Skøyter - Skøytegeografi

AustraliaCanada flag

Hovedkilde: Skøytenytt National All Time & Encyclopedia

To Colin og en Danny.

Australia begynte tidlig med ishockey, det ble bygd en bane i Melbourne rundt 1905, en landskamp mot et amerikansk marinelag ble spilt i 1907 og det har vært arrangert regelmessige klubb- og distriktmesterskap siden 1909. Det som finnes av australske hurtigløpere er oppflaska på slike ishockeybaner. Det australske skøyteforbundet blei stifta i 1931 og innmeldt i ISU i 1932. De sendte George Kennedy, den første australske skøyteløperen som deltok utenlands, til OL i Garmisch-Partenkirchen 1936, hvor han presterte ikke helt håpløse tider.

Den neste australieren vi hører om er Colin Hickey. Han deltok i OL på Bislett 1952 uten å imponere, men fra 1955 reiste han regelmessig til Europa for å trene. Resultatene bedra seg atskillig, og Hickey ble Australias første store skøyteløper. Han kvalifiserte seg to ganger til 10000 m i VM. 11.-plassene sammenlagt i 1956 og 1959 er de beste prestasjonene hans. Han er også Australias første og hittil eneste medaljevinner med en 3.-plass på 500 m i VM 1960.

Fra 1957 blei det organisert et råd under forbundet, Australian Ice Racing Council, som tok seg av hurtigløpsorganiseringa. Siden blei det ikke uvanlig å se australske løpere som overvintra i Europa og prøvde diverse mer eller mindre desperate løsninger for å klare seg økonomisk. Colin Coates fra Melbourne er antakelig det største australske talentet gjennom tidene. Han debuterte internasjonalt i OL i Grenoble 1968 uten å gjøre seg mer bemerka enn de to forgjengerne i debuten. Han kom tilbake i 1972 og slo igjennom året etter med en 13.-plass i VM. Han fikk ærespriser i 7 VM på rad med en 11.-plass i VM 1974 som den beste. To ganger blei han nr. 4 på 10000 m i VM, og han tok også poeng i OL med 6.-plass på 10000 m i 1976. Han vil kanskje bli huska lengst for OL-karrieren, som strakk seg over 6 olympiske leker, mer enn noen annen vinteridrettsutøver.

Fra 1973 til 1979 blei det arrangert landskamper annethvert år mellom Australia og New Zealand på Lake Ida i New Zealand. Australia vant alle 4 oppgjøra.

Mot slutten av karriera opererte Coates som trener og fikk fram et lag av talentfulle utøvere. Best var Michael Richmond fra Adelaide, som to ganger blei nr. 15 i sprint-VM med en 5.-plass på 1000 m i 1986 som beste prestasjon og 5 ganger klarte å gi Australia 2-mannskvote i sprint-VM, samt Danny Kah, også fra Adelaide, som blei Australias neste store skøyteløper, kanskje den største. Han blei nr. 7 på 1500 m i junior-VM 1985, debuterte på seniorplan i 1986 og slo igjennom i 1988 med en 9.-plass i VM og en 4.-plass på 5000 m som beste enkeltprestasjon. Han ble nr. 9 igjen i 1990 og toppa karriera med en 7.-plass året etter.

I 1978 fikk short-track offisiell ISU-status, og dermed gikk hurtigløpssporten i landet gradvis i glemmeboka. Det var ikke nødvendig å overvintre på den andre sida av kloden for å skaffe seg medaljer og poengplasser lenger, og etter 1994 har har det vært sparsomt med australiere hurtigløpsmesterskap. Den eneste større banen som har eksistert i Australia var på et fjellvann ved Mt. Buffalo i staten Victoria. Den har vært brukt av skøyteløpere siden 1940-tallet for trening når isforholdene tillot det, og også noen ganger når de ikke tillot det. Men da den internasjonale mesterskapsløperen Eddie Spicer (deltaker i VM 1957 og 1958) drukna der i 1997, blei det innført skøyteforbud.

