blitt etablert av de mer liberale delene av restene av det gamle nasjonalliberale partiet som fikk 13,6 % av stemmene i 1912.
Ellers fikk forskjellige lokale grupperinger 7 seter. Det nystifta kommunistpartiet var ikke med. Jeg kan ikke se at de har vært forbudt, det var vel bare ikke den veien de hadde tenkt seg å søke makt. Heller ikke det nystifta Tyske arbeiderpartiet til Anton Drexler var med. Det var bare 2 uker gammelt, så det var kanskje ikke å vente.
Etter valget utnevnte rikskansler Ebert, som nå betegna seg som interimpresident (han regna nok med å bli valgt til president av den nye riksdagen), partifellen Philipp Scheidemann til ministerpresident. Som ministerpresident utnevnte Scheidemann ei regjering som gikk ut av alle de tre største partiene, SPD, DDP og Zentrum. De hadde 331 av de 423 representantene i Riksdagen og var dermed nokså styringsdyktige hvis de kunne bli enige om noe. Dette kabinettet erstatta da folkerepresentantenes råd, som hadde styrt siden revolusjonen. Det vokste fra 6 til 16 medlemmer + 3 midlertidige som hadde spesielle oppgaver i forbindelse med demobiliseringa og ikke hadde stemmerett i regjeringsmøtene. 7 av ministrene var fra SPD, 5 fra DDP og 3 fra Zentrum + 4 uavhengige, bl.a. de 3 midlertidige.
Én ting den nye regjeringa og et flertall i den nyvalgte riksdagen kunne komme til enighet om var likerett for kvinner, og et av de første vedtaka var å gi kvinner rett til å bli opptatt som studenter ved universitetene og andre utdanningsinstitusjoner som tidligere hadde holdt dem ute, og til å få jobb i byråkratiet, og det med samme lønn som mennene.
Et annet straksvedtak var å reformere militærvesenet. Tidligere hadde det tyske militærvesenet vært delt i egne administrasjoner og generalstaber for Preussen, Bayern, Sachsen og Württemberg, men den prøyssiske hadde det siste ordet i samråd med keiseren. Nå som det skulle reduseres til en stående hær på 100 000, skulle det få en felles administrasjon under navnet Reichswehr, riksvernet, som skulle komme i stedet for de konstitusjonelle betegnelsene i grunnlova for det tyske keiserriket av 1871, Reichsheer, rikshæren, og Deutsches Heer, den tyske hæren. I tillegg skulle de få lov til å ha en stående marine med en styrke på 15000 mann, Riksmarinen (Reichsmarine). Paul von Hindenburg skulle fortsette som øverstkommanderende. Flyvåpenet skulle avvikles ifølge våpenhvileavtalen.
Samme dag var det også revolusjonære, for ikke å si kontrarevolusjonære tendenser i Portugal. Landet hadde vært republikk siden 1910, men nå reetablerte Henrique de Paiva Couceiro kongedømmet i nord, med Porto som hovedstad og eksilkongen Manuel II som formelt statsoverhode. Couceiro var høyt respektert i hjemlandet siden han omtrent egenhendig hadde forsynt det med de to store koloniene Angola og Mosambik, men han hadde vært i eksil i England sammen med gamlekongen siden det forrige monarkistiske kuppforsøket sitt i 1911-12. I Porto heiste han det gamle blåhvite flagget til det portugisiske kongeriket og gjeninnførte den gamle nasjonalsangen, men Manuel II sjøl nekta å ha noe med det nye kongedømmet å gjøre.
