Skøyter - Peder Østlund-dagboka



Tilbake til Skøyter

Tilbake til Ortygia

Rekordfest – med etterspill

Fredag den 5. februar 1897 var det klart for VM på banen til Montreal Amateur Athletic Association i Montreal. Det var fint vintervær med sol, en svak vind fra øst og 13 graders frost som de kaller det. Hvis det betyr 13 fahrenheitsgrader under frysepunktet så tilsvarer det 7 kuldegrader celsius, og det er jo det vi kaller fint skøytevær. Skribenten i Winnipeg Tribune forundrer seg over de delte banene med veksling midt på den ene langsida som gjør det umulig med «jockeying», dvs. å kjempe for posisjoner. Skribenten i Montreal Gazette erklærer at det ikke var på langt nær så spennende som å bunke alle løperne sammen. Men det hadde sine fordeler. Det blir slutt på å loffe rundt og forstyrre hverandre, og løperne var nødt til å vise hva de var gode for. Uansett trakk mesterskapet mye folk. Alt av tribuner var fullsatt, balkonger på hus som hadde utsikt over banen var fulle av folk, noen klatra i telefonstolper for å få et glimt av banen. Det var som i Kristiania i Oscar Mathisens glansdager. Banen var målt opp i 400 meters lengde, antakelig etter mønster av friidretten der borte, som brukte 440-yardsbaner, tilsvarende 402,336 m. Dette var altså det første skøytemesterskapet på en 400 m-bane. Tidligere hadde banene vært større, f.eks. 750 m på Museumsplein i Amsterdam under EM samme år.

Første øvelse var 500 m i ISU-mesterskapet og første par var Chas (Charles) E. Greene fra Smiths Falls, Ontario, mot A. Lee fra arrangørklubben MAAA. Greene fikk til et brukbart løp på 49,2, mens Lee ikke klarte bedre enn 56,0. Han var ikke så god på de korte.

Andre par var Tom Moore fra MAAA mot Walter H. Merritt fra St. John, New Brunswick. Her var konkurransen hardere. Ifølge den førstnevnte avisa var Moore først i mål, men begge fikk samme tid, 50,8. Ifølge flere andre aviser fullførte ikke Merritt løpet.

Tredje par var Julius Seyler, som ifølge avisene representerte Bayern, ikke Tyskland (men Bayern har vel ikke separat medlemskap i ISU) mot John Davidson fra Montreal. Davidson fikk den beste starten og leda ifølge referatene over europamesteren inntil løpet var omtrent halvgått. Jeg mistenker at han starta i indre. Så overtok Seyler og fullførte stilreint, men like før mål mista han balansen og falt. Han sklei over mål liggende på 48,6. Antakelig tapte han ikke så mye tid på det. Davidson fikk 50,2.

Fjerde par var hjemmefavoritten Jack K. McCulloch fra Rover B.C. i Winnipeg, Manitoba mot Alfred Næss, en spesialist på distansen som hadde satt flere verdensrekorder og holdt den gjeldende rekorden på 46,8 sammen med Wilhelm Mauseth. Men det var Mauseth som hadde satt den i Trondhjem i februar 1895. Næss hadde bare tangert den på Hamar den 12. januar 1896. Nå var det rekordforhold igjen, og han ville nok gjerne ha rekorden for seg sjøl. Han gikk et gnistrende løp og satte hjemmefavoritten til veggs. Skribenten i Winnipeg Tribune skryter av det vakre steget hans, med en stil som minte om den store John S. Johnson. Det blei bare tangering igjen, 46,8. McCulloch klarte 48,2. Men tidene blei mottatt med stor jubel på de fullsatte tribunene.

Martinus Lørdahl gikk i 5. og siste par mot Albert E. Pilkie fra Tecumseh Lacrosse Club i Toronto, Ontario. Nordmannen var på vei til ei god tid, men så falt også han på oppløpssida. Han kom seg fort opp igjen, men tapte nok en del tid og gikk i mål på 50,6. Pilkie var ikke noen ekspert på denne distansen og klarte ikke bedre enn 53,4.

