Jeg er ikke noen religiøs person og har generelt en nokså negativ innstilling til religioner, spesielt de monoteistiske, verdensreligionene. Det at milliarder av mennesker idag lærer at en eneste gud har all makt i en verden som helt åpenbart ikke er perfekt, må ha konsekvenser for den øvrige tankevirksomheten deres og være noe av en hovedårsak til den forvirrede tilstand de fleste sivilisasjoner befinner seg i. Derimot har jeg mer forståelse og sympati for de polyteistiske religionene, eller med en hevdvunnen og mer hederlig betegnelse, de hedenske religionene, fordi de i prinsippet gir et mer forståelig og anvendelig verdensbilde og forvirrer ikke den troende med forvridd tankespinn i samme grad som de andre religionene.
At denne verden ikke er perfekt var det Julius Robert von Mayer, James Prescott Joule og Hermann von Helmholtz som lærte oss midt på 1800-tallet, da de fant ut at energiens mengde er konstant. Ingen energi kan skapes eller gå til grunne, den kan bare gå over fra en form til en annen. I den perfekte verden finnes ingen problemer, vanskeligheter eller strev, alt går lett, du kan fly som tanken, forflytte deg fra galakse til galakse på fantasiens hyperdrive, alt er mulig, ingenting koster noe, alle munner kan mettes, ingenting går istykker, ingen dør eller blir gamle, det er en verden vi kjenner fra drømmer og leser om i bøker. Den finnes ikke i virkeligheten.
I den virkelige verden kan du velge mellom å foreta deg noe og å ikke foreta deg noe. Velger du å foreta deg noe krever det energi. D.v.s. mat. For å skaffe deg mat må du foreta deg noe, d.v.s. at hvis du skal ha muligheten til å foreta deg noe kan du ikke la vær å foreta deg noe. Det er dette vi kaller livet. En evig jakt etter den energien du trenger for å kunne jakte etter energi. Ganske tidlig begynte livsformene på Jorda å utnytte hverandre for å få tak i energi. Vi begår uvennlige handlinger mot hverandre for å sikre oss energi slik at vi kan overleve en dag til og begå flere uvennlige handlinger. Vi beskytter kroppene våre og den maten vi har skaffet oss mot andre livsformer som mener at de har like stor rett til å overleve som vi selv. Ofte ødelegger vi andre levende vesener for å skaffe oss den energien de har skaffet seg eller for å hindre at de skaffer seg den energien vi har skaffet oss. Dette er ikke en perfekt verden. Alle organismer vet det og kjemper hardt for å skaffe seg et så stort overskudd av energi at de har råd til å slappe av og få litt annet ut av livet enn ustanselig kamp og fiendskap.
I den virkelige verden er vi noen ganger heldige og noen ganger uheldige. Det forekommer at noen av oss blir utsatt for ulykker. Noen ganger skjer de fordi vi har oppført oss dumt og egentlig ikke fortjener bedre, men andre ganger skjer de uten at vi har oppført oss dumt. Noen av ulykkene skjer fordi en person vil oss vondt, f.eks. en raner, en soldat eller en politiker, men andre skjer uten at noen vil oss noe vondt, f.eks. et steinras, et jordskjelv eller et skipsforlis. Ulykker har alltid vært et problem for monoteistene. De har prøvd å forklare dem ved å fantasere om en demon som av og til er mektigere enn den allmektige guden, noe som i bunn og grunn blir absurd, eller ved å anta at alle ulykker vi utsettes for skyldes mangelfull tro eller synder, noe som har den konsekvens at alle som utsettes for store ulykker også blir stemplet som store syndere, noe som ikke bare er absurd, men også djevelsk urettferdig.