Portugal hadde vært i uro siden drapet på den populære men diktatoriske presidenten Sidónio Pais den 14. desember. Pais kom sjøl til makta gjennom et kupp i 1917, men etter katolikkvennlige reformer hadde han sikra seg så stor popularitet at han vant presidentvalget i mai 1918 med rekordstor oppslutning. Han hadde vært involvert i politikken siden 1911, overbevist om at som matematikkprofessor ved universitetet i Coimbra måtte han kunne bruke de logiske evnene sine med god effekt i det politiske spillet. Med den logiske sansen sin hadde han dessuten vært i stand til å observere at han var i besittelse av en viss personlig karisma, og uansett logikk eller ikke var nok denne egenskapen et ganske uunnværlig aktivum i politikken hvis man ville komme noen vei. I august 1912 blei han utnevnt til ambassadør i Berlin, der han gjorde det han kunne for å løse eller glatte over grensekonflikter mellom de tyske og portugisiske koloniene i Afrika, grenser som langt fra var veletablerte på dette tidspunktet. Men da Portugal erklærte krig mot Tyskland i mars 1916, var det bare å pakke saksmappene og begi seg hjemover igjen. Til tross for de diktatoriske tendensene var det mange som betrakta han som Portugals siste håp etter at han tok makta i desember 1917. Men blant disse mange var ikke venstrekreftene, som på denne tida ante nye framtidsvyer på grunn av begivenhetene i Russland. José Júlio da Costa var neppe kommunist og neppe blant de mest radikale sosialistene, men forskjellige omstendigheter gjorde han overbevist om at han måtte fjerne Pais, og dette førte fram til attentatet den 14. desember. Var Portugals siste håp ute? Vel, historiebøkene for de kommende åra er ikke så veldig oppløftende. Men det får vi komme tilbake til.
Samme søndag lanserte First National Pictures filmen «Auction of Souls» på det amerikanske markedet. Den bygde på boka «Ravished Armenia» av Arshaluys (eller Aurora) Mardiganian, med litt spøkelsesskriving av Henry Gates og Nora Waln, der Mardiganian beskriver opplevelsene sine under det armenske folkemordet. Hun var født i Čmškacag i Dersim-provinsen (dagens Tunceli) i ottomansk Armenia, og overlevde diverse oppsiktsvekkende grusomme grusomheter som en av få fra distriktet sitt. Filmen beskriver grusomhetene i detalj, inkludert pisking av nakne jomfruer (men spiddingene av samme i boka blei til korsfestelser i filmen). Den hadde 16-årsgrense fra starten og distribusjonen var begrensa, mange steder blei den møtt med forbud og sensurkrav. Filmen er tapt som helhet, men et bruddstykke på 24 minutter er restaurert. Dersim eller Tunceli er forresten ennå i dag et distrikt med lavere folketetthet enn de fleste andre i Tyrkia, til tross for innflytting av etniske tyrkere.
Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse
500 m menn 1.Arvo Tuomainen FIN 47,4 Tampere 18.1.1919 2.Martin Sæterhaug NOR 48,2 Frogner 11.1.1919 3.Kristian Strøm NOR 48,3 Horten 19.1.1919 Theodor Pedersen NOR 48,3 Horten 19.1.1919 5.Sigurd Syversen NOR 48,4 Horten 19.1.1919 Frithjof Paulsen NOR 48,4 Horten 19.1.1919 7.Oskar Olsen NOR 48,6 Frogner 11.1.1919 8.Marcus Johannessen NOR 48,7 Frogner 12.1.1919 9.