500 m
1.Alfred Næss      NOR 46,8 t.v.r.
2.Jack McCulloch   CAN 48,2
3.Julius Seyler    GER 48,6f
4.C E Greene       CAN 49,2
5.John Davidson    CAN 50,2
6.Martinus Lørdahl NOR 50,6f
7.Tom Moore        CAN 50,8
8.Walter H Merritt CAN 50,8
9.Albert E Pilkie  CAN 53,4
10.A Lee           CAN 56,0

Andre øvelse var 1 engelsk mil for proffer. Første par var Olaf Rudd fra Minneapolis mot W. R. Letts fra Hoboken, New Jersey. Rudd, som var født i Norge, men ikke begynte å gå på skøyter før han emigrerte til USA i begynnelsen av 90-tallet, var ennå ikke naturalisert og altså teknisk sett fortsatt norsk statsborger. Han fikk lett spill med Letts og vant det første paret med 2.49,8 mot 2.56,2.

Andre par var Joe Donoghue fra Newburg, N.Y., som vant VM i Amsterdam 1891, mot Harley Davidson fra Montreal, hjemmefavoritten blant proffene. Den tidligere verdensmesteren hadde initiativet fra start. Davidson prøvde et angrep i siste runde, men Donoghue holdt unna og dro det i land med 2.46,4 mot 2.46,6.

Siste par var Johnny Nilsson fra Minneapolis, som i likhet med Rudd ikke var naturalisert men fortsatt teknisk sett svensk statsborger, mot Howard P. Mosher fra Storm King, N.Y. Nilsson var verdensrekordholder på ½ engelsk mil med 1.20,4 og vant det åpne kanadiske amatørmesterskapet i 1896 med Davidson på andreplass. Nå gikk han den første proffsesongen sin og fikk det skikkelig til å gli i dette løpet. Særlig innspurten de siste 100 yardsene skal ha vært fenomenal, og han gikk i mål på ny verdensrekord 2.41,2. Den gamle hadde ovennevnte Johnson med 2.42,4. Parkameraten Mosher så man lite til, han falt i nest siste runde og brøyt løpet.

1 engelsk mil for proffer
1.Johnny Nilsson  USA/SWE 2.41,2 v.r.
2.Joe Donoghue    USA     2.46,4
3.Harley Davidson CAN     2.46,6
4.Olaf Rudd       USA/NOR 2.49,8
5.W R Letts       USA     2.56,2
6.Howard P Mosher USA     fall, brutt

Tredje øvelse var 5000 m for amatører. I første par slo Pilkie Lee med 9.15,6 mot 9.39,2. Dette var tydeligvis en distanse som lå atskillig bedre for dem, for det var gode tider.

Men i andre par med Greene mot Moore var tidene enda bedre, henholdsvis 8.52,8 og 9.07,4. Hva slags forhold måtte det herske utpå der nå? Var verdensrekorden i fare?

Så kom Lørdahl mot Merrit. Nordmannen tok initiativet fra start, holdt ledelsen gjennom hele løpet og avviste alle angrep fra Merritt. Han klarte ikke å slå ledertida, men kom inn på 8.55,0, som var pers med over et halvt minutt! Merritt var to sekunder etter.

I fjerde par dro Seyler fra Davidson i starten. Kanadieren hadde nok respekt for europamesteren, som imidlertid trøtna mot slutten, og Davidson så en sjanse til et motangrep, men han kom aldri nærmere enn 5 sekunder. Seyler gikk i mål på 8.47,6. Mer enn 17 sekunder under den ferske persen hans fra Davos. Og han følte seg slett ikke i form, den lange sjøreisa hadde tatt på.

Nå var det store forventninger til hva hjemmefavoritten og Næss kunne oppnå i siste par. McCulloch måtte se seg slått på spesialdistansen til nordmannen, men de som kjente han, tenkte at han nok kunne gjøre det bedre når distansen blei litt lengre. Da startskuddet omsider smalt, blei det ganske snart tydelig at Næss ikke var opplagt på å følge det tempoet som McCulloch satte opp. Avstanden bare økte og økte runde for runde. Snart var det ei langside mellom dem, når det nærma seg slutten var det halve banen, og det bare økte på. McCulloch skar over målstreken i god fart til god applaus fra det lokale publikummet og glei rundt banen, frisk og opplagt, det så nesten ut til at han kunne gått det samme løpet en gang til. Sensasjonen var et faktum da tida blei meddelt. Den var 8.32,8. Verdensrekorden hadde falt. Tilskuerne jubla vilt og McCulloch fikk hjertelige gratulasjoner fra alle kanter. Hvem hadde ant dette? 8.37,6 hadde vært regna for den sterkeste av rekordene.