Hedninger forklarer slikt hell og uhell som innflytelse fra forskjellige krefter i naturen. Et jordskjelv skyldes Poseidon, en storm på havet Boreas, et vulkanutbrudd Hefaistos, for eksempel. Guder som er naturkrefter, men også personer vi kan henvende oss til. Dermed blir verden litt mer forståelig enn for en stakkars monoteist som prøver å finne hvor han har feilet siden han blir ramt av slike ulykker. For å verge oss mot ulykkene kan vi bruke den styrken og de ressursene vi har blitt tildelt av naturen, og hvis vi ikke føler oss sikre på at det strekker til kan vi be til en gud vi har tillit til og kanskje få den ekstra kraften og sikkerheten vi trenger. Noen ganger blir vi likevel skuffet tross alle forholdsregler, og hvis det viser seg at den guden vi stolte på ikke holder mål finnes det heldigvis andre å velge mellom. Slik sett har en hedning mange fordeler.
Monoteister tror på en gud som er deres store far og skaper og som skal verge dem mot alle farer. Samtidig er denne guden allmektig og lar ikke en spurv falle til jorden uten å ville det. Derfor vrir monoteister enten hodet sitt til det sprenges for å finne ut av dette dilemmaet, eller de kutter ut å tenke og lar problemet vokse og trives uten å bry seg videre med det. Hedninger vet at gudene ikke nødvendigvis er menneskenes venner. De er frie naturkrefter og lar seg ikke styre etter våre ønsker. Husk at de ikke bare er menneskenes guder, de er guder for alle levende vesener, ja for alt i universet, også fiender og rovdyr og storm og uår og alt som vil deg vondt. Kanskje kan en av dem tilfeldigvis vise deg sin gunst en gang, det kalles også å ha flaks. Men du kan ikke stole på dem.
For å skaffe seg gudenes gunst har menneskene tydd til mange forskjellige metoder i tidens løp. Ved forskjellige rituelle handlinger håper de at en eller flere guder skal bli blide på dem og gi dem flaks. Dette kalles også magi, og er vanlig også i monoteistisk dominerte samfunn, hvor idrettsfolk, soldater og andre som har stort behov for flaks setter sin lit til forskjellige magiske ritualer. Ved å sverge lojalitet til en bestemt gud og etterleve det guden står for i tykt og tynt håper mange at denne guden skal være dem nådig. Det kan også være en avdød person, f.eks. en helt som Herakles, en keiser eller en kultfigur som Jesus, Mussolini eller Jim Morrison, eller det kan være en slektning som du respekterer og vil hedre også etter at vedkommende er død og ikke kan gi deg klapp og påskjønnelser lenger. Mange vietnamesiske buddhister har forfedrealtre hvor de dyrker og ærer sine avdøde slektninger. Ta deg gjerne tid til å spørre en vietnameser du kjenner hvordan han eller hun tenker om slektningene på alteret og hva de oppnår ved å dyrke dem.
Troen i seg selv er en særlig form for magi som spiller en stor rolle i de fleste religioner, hvis ikke alle. Det å tro på noe står i motsetning til det å tro noe. En slik tro er sikkerhet, en motsetning til usikkerhet. Og en slik sikkerhet hjelper deg til å ta riktige beslutninger raskt, fordi all usikkerhet, tvil og nøling hemmer eller regelrett kveler den instinktive beslutningsevnen vi har i arv fra våre forfedre i urskogene, som var nødvendig for at de skulle klare seg i det farlige livet de levde. Hvis du tror du kan klare det, klarer du det sikkert. Hvis du ikke tror du klarer det, klarer du det neppe. Det spiller ikke noen rolle hva du tror på, historien er proppfull av eksempler på at profeter for de mest sinnsvake trosretninger tilsynelatende mirakuløst unnslipper attentater fordi de hadde åndsnærværelse nok til å befinne seg på feil sted på riktig tidspunkt, som om en gud eller djevel holdt sin beskyttende hånd over dem. Men det hjelper at det du velger å tro på er sannsynlig, det gjør det rett og slett lettere å tro. Du kan tro på en uovervinnelig gud som er din venn og støtte i alle situasjoner. Fantasien har stor kraft. Men du kan også tro på noe som eksisterer. F.eks. deg selv. Eller hva med Jorda, Sola, universet, kjærligheten, dikterkunsten, blomstene, skogene, fjellene, naturen selv, tordenværet, regnbuen, stormen, stillheten, håpet og den frie vilje? Det er som sagt ikke nødvendig å tro bare på en ting, ta gjerne med alle og flere til.