Øivind Hansen NOR 49,0 Dælenenga 1.1.1919 Ole Mamen NOR 49,0 Dælenenga 5.1.1919 Gustav Gulbrandsen NOR 49,0 Frogner 11.1.1919 12.Rolf Reiersen NOR 49,2 Horten 19.1.1919 Roald Larsen NOR 49,2 Horten 19.1.1919 14.Alfred Jokinen FIN 49,3 Tampere 18.1.1919 15.Harald Hermansen NOR 49,4 Frogner 12.1.1919 Johan Narvestad NOR 49,4 Frogner 12.1.1919 17.Thoralf Hansen NOR 49,7 Frogner 11.1.1919 Bjarne Granaas NOR 49,7 Trondhjem 14.1.1919 Peder Petersen NOR 49,7 Trondhjem 14.1.1919 20.Hans Trygve Hansen NOR 49,8 Horten 19.1.1919 21.Nils Nilsen NOR 49,9 Frogner 12.1.1919 Bror Ravander FIN 49,9 Tampere 18.1.1919 23.Eugen Berntzen NOR 50,0 Dælenenga 1.1.1919 Harald Strøm NOR 50,0 Horten 19.1.1919 25.Thorstein Eng NOR 50,1 Frogner 12.1.1919 26.Hilmar Engebretsen NOR 50,2 Dælenenga 1.1.1919 27.Ole Olsen NOR 50,4 Dælenenga 5.1.1919 28.Birger Schrøder NOR 50,5 Drammen 5.1.1919 Fridtjof Bark NOR 50,5 Frogner 12.1.1919 30.Erling Gulbrandsen NOR 50,6 Horten 19.1.1919
1500 m menn 1.Kristian Strøm NOR 2.31,5 Frogner 12.1.1919 2.Martin Sæterhaug NOR 2.33,1 Frogner 12.1.1919 3.Ole Mamen NOR 2.33,9 Frogner 12.1.1919 4.Gustav Gulbrandsen NOR 2.34,3 Frogner 12.1.1919 5.Arvo Tuomainen FIN 2.34,7 Tampere 19.1.1919 6.Frithjof Paulsen NOR 2.35,2 Frogner 12.1.1919 7.Rolf Reiersen NOR 2.36,5 Frogner 12.1.1919 Sigurd Syversen NOR 2.36,5 Frogner 12.1.1919 Hans Trygve Hansen NOR 2.36,5 Frogner 12.1.1919 10.Theodor Pedersen NOR 2.36,7 Frogner 12.1.1919 11.Roald Larsen NOR 2.37,2 Frogner 12.1.1919 12.Ole Olsen NOR 2.38,9 Frogner 12.1.1919 13.Øivind Hansen NOR 2.39,2 Frogner 12.1.1919 Nils Nilsen NOR 2.39,2 Frogner 12.1.1919 15.Oskar Olsen NOR 2.39,5 Frogner 12.1.1919 16.Marcus Johannessen NOR 2.40,4 Frogner 12.1.1919 17.Thoralf Hansen NOR 2.40,7 Frogner 12.1.1919 18.Bjarne Granaas NOR 2.40,8 Trondhjem 14.1.1919 19.Harald Hermansen NOR 2.40,9 Frogner 12.1.1919 20.Rolf Larsen NOR 2.41,1 Frogner 12.1.1919 21.Rolv Hellum NOR 2.41,4 Frogner 12.1.1919 22.Erling Olsen NOR 2.42,1 Frogner 12.1.1919 23.Eugen Berntzen NOR 2.42,7 Frogner 12.1.1919 24.Aksel Strand NOR 2.42,9 Frogner 12.1.1919 25.Bror Ravander FIN 2.43,6 Tampere 19.1.1919 26.Alfred Jokinen FIN 2.43,7 Tampere 19.1.1919 27.Øivind Martinsen NOR 2.44,5 Frogner 12.1.1919 28.Johan Narvestad NOR 2.44,7 Frogner 12.1.1919 29.John Olsen NOR 2.45,0 Frogner 12.1.1919 30.Harald Strøm NOR 2.45,2 Horten 19.1.1919
5000 m menn 1.Kristian Strøm NOR 9.11,5 Frogner 12.1.1919 2.Ole Olsen NOR 9.17,8 Frogner 12.1.1919 3.Ole Mamen NOR 9.20,6 Frogner 12.1.1919 4.Frithjof Paulsen NOR 9.21,6 Frogner 12.1.1919 5.Arvo Tuomainen FIN 9.22,9 Tampere 19.1.1919 6.Harald Strøm NOR 9.27,2 Frogner 12.1.1919 7.Olav Olsen NOR 9.33,3 Trondhjem 16.1.1919 Martin Sæterhaug NOR 9.33,5 Frogner 12.1.1919 9.Leif Eggan NOR 9.33,6 Trondhjem 16.1.1919 10.Bjarne Granaas NOR 9.35,4 Trondhjem 16.1.1919 11.Gustav Gulbrandsen NOR 9.36,6 Frogner 12.1.1919 12.Hans Trygve Hansen NOR 9.37,9 Frogner 12.1.1919 13.Roald Larsen NOR 9.38,3 Frogner 12.1.1919 14.Knut Sundheim NOR 9.42,0 Frogner 12.1.1919 15.Rolf Reiersen NOR 9.44,7 Frogner 12.1.1919 16.Oskar Olsen NOR 9.46,3 Frogner 12.1.1919 17.Johan Sæterhaug NOR 9.47,0 Trondhjem 16.1.1919 18.Peder Petersen NOR 9.47,9 Trondhjem 16.1.1919 19.Theodor Pedersen NOR 9.50,6 Frogner 12.1.1919 20.Roberts Vithofs LAT 9.52,9 Tampere 19.1.1919 21.Harald Jacobsen NOR 9.54,8 Trondhjem 16.1.1919 22.Sigurd Syversen NOR 9.58,2 Frogner 12.1.1919 23.Øivind Hansen NOR 9.58,7 Frogner 12.1.1919 24.Arne Rockseth NOR 10.01,1 Trondhjem 16.1.1919 25.Ole Eriksen NOR 10.02,1 Trondhjem 16.1.1919 26.Kalle Tuulos FIN 10.06,3 Tampere 15.12.1918 27.Alfred Jokinen FIN 10.08,2 Tampere 19.1.1919 28.Amund Arnet NOR 10.12,7 Trondhjem 9.1.1919 29.Rolf Larsen NOR 10.16,5 Frogner 12.1.1919 30.Eric Blomgren SWE 10.23,4 Drammen 5.1.1919