Man skulle trudd at ting måtte skje på anleggssida før de tre store, 2xColin + Danny, kan få arvtakere, men rundt årtusenskiftet dukka faktisk australierne igjen dukka opp på trening i Calgary og Salt Lake City og reiste rundt på verdenscupstevner som i de gode gamle dager. I 2000 kom Mark Eaton fra Melbourne og Andrew Claus fra Brisbane og gikk på middelmådige tider, men i 2003 konverterte den gode shorttrackeren Richard Goerlitz fra Brisbane som i 2003 og 2004 kvalifiserte seg til den regionale VM-kvalifiseringen og begynte å slå de gamle australske rekordene til Richmond. Imidlertid uteblei framgangen, Goerlitz klarte ikke å kvalifisere seg til OL i 2006 og la opp tvert etter sprint-VM, der han blei nr. 49 og sist.

I 2007 og 2008 virka den australske skøytesporten på det nærmeste utdødd. Men OL nærmer seg igjen, og hokuspokus – plutselig dukker det opp noen australske inlinere: Joshua Lose, Daniel Greig og Sophie Muir. Sistnevnte har begynt å forsyne seg av rekordene til Melissa Sandford. Tidene vil vise hva som kommer ut av dette.

Statistikk(desember 2008):

Australske rekorder:
Richard Goerlitz 10,74 Collalbo 15/2 2004
Richard Goerlitz 36,94 Salt Lake City 31/12 2004
Richard Goerlitz 1.11,69 Salt Lake City 20/11 2005
Richard Goerlitz 1.50,52 Salt Lake City 30/10 2004
Joshua Lose 4.04,09 Heerenveen 4/1 2009
Danny Kah 6.52,14 Calgary 17/2 1988
Danny Kah 14.17,70 Heerenveen 10/2 1991
Richard Goerlitz 147,380 Calgary 14-15/1 2005
37,34-1.12,65-37,43-1.12,57
Danny Kah 163,377 Davos 18-19/1 1992
39,69-4.05,77-2.00,89-7.04,30
Danny Kah 161,575 Heerenveen 9-10/2 1991
38,95-6.53,37-1.55,21-14.17,70

Sophie Muir 40,84 Heerenveen 25/1 2009
Sophie Muir 1.22,21 Heerenveen 25/1 2009
Melissa Sandford 2.12,92 Calgary 19/12 1993
Melissa Sandford 4.36,19 Calgary 18/12 1993
Melissa Sandford 7.59,46 Calgary 30/10 1993
Sophie Muir 176,445 Hoorn 13-14/12 2008
44,21-1.29,24-43,51-1.28,21
Melissa Sandford 183,273 Calgary 25-26/11 1993
45,76-2.17,19-1.28,65-4.44,75
Melissa Sandford 183,446 Calgary 17-19/12 1993
44,97-4.36,19-2.12,92-8.01,39

Australske poengplasseringer i OL:

GULLSølvbronse4.5.6.
500m menn
1000m menn
1500m menn
5000m menn
10000m menn1
Totalt, menn1
 
500m kvinner
1000m kvinner
1500m kvinner
5000m kvinner
Totalt, kvinner
Totalt1

De mest brukte landslagsutøverne:

1.Colin Coates, Globe, Melbourne 26 seniorrepresentasjonsoppgaver
2.Danny Kah, Adelaide Vikings 12
3.Mike Richmond, Adelaide Vikings 11
4.Philip Tahmindjis, Deventer IJC 10
5.Colin Hickey 8
6.Jeanette Ann Neil, OSK 5
7.Roy Tutty og
Cary Cassidy 4
9.James Lynch, Fivedock og
Karen Gardiner 3
11.Eddie Spicer,
Alan Heffernan og
Gus Katinas 2
14.George Kennedy,
John Eyre,
Teddi Jenkins,
Barry Mayburry og
Richard Goerlitz 1