500 m
1.Jack McCulloch   CAN 8.32,8 v.r.
2.Julius Seyler    GER 8.47,6
3.John Davidson    CAN 8.52,6
4.C E Greene       CAN 8.52,8
5.Martinus Lørdahl NOR 8.55,0
6.Walter H Merritt CAN 8.57,0
7.Alfred Næss      NOR 9.00,2
8.Tom Moore        CAN 9.07,4
9.Albert E Pilkie  CAN 9.15,6
10.A Lee           CAN 9.39,2

Johnny NilssonFjerde øvelse var 3 engelske mil for proffer. Første par var Mosher og Letts. De hadde en bra fight som førstnevnte gikk seirende ut av. Og tidene var gode igjen. 8.32,4 og 8.35,4. Sensasjonelt gode. Verdensrekorden på 3 engelske mil var 8.46,4, av Harald Hagen fra Hamar 1892, eller muligens 8.40,0 av samme mann i Minneapolis sesongen etter hvis tida er lest riktig. Den var altså slått ganske klart allerede i første par.

Andre par var Nilsson mot Rudd. Og her var respekten for rekordene helt vekk. Nilsson gikk et løp som gjorde alle til statister, bare makkeren Rudd klarte å holde noenlunde følge. Da han var ferdig, hadde ikke klokka passert 8 minutter en gang. Den stoppa på 7.42,8, omtrent minuttet under verdensrekorden. Også Rudd kom seg under 8 med 7.58,0. Bildet er fra Wikipedia.

Eksverdensmesteren Donoghue vant det tredje og siste paret og gikk inn til tredjeplass på 8.23,8, mens makkeren Davidson fikk sisteplass med 8.37,6. Han var først og fremst et fartsfenomen og ikke noen langflåer.

3 engelske mil for proffer
1.Johnny Nilsson  USA/SWE 7.42,8 v.r. Men flertallet av avisene melder 7.42,2.
2.Olaf Rudd       USA/NOR 7.58,0
3.Joe Donoghue    USA     8.23,8
4.Howard P Mosher USA     8.32,4
5.W R Letts       USA     8.35,4
6.Harley Davidson CAN     8.37,6

Men noen må vel ha begynt å ane at det kunne være noe muffens her. Tidene var uvirkelige.

Det var også flere øvelser på programmet, og den neste var et amatørmesterskap for Canada i baklengsløp over ei halv engelsk mil. Vinneren var W. A. Lockhart fra St. John med tida 1.36,4. Den sjette øvelsen var 1 engelsk mil, som var første øvelse i et nasjonalt mesterskap for gutter under 16 år. Vinneren var B. Spooner fra MAAA på tida 3.20,6, en ny kanadisk juniorrekord. Den sjuende og siste øvelsen var 220 yards hekk for amatører, med T. B. Irwin, også fra MAAA, som vinner på 26,8. Noen melder 26,2. Dette var også kanadisk rekord.

Ut på kvelden hadde stevnedommerne et møte der de diskuterte de sensasjonelle langdistansetidene og konkluderte med at rundene måtte være telt feil. Under gjennomgang av protokollene så det ut til å være 1 runde for lite. McCulloch hadde passert på 1.04, 1.47, 2.30, 3.15, 4.00, 4.44, 5.30, 6.15, 7.02, 7.48 og 8.32,8. Det blir 11 og ei halv runde, mens 5000 meter er tolv og en halv gang 400 m. De vedtok å gjøre distansene om igjen mandag morgen kl. 9. Dette metriske systemet var tross alt ganske nytt for alle de involverte der omkring. Løpet til McCulloch var altså 4600 meter og tilsvarer 512,8/4600*5000 = 9.17,4, ikke så all verden. Mens løpet til Nilsson var 4428 meter og tilsvarer 462,8/4428*4828 = 8.24,6 på 3 engelske mil, ei tid som ikke blei slått før Oscar Mathisen gikk på 8.18,5 i 1918. Det hadde vært noe å ha hvis de hadde somla seg til å telle rundene riktig.

Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse

500 m menn  
1.Alfred Næss         NOR 46,8 Montreal 5.2.1897
2.Julius Seyler       GER 47,8 Davos 16.1.1897
3.Jack McCulloch      CAN 48,2 Montreal 5.2.1897
4.C E Greene          CAN 49,2 Montreal 5.2.1897
5.Marten Kingma       NED 49,6 Leeuwarden 16.1.1897
6.Bohumil Potůčcek    BOH 50,0 Praha-Bubny 31.1.1897
7.Milutin Lillits     HUN 50,2 Praha-Bubny 31.1.1897
John Davidson         CAN 50,2 Montreal 5.2.1897
9.Martinus Lørdahl    NOR 50,6 Montreal 5.2.1897
10.O Felgner          GER 50,8 Leipzig 10.1.1897
Tom Moore             CAN 50,8 Montreal 5.2.1897
Walter H Merritt      CAN 50,8 Montreal 5.2.1897
13.Gustav Estlander   FIN 51,4 Amsterdam 12.1.1897
Evert ter Molen       NED 51,4 Leeuwarden 16.1.1897
15.Franz Schilling    AUT 51,6 Davos 16.1.1897
Eugen Tóth            HUN 51,6 Praha-Bubny 31.1.1897
17.Fredrick Lockwood  GBR 51,8 Davos 16.1.1897
18.Thomas Selle       NOR 52,0 Frognerkilen 10.1.1897
19.Josef Petrák       BOH 52,2 Praha-Bubny 31.1.1897
20.Hermann Kleeberg   GER 52,4 Davos 16.1.1897
21.Nico Verkaik       NED 52,6 Zwolle 24.1.1897
22.Johan Johansen     NOR 52,8 Frognerkilen 10.1.1897
23.Jaroslav Potůček   BOH 53,0 Praha-Bubny 31.1.1897
24.Hermann Galler     AUT 53,4 Davos 16.1.1897
Jan T Banning         NED 53,4 Zwolle 24.1.1897
Albert E Pilkie       CAN 53,4 Montreal 5.2.1897
27.James Braun        GER 54,0 Altona 31.1.1897
28.Sverre Larsen      NOR 54,2 Frognerkilen 10.1.1897
29.Wilhelm Sensburg   GER 54,6 München 23.12.1896
G Gasch               GER 54,6 Leipzig 10.1.1897
1000 m menn  
1.Marten Kingma         NED 1.37,6 Meppel 15.1.1897
2.Evert ter Molen       NED 1.45,6 Meppel 15.1.1897
3.L Hilbrink            NED 1.50,6 Meppel 15.1.1897
4.Sietse van der Schaaf NED 1.51,4 Meppel 15.1.1897
5.Eugen Tóth            HUN 1.54,0 Praha-Bubny 31.1.1897
James Braun             GER 1.54,0 Altona 31.1.1897
7.Josef Petrák          BOH 1.55,0 Praha-Bubny 31.1.1897
8.Josef Petrák          BOH 1.56,2 Praha-Bubny 10.1.1897
9.B Soucek              BOH 1.57,2 Praha-Bubny 10.1.1897
10.Carl Olsen           NOR 1.57,8 Frognerkilen 24.1.1897
11.Ingvald Gjørges      NOR 1.58,0 Frognerkilen 24.1.1897
12.Rudolf Rudl          BOH 1.59,2 Praha-Bubny 31.1.1897
13.K Strataky           BOH 2.00,2 Praha-Bubny 10.1.1897
14.A Kozich             BOH 2.00,8 Praha-Bubny 10.1.1897
A Fischer               AUT 2.01,8 Praha-Bubny 31.1.1897
16.K Olic               BOH 2.03,0 Praha-Bubny 10.1.1897
17.Carl Behne           GER 2.05,0 Berlin 10.1.1897
18.B Soucek             BOH 2.06,8 Praha-Bubny 31.1.1897
19.Walter Glaser        GER 2.09,0 Berlin 10.1.1897
20.Theodor Christiani   GER 2.09,6 Berlin 10.1.1897
21.K Hollitsch          BOH 2,10,2 Praha-Bubny 31.1.1897
22.Plett                GER 2.11,4 Altona 31.1.1897
23.Otto Schröder        GER 2.12,8 Altona 31.1.1897
24.F Köbler             GER 2.13,4 Berlin 10.1.1897
25.H Gibiah             GER 2.15,0 Altona 31.1.1897
26.O Pohlig             GER 2.15,2 Berlin 10.1.1897
27.Ch Graf              GER 2.15,6 Berlin 10.1.1897
28.Wilhelm Gropp        GER 2.15,8 Berlin 10.1.1897
29.J Behrens            GER 2.20,6 Berlin 10.1.1897
30.F Hans               GER 2.21,4 Berlin 10.1.1897
Adolf Weigel            GER 2.21,4 Braunschweig 23.1.1897
1500 m menn  
1.Julius Seyler       GER 2.31,6 Davos 19.1.1897
2.Marten Kingma       NED 2.42,2 Leeuwarden 16.1.1897
3.Hermann Kleeberg    GER 2.43,8 Davos 17.1.1897
4.Gustav Estlander    FIN 2.45,8 Amsterdam 13.1.1897
5.Franz Schilling     AUT 2.47,2 Davos 17.1.1897