En hedning har et annet forhold til naturen enn monoteistene. For den som tror på én gud er naturen bare et skinn, noe utvendig, uvesentlig som denne guden har skapt og skalter og valter med som han vil, den troende skal helst konsentrere seg om indre, åndelige verdier og sikte etter å bli som guden selv: fjern og uvirkelig. Dette setter sitt preg på de monoteistiske samfunn, både på godt og vondt. For hedninger er gudene og naturen ett, gudene *er* naturkreftene, de er sol, måne, fjell, elver, trær, havet, jorda, regnet, ilden, kjærligheten og krigen. Alt dette er guder for hedningene, og de respekter og dyrker dem. For hedningene har religionen vokst ut av det miljøet de lever i, den er ikke levert dem av en profet som innbilte seg at han var klokere enn dem. Den er deres egen, utviklet av, med og for dem selv. Og når de sitter ned i en hellig lund og deler et måltid tenker de ikke, eller iallfall ikke bare, på et usynlig åndevesen i en opphøyet himmel, det guddommelige står der rundt dem, grønt og frodig.
De fleste hedninger har også et annet forhold til samvittigheten enn monoteistene. Monoteister har vanligvis en pakt med den ene guden sin som går ut på at de skal følge de reglene som en profet for guden har funnet på, ellers er pakten brutt, og du er en synder, dømt til evig fortapelse, for hvis du mister denne ene guden har du ingen andre å henvende deg til. Disse reglene er gjerne nokså omfattende og kompliserte, slik at det er ganske lett å bli synder, derfor må man løse dette problemet ved å hykle eller for eksempel ved å fantasere om en ekstra gud, en frelser, som kan tilgi syndene dine hvis du angrer og gjenopprette pakten for deg. Som sagt kan også hedninger noen ganger opprette en pakt med en bestemt gud og følge denne i tykt og tynt. Pakten kan gjerne vare hele livet, for en enkelt gud som representerer et aspekt av tilværelsen krever bare at du lar dette aspektet, for eksempel kjærligheten eller dikterkunsten, være bestemmende for livet ditt. Kanskje kan det en gang hende at du eller guden bryter pakten, men du er ikke fortapt for det, for du har jo de andre gudene, foruten at det selvsagt også er mulig for hedninger å gjenopprette en brutt pakt.
Men en hedning kan gjerne leve uten å ha noen pakt med en bestemt gud, for alle gudene eksisterer som naturkrefter og virker inn på tilværelsen enten man hengir seg til dem eller ikke. Hedenske guder krever også at menneskene innretter seg etter dem, fordi de er naturkrefter som innvirker på livet ditt, for eksempel krever stormen at du bygger solide hus, krigen at du skal forsvare deg og kjærligheten at du skal søke en make. Alt dette er nedlagt i deg fra naturens side, du vet det uten å ha lært det. Hvis du slåss, vet du når du skal gi deg, hvis du skriver musikk, vet du hvor den neste tonen skal ligge, hvis noen smiler til deg, smiler du igjen. Det kalles samvittighet, sunn fornuft, spontane reaksjoner eller instinkt, noen ganger kreativitet og fantasi. Det er gudene som taler til oss.