10000 m menn 1.Arvo Tuomainen FIN 19.15,6 Tampere 18.1.1919 2.Ole Mamen NOR 19.46,8 Frogner 11.1.1919 3.Frithjof Paulsen NOR 20.08,7 Frogner 11.1.1919 4.Kristian Strøm NOR 20.12,8 Frogner 11.1.1919 5.Bror Ravander FIN 20.22,3 Tampere 18.1.1919 6.Ole Olsen NOR 20.25,0 Frogner 11.1.1919 Roberts Vithofs LAT 20.25,0 Tampere 18.1.1919 8.Martin Sæterhaug NOR 20.30,9 Frogner 11.1.1919 9.Harald Strøm NOR 20.35,6 Frogner 11.1.1919 10.Gustav Gulbrandsen NOR 20.45,0 Frogner 11.1.1919 11.Roald Larsen NOR 20.47,1 Frogner 11.1.1919 12.Rolf Reiersen NOR 20.48,9 Frogner 11.1.1919 13.Oskar Olsen NOR 20.53,2 Frogner 11.1.1919 14.Knut Sundheim NOR 21.08,7 Frogner 11.1.1919 15.Hans Trygve Hansen NOR 21.26,5 Frogner 11.1.1919 16.Øivind Hansen NOR 21.39,1 Frogner 11.1.1919 17.Alfred Jokinen FIN 21.41,0 Tampere 18.1.1919 18.Rolv Hellum NOR 21.53,7 Frogner 11.1.1919 19.Eugen Berntzen NOR 21.54,3 Frogner 11.1.1919 20.Einari Kahiluoto FIN 22.34,8 Tampere 18.1.1919 21.Asser Wallenius FIN 22.45,7 Tampere 18.1.1919
Gjeldende adelskalender
1.Oscar Mathisen NOR 43,4-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,960 2.Kristian Strøm NOR 44,7-2.21,7-8.33,7-17.59,6 197,283 3.Vasilij Ippolitov RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735 4.Nikolaj Strunnikov RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313 5.Thomas Bohrer AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383 6.Peder Østlund NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443 7.Ole Mamen NOR 46,3-2.26,7-8.37,0-17.50,3 200,415 8.Martin Sæterhaug NOR 45,2-2.23,4-8.52,1-18.28,6 201,640 9.Moje Öholm SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,987 10.Jakov Melnikov RUS 46,6-2.26,5-8.50,1-17.53,4 202,113 11.Henning Olsen NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138 12.Gunnar Strömstén FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,197 13.Jaap Eden NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,227 14.Julius Skutnabb FIN 47,2-2.25,7-8.46,0-18.06,8 202,707 15.Sverre Aune NOR 47,6-2.27,8-8.33,8-18.12,0 202,847 16.Johan Schwartz NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,857 17.Platon Ippolitov RUS 47,2-2.27,2-8.44,2-18.08,0 203,087 18.Rudolf Gundersen NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,117 19.Sigurd Mathisen NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413 20.Arvo Tuomainen FIN 45,8-2.27,3-8.54,4-18.22,2 203,450 21.Eric Blomgren SWE 46,6-2.28,1-8.50,7-18.09,3 203,502 22.Trygve Lundgreen NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715 23.Julius Seyler GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850 24.Bjarne Frang NOR 44,3-2.24,4-9.10,9-18.47,7 203,908 25.Frithjof Paulsen NOR 47,1-2.28,0-8.50,7-18.09,3 203,968 26.Theodor Pedersen NOR 46,0-2.26,9-8.52,9-18.44,1 204,462 27.Väinö Wickström FIN 46,2-2.27,3-9.00,4-18.25,3 204,605 28.Otto Andersson SWE 46,8-2.26,9-8.53,4-18.31,8 204,697 29.Antti Wiklund FIN 47,4-2.24,2-9.01,4-18.24,0 204,807 30.Arne Schrey FIN 45,4-2.24,4-9.07,6-18.55,2 205,053