6.Jan Titus Banning   NED 2.48,0 Zwolle 24.1.1897
7.Johan Johansen      NOR 2.48,9 Frognerkilen 10.1.1897
8.Bohumil Potůček     BOH 2.50,2 Praha-Bubny 31.1.1897
Johann Pichler        AUT 2.50,2 Praha-Bubny 31.1.1897
10.Milutin Lillits    HUN 2.51,8 Praha-Bubny 31.1.1897
11.Nico Verkaik       NED 2.53,0 Zwolle 24.1.1897
12.Evert ter Molen    NED 2.52,2 Leeuwarden 16.1.1897
13.Wilhelm Sensburg   GER 2.53,2 Berlin 10.1.1897
Fredrick Lockwood     GBR 2.53,2 Davos 16.1.1897
15.Kobus Vrouwes      NED 2.54,0 Leeuwarden 16.1.1897
16.Thomas Selle       NOR 2.54,4 Frognerkilen 10.1.1897
Charles Edgington     GBR 2.54,6 Davos 16.1.1897
18.Alfred Lauenburg   GER 2.55,4 Berlin 10.1.1897
19.Jaroslav Potůček   BOH 2.56,6 Praha-Bubny 10.1.1897
20.Jacob Sørensen     NOR 2.58,4 Frognerkilen 10.1.1897
21.Francis Mitchell   GBR 3.03,8 Davos 16.1.1897
22.Jan C. Greve       NED 3.04,0 Amsterdam 13.1.1897
Sietse van der Schaaf NED 3.04,0 Leeuwarden 16.1.1897
24.Dillmann           GER 3.05,8 München 23.12.1896
25.Gerbrand Deetman   NED 3.06,2 Amsterdam 13.1.1897
26.James Braun        GER 3.09,6 Hamburg 6.1.1897
27.André Ballintijn   NED 3.09,8 Amsterdam 13.1.1897
28.Carl Behne         GER 3.10,8 Bonn 24.1.1897
29.P Castelein        NED 3.12,4 Groningen 3.2.1897
30.J Folkers          NED 3.13,0 Zwolle 25.1.1897
3000 m menn
1.Arthur Werner GER 7.15,4 Leipzig 10.1.1897
5000 m menn
1.Julius Seyler       GER  9.05,0 Davos 19.1.1897
2.Hermann Kleeberg    GER  9.45,8 Davos 16.1.1897
3.Franz Schilling     AUT  9.48,0 Davos 16.1.1897
4.Wilhelm Sensburg    GER  9.53,8 Davos 16.1.1897
5.Gustav Estlander    FIN 10.12,8 Amsterdam 12.1.1897
6.Bohumil Potůček     BOH 10.31,8 Berlin 10.1.1897
7.Jacob Sørensen      NOR 10.32,0 Frognerkilen 24.1.1897
8.Jan T Banning       NED 10.34,0 Amsterdam 12.1.1897
9.Nico Verkaik        NED 10.40,4 Amsterdam 12.1.1897
Johann Pichler        AUT 10.40,4 Praha-Bubny 31.1.1897
11.Alfred Lauenburg   GER 10.40,8 Berlin 10.1.1897
12.Charles Edgington  GBR 10.41,2 Davos 17.1.1897
13.Jan C Greve        NED 10.45,2 Amsterdam 12.1.1897
14.Bastiaan ten Hagen NED 11.23,8 Amsterdam 12.1.1897
15.Dillmann           GER 11.13,4 München 23.12.1896
16.H Brizzi           GER 11.17,2 München 23.12.1896
17.Gerbrand Deetman   NED 11.19,0 Amsterdam 12.1.1897
18.André Ballintijn   NED 11.23,8 Amsterdam 12.1.1897
19.F ter Molen        NED 11.27,4 Groningen 3.2.1897
20.Georg Frieboes     GER 11.35,4 Berlin 10.1.1897
21.Julius von Salzen  GER 11.39,0 Heiligengeistfeld Hamburg 20.12.1896
22.Carl Behne         GER 11.44,2 Hamburg 6.1.1897
23.Max Fabian         GER 11.45,6 Berlin 10.1.1897
24.Jan Bolt           NED 11.51,2 Groningen 3.2.1897
25.Joh Fr de Jager    NED 12.01,2 Groningen 3.2.1897
26.Theodor Christiani GER 12.13,6 Berlin 10.1.1897
27.Marinus Bouman     NED 12.17,4 Amsterdam 12.1.1897
28.Hermann Hollander  GER 12.36,2 Heiligengeistfeld Hamburg 20.12.1896
29.Gustaf Blom        GER 12.38,4 Hamburg 6.1.1897
30.Wilhelm Drohn      GER 12.51,4 Braunschweig 23.1.1897
10000 m menn
1.Julius Seyler     GER 19.22,8 Davos 17.1.1897
2.Gustav Estlander  FIN 20.15,2 Amsterdam 13.1.1897
3.Hermann Kleeberg  GER 20.21,8 Davos 17.1.1897
4.Charles Edgington GBR 20.53,0 Davos 17.1.1897
5.Franz Schilling   AUT 21.04,6 Davos 17.1.1897
6.Jan T Banning     NED 21.34,0 Amsterdam 13.1.1897
7.Jan C Greve       NED 21.45,8 Amsterdam 13.1.1897
8.Nico Verkaik      NED 22.09,8 Amsterdam 13.1.1897
9.André Ballintijn  NED 22.46,2 Amsterdam 13.1.1897
500 m kvinner
1.M Trümpert GER 127,8 Darmstadt 23.1.1897
2.L Neumann  GER 131,4 Darmstadt 23.1.1897