Dessverre har vi i noen tusen år vendt oss bort fra naturen og bygd enorme kulturbyggverk som gjør at den sunne fornuften i mange tilfeller ikke er nok til å gi oss god veiledning gjennom livets viderverdigheter. Derfor har samfunnet utstyrt oss med ekstra veiledning gjennom forskjellige kulturtrekk som føres videre gjennom skrift eller muntlig overlevering. I hedenske religioner er det ofte diktere som setter opp rollemodeller for god oppførsel, som kan brukes når fedrenes eller mødrenes erfaring ikke strekker til. Ofte legges disse i munnen på en eller flere guder, i norrøn religion har vi for eksempel Håvamål, som sies å være Odins tale. Men gudene sier aldri at de vil slutte å være gud for deg hvis du ikke følger rådene, Vinden slutter ikke å blåse, Sola slutter ikke å skinne og Fisken slutter ikke å svømme i havet hvis du skulle komme til å feile en gang. Rådene er bare ment som en hjelp, en veiledning til et godt liv. Men vær litt forsiktig, gudenes tålmodighet er ikke ubegrenset. Du kan gjøre mye som strider mot gudene, mot naturen, mot naturkreftene, du har evner til det, men tro ikke at de ikke kan slå tilbake.
Virkelig utbredte slike hedenske religioner finnes idag bare i Japan og India, med shintoismen og hinduismen, som forøvrig også har avleggere i enkelte andre land. Men mange land har urinnvånere og naturfolk som i mer eller mindre høy grad har tatt vare på naturreligionene sine. Alle står under sterkt press fra organisert misjon både fra kristen og muslimsk side, såvel som fra det moderne teknokratiet, og mange er på vikende front. Forsøk på å revitalisere naturreligionene på steder hvor slike misjonerende religioner mer eller mindre har overtatt gjøres ofte med risiko for liv og helbred. Det er viktig å vise solidaritet overfor folk som kjemper for sin åndelige egenart på denne måten. Brorskapet med andre hedninger, enten de dyrker stammeguder i Afrika eller Polynesia, brenner røkelse i indiske eller japanske templer eller danser rundt totempæler i Amerika bør derfor være en selvfølge for en ekte hedning.
Mange folkeslag har tapt sin egen hedendom og regnes for kristne, muslimske eller medlemmer av en eller annen av de andre verdensreligionene. Noen steder er restene etter den hedenske livsstilen få og svake, andre steder er det mye igjen som øver en sterk innflytelse over livet til menneskene. Uansett har det skjedd et kulturtap, og mange er interessert i å arbeide for å gjenopprette hedenskapet, rekonstruere det som er tapt og bevare, styrke og videreutvikle de eksisterende tradisjonene. Det finnes grupper idag som dyrker de nordiske æsene, det finnes grupper som prøver å uteske de keltiske druidenes hemmeligheter, det finnes grupper som dyrker de gamle greske og egyptiske guder. Rekonstruktivt hedenskap kalles gjerne paganisme, men de som praktiserer dem mener at paganisme betyr at man *prøver* å være hedninger, men ikke egentlig er det. Sett fra utsiden kan det virke som dette er en nokså bra beskrivelse av mange av de nyhedenske gruppene. Men mange arbeider seriøst med det hedenske alternativet, og med litt hjelp fra DEG er det kanskje sjanser for at de kan vinne tilbake det vi har tapt.
Noen norske hedenske linker:
Åsatrofellesskapet Bifrost: http://www.bifrost.no/
Åsatrofellesskapet Forn Sed: http://www.forn-sed.no/
Nordisk Paganistforbund: http://pagan.fotspor.net/
Her er en artikkel om forholdet
til døden i norrøn hedensk tradisjon.
Hellensk neopaganisme: http://www.cs.utk.edu/~mclennan/BA/HNP.html
Hinduismen i dag: http://www.hinduism-today.com/
En innføring i druidismen: http://cti.itc.virginia.edu/~jkh8x/soc257/nrms/drud.html
Neodruidistisk tolkning: http://groups.msn.com/CromansGrove/whatisdruidism.msnw
Norsk Wicca: http://www.eutopia.no/Heksekunst.htm