Gjeldende adelskalender

1.Jaap Eden                 NED 48,2-2.25,4- 8.37,6-17.56,0 202,227
2.Julius Seyler             GER 47,8-2.31,6- 9.05,0-18.35,0 208,583
3.Filip Petersen            NOR 49,8-2.33,0- 9.00,6-19.05,4 212,130
4.Peder Østlund             NOR 47,6-2.28,8- 8.57,0-20.26,6 212,230
5.Peter Sinnerud            NOR 48,6-2.39,0- 9.07,8-18.50,0 212,880
6.Karinius Larsen-Stai      NOR 49,8-2.37,6- 9.13,2-18.50,0 214,153
7.Oscar Fredriksen          NOR 47,8-2.36,2- 9.04,2-20.21,4 215,357
8.Ole Østlund               NOR 48,6-2.38,6- 9.13,4-19.42,6 215,937
9.Rudolf Ericsson           SWE 50,2-2.41,6- 9.15,8-19.42,6 218,777
10.Frithiof Ericsson        SWE 50,4-2.42,6- 9.29,8-19.13,4 219,250
11.Harald Hagen             NOR 51,4-2.42,0- 9.36,0-18.52,2 219,610
12.Halfdan Nielsen          NOR 52,4-2.38,8- 9.17,0-19.43,8 220,223
13.Marten Kingma            NED 48,6-2.44,0- 9.39,6-20.15,0 221,977
14.Mauritz Callin           SWE 50,8-2.43,4- 9.36,2-19.51,2 222,447
15.Gustav Estlander         FIN 51,0-2.41,0- 9.41,0-19.57,4 222,637
16.Iver Dahl                NOR 52,0-2.46,8- 9.33,6-19.41,2 224,020
17.Paul Behrens             SWE 52,4-2.48,0- 9.37,6-19.33,6 224,840
18.Emil Helin               FIN 51,4-2.41,8- 9.37,2-20.51,2 225,613
19.Arthur Backman           FIN 52,2-2.39,0- 9.30,2-21.23,2 226,380
20.Hermann Kleeberg         GER 52,4-2.43,8- 9.45,8-20.21,8 226,670
21.Wilhelm Gustafsson       FIN 52,7-2.42,2- 9.33,4-20.57,2 226,967
22.Sergej Puresev           RUS 55,8-2.42,0- 9.29,0-20.28,6 228,130
23.Nils Nilsen              NOR 52,2-2.50,2- 9.41,2-20.35,0 228,803
24.Sven P. Bodé             SWE 54,0-2.49,0- 9.28,6-20.42,0 229,293
25.Franz Schilling          AUT 51,6-2.47,2- 9.48,0-21.04,6 229,363
26.Johan Wink               FIN 55,0-2.51,0- 9.28,2-20.12,2 229,430
27.August Underborg         GER 52,4-2.44,8-10.05,8-20.36,0 229,713
28.Jaroslav Potůček         BOH 51,2-2.51,0-10.02,2-20.39,8 230,410
29.Cristian Eriksen         NOR 53,0-2.49,8-10.01,2-20.40,8 231,760
30.Fredrik Gölin            SWE 51,2-2.53,4-10.05,0-21.10,8 233,040
31.Gustaf Svensson          SWE 55,0-2.51,6- 9.53,6-20.40,0 233,560
32.Ernst Westling           SWE 52,4-2.48,8-10.04,8-21.29,8 233,637
33.Ole Skramstad            NOR 55,2-2.57,6- 9.51,0-20.20,0 234,500
34.Helmer Langborg          SWE 49,6-2.51,8-10.24,6-21.45,0 234,576
35.Paul Mündner             GER 51,0-2.53,4- 9.56,2-22.10,6 234,950
36.Gustaf Johansson         SWE 52,0-2.55,8-10.28,0-20.45,4 235,670
37.Gunnar Langborg          SWE 53,0-2.54,0-10.15,2-21.23,0 236,670
38.Jan T Banning            NED 53,4-2.48,0-10.34,0-21.34,0 237,400
39.John Larsson             SWE 52,4-2.58,8-10.37,5-20.35,0 237,500
40.István Szabó             HUN 52,2-2.49,8-10.07,0-22.47,0 237,850
41.Charles Edgington        GBR 55,0-2.54,6-10.41,2-20.53,0 239,970
42.August Almqvist          SWE 53,8-2.54,8-10.37,2-21.25,4 240,056
43.Julius Jahnzon           SWE 58,2-3.01,4- 9.50,0-20.50,6 240,196
44.Otto Björkebaum          SWE 57,2-2.55,8- 9.57,2-21.43,0 240,670
45.R Sundqvist              SWE 58,8-2.55,2-10.06,0-20.58,4 240,720
46.Nico Verkaik             NED 52,6-2.53,0-10.40,4-22.09,8 240,797
47.Julius von Salzen        GER 53,2-2.58,0-10.16,0-22.23,4 241,303
48.Oscar Julius             SWE 60,2-2.57,2- 9.52,4-20.57,0 241,356
49.Sietse van der Schaaf    NED 54,6-2.57,2-10.30,6-22.07,8 243,116
50.Albert van Wely          NED 52,8-2.55,0-10.21,0-23.52,0 244,833
Evert Jan ter Molen      NED 55,0-3.00,0-10.45,2-22.08,2 245,930
A Johansson              SWE 54,0-3.02,2-10.44,0-22.21,8 246,223
Johan Laitinen           FIN 54,2-2.51,4-11.01,8-23.09,8 247,003
Heimer Lundgren          SWE 59,8-2.58,5- 9.44,8-23.26,2 248,090
Alfred Lauenburg GER 56,6-2.55,4-10.40,8
Wilhelm Sensburg GER 54,6-2.53,2-9.53,8
Bohumil Potůček BOH 50,0-2.45,8-10.31,8
Jan C Greve NED 56,4-3.25,0-10.45,2-21.45,8 254,543
James C Aveling GBR 56,0-3.06,8-11.02,8-21.51,0 250,096
Gerbrand Deetman NED 55,6-3.04,0-11.13,0
André Ballintijn NED 65,0-3.04,0-11.23,8-22.46,2 258,023
Bastiaan ten Hagen NED 57,0-3.49,2-10.53,6
Marinus Bouman NED 63,4-12.17,4
Hermann Galler AUT 52,4-2.51,2-10.07,4
Frederick Lockwood GBR 51,8-2.53,2
Milutin Lillits HUN 50,2-2.51,8
Johann Pichler AUT 54,8-2.50,2-10.40,4
Fritz Ahrendt GER 54,2-11